Hvordan taklet Norge pandemien? Her er folkets dom

14 hours ago 6

Folk var splittet i hvordan de så på tiltakene, forteller forskningsleder Are Vegard Haug.

En studie viser nå hvordan nordmenn vurderte de norske covid-tiltakene. Her er statsminister Erna Solberg (t.h.) og helseminister Bent Høie (i midten) sammen med direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog 12. mars 2020 – dagen de la fram de første nasjonale tiltakene. (Foto: Heiko Junge / NTB)

– Vi må være forberedt på at vi i dag kommer med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid i Norge.

Det sa daværende statsminister Erna Solberg 12. mars for fem år siden.

De første nasjonale tiltakene mot covid-19 ble innført denne dagen.

Verden ble tatt på sengen av pandemien som skulle prege hverdagen i to år.

Nå viser en studie hvordan nordmenn vurderte myndighetenes håndtering av krisen.

Helseminister Bent Høie (H) grep inn da statsminister Erna Solberg (H) skulle til å håndhilse på direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, på pressekonferansen om de nasjonale koronatiltakene 12. mars 2020.

Are Vegard Haug fra Oslo MET er prosjektleder på forskningsprosjektet POLYGOV.

Sammenligner med andre land i Norden

– Norge håndterte pandemien bra, men det er mange unntak, sier prosjektleder og forsker Are Vegard Haug ved NOVA på Oslo MET.

Forskere fra fem nordiske land har studert hvordan kommunene i disse landene taklet pandemien. Målet var å finne forskjellene.

Funnene er presentert i boken Crisis Management, Governance and COVID-19 - Pandemic Policy and Local Government in the Nordic Countries.

Vedtok 800 lokale forskrifter

I studien POLYGOV kommer det frem at kommunene i Norge hadde beredskapsplaner, men at de hadde begrenset verdi for pandemien.

Derfor måtte det innføres nye tiltak og lokale forskrifter for å håndtere situasjonen.

– Norge er det eneste landet hvor kommunene har lov til å gå lenger enn de statlige reglene, forklarer Haug.

– Under pandemien vedtok kommunene over 800 lokale forskrifter som hovedsakelig var nedstengninger.

Sverige ble hardest rammet

Samlet sett viser studien at kommunene i Norge evnet å håndtere krisen, men at beredskapsplanene deres hadde svakheter.

Studien peker på Sverige som det nordiske landet som ble hardest rammet av pandemien.

Danmark kommer som nummer to, mens Finland, Island og Norge ble mindre rammet.

– Sverige regulerte svakere, med mye anbefalinger og mindre pålegg enn blant annet Norge, sier Haug.

Sverige hadde flest covid-relaterte sykehusinnleggelser per innbygger og de høyeste dødstallene.

I Sverige og Danmark var alle kommuner berørt av viruset mellom 2020 og 2021, mens Norge og Finland hadde flere uten registrerte smittede.

Legevakten i Stavanger 12. mars 2020. Det var satt opp telt utenfor der folk kunne teste seg for covid-viruset.

Rema 1000 på Bekkestua i Bærum med tomme hyller 12. mars 2020. Matvaregigantene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen gikk sammen ut og oppfordret til å stanse det de kalte unødvendig hamstring av mat.

Dette er de 17 tiltakene forskerne spurte om

1. Oppfordring om én meters avstand.

2. Oppfordring om vaksine.

3. Restriksjoner for reising inn og ut av Norge

4. Åpne barnehager og skoler for barn med foreldre som har avgjørende oppgaver for at samfunnet skal fungere under krisen.

5. Oppfordring om munnbind.

6. Redusere sosial omgang.

7. Begrenset antall deltakere på offentlige arrangementer.

8. Påbud om hjemmekontor.

9. Forbud mot å besøke eldrehjem.

10. Unngå kollektiv transport.

11. Kompensasjon til bedrifter for økonomisk tap på grunn av covid-tiltak.

12. Forbud om alkoholservering.

13. Hjemmeskole.

14. Begrenset antall gjester i hjemmet.

15. Restriksjoner for fritidsaktiviteter.

16. Stengte barnehager.

17. Hytteforbud.

Ikke riktig at befolkningen aksepterte tiltakene

Haug mener at inntrykket av at innbyggerne aksepterte tiltakene og regelverket under pandemien, ikke stemmer.

– Vi ser en splitting i hvordan folk så på tiltakene, forteller han.

For å vurdere i hvilken grad folket oppfattet tiltakene som rimelige, lagde forskningsgruppen en spørreundersøkelse.

I 2022 svarte omtrent 1.200 personer fra hvert av landene på spørsmål om hvordan de stilte seg til 17 av de iverksatte tiltakene i deres land.

Deretter analyserte og sammenlignet forskningsgruppen svarene.

Omstridt hytteforbud

I studien kommer det frem at nesten 80 prosent av nordmennene mente oppfordringen om vaksine og én meters avstand var rimelig.

Tiltakene om reising inn og ut av landet, bruk av munnbind og redusert sosial omgang ble også godt tatt imot.

– Tiltaket som var mest omstridt, var hytteforbudet, sier Haug.

I alle de nordiske landene som hadde hytteforbud mente under 60 prosent av de som svarte, at det var et rimelig tiltak.

Desentraliseringen ble truet

I de nordiske landene er desentralisering av avgjørelser et viktig prinsipp. Det vil si å flytte ansvar fra staten til fylker og kommuner, for å tilpasse løsninger etter lokale behov.

– Under pandemien var det lite opprør og protester mot demokratiet i Norge, til tross for at staten fratok noe av autonomien i kommunene, forklarer Haug.

Sverige var det nordiske landet som beholdt mest autonomi, altså selvstyre, i kommunene.

Men det var altså svenskene som fikk de største helsekonsekvensene.

Camilla Stoltenberg var direktør for Folkehelseinstituttet fra 2012 til 2023.

Bedre forberedt

Forskerne ser at borgernes tillit til de offentlige institusjonene holdt seg på et høyt nivå i alle de nordiske landene under pandemien.

Også her skiller Sverige seg ut fra de andre landene med noe lavere tillitsnivå.

– I Norge ser vi at folket hadde mest tillit til nødetatene og Folkehelseinstituttet, mens tilliten til håndtering av eldre og skolevesenet var noe lavere, sier Haug.

De nordiske landene håndterte pandemien på ulikt vis, men er alle én erfaring klokere. Sånn sett burde vi være bedre forberedt til en eventuell neste gang.

– Min vurdering er at vi er bedre forberedt på en eventuell krise, mener Haug.

Han forklarer at ordet pandemi så vidt var omtalt i beredskapsplanene før 2020. I dag har det et eget kapittel.

– Vi har lært å håndtere ordinære tjenester og kriseberedskap samtidig, sier han.