Hvordan påvirke Nobel?

Mellom 10–15 forsøk på å påvirke Nobelkomiteen hvert eneste år, anslo tidligere direktør i Nobelinstituttet, Geir Lundestad. Det har neppe blitt færre.

Torbjørn Røe Isaksen

Politisk redaktør

Nobelkomiteen samlet på møterommet i Nobelinstituttet. F.v.: Komitémedlem Anne Enger, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den norske Nobelkomite Kristian Berg Harpviken, komitémedlem Gry Larsen, komitémedlem Kristin Clemet, nestleder Asle Toje og komitéleder Jørgen Watne Frydnes. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

At Donald Trump mener han burde fått verdens mest prestisjetunge pris, har han gjentatt til det kjedsommelige. I Epstein-dokumentene antydes det at også en av verdens rikeste menn, Bill Gates, var interessert i prisen. I dokumentene omtales Thorbjørn Jagland, som løy til komiteen og offentligheten om sin kontakt med Epstein, som «The Nobel big shot».

Komitémedlem Asle Toje blir også omtalt i forbindelse med Nobelprisen i ulike meldinger mellom Terje Rød-Larsen, Jeffrey Epstein og Steve Bannon, Trumps tidligere sjefstrateg.

Toje har understreket at han aldri selv har møtt Epstein. Han er heller ikke deltager i noen av meldingstrådene.

Hvordan kunne et forsøk på å påvirke Nobelkomiteen se ut?

I 2016 kom en bok som hevdet å vise frem oppskriften.

I «Jakten på Nobels fredspris» fortalte tidligere etterretningsagent Kim Ki-sam om hvordan Sør Korea satte i gang en omfattende påvirkningsoperasjon. Målet var at president Kim Dae-jung skulle få Nobels fredspris for sin «solskinnspolitikk» overfor Nord Korea.

Det var ikke dyre gaver eller penger i konvolutter, men et systematisk arbeid for å kultivere sentrale medlemmer i komiteen. Ifølge boken rettet de seg særlig inn mot komitémedlem Gunnar Stålsett og direktøren på Nobelinstituttet, Geir Lundestad, skrev NRK. Lundestad døde i 2023.

De to fikk invitasjoner og oppmerksomhet, og ble invitert til middager i ambassaden. Gunnar Stålsett og ektefellen var dessuten i Sør Korea hvor de fikk Vip-behandling og en audiens hos presidenten, som altså siklet etter prisen.

VANT. President Kim Dae-jung og komitéleder Gunnar Berge da førstnevnte fikk fredsprisen i 2000. Foto: Lise Åserud / AP / NTB

10. desember 2000 ble kampanjen kronet med seier. Kim Dae-jung fikk Nobels fredspris.

Påvirkningsoperasjonen var «myk». Den handlet om å bygge kontakter, spre det gode budskapet og «massere» de riktige personene – litt som lobbyister gjør når de vil få politikere på gli. Mange av settingene var uformelle, middagene dreide seg om samtale og «informasjon». Reisen til Sør Korea var knyttet til en konferanse Stålsett skulle tale på.

For øvrig understreket både Stålsett og Lundestad da de fikk vite om operasjonen, at ingen av disse tingene hadde påvirket tildelingen.

Den norske tilliten har begrensninger, det får vi understreket gang på gang. At vi jevnt over stoler på hverandre, betyr ikke at vi klarer oss uten etterprøvbare regler og åpenhet.

Det er for eksempel bra at komitémedlem Asle Toje svarer E24 om sine reiser til innsettelsen av Donald Trump, til Venezuela og til Russlands svar på Davos, Valdai-konferansen (i 2019). Toje sier at han selv betalte for Washington DC, mens Venezuela ble betalt av den norske stiftelsen Noref. Han møtte ingen representanter for fjorårets fredsprisvinner Maria Machado. Reisen til Russland mener han å huske ble betalt av arrangøren.

Men det burde ikke være slik at pressen må spørre og et komitémedlem velge å svare, for å få innsikt i dette. Nå vil det trolig endres.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Det er masse folk som er interessert i Nobels fredspris, enten på vegne av seg selv eller andre, sa direktør Kristian Berg Harpviken ved Nobelinstituttet nylig til E24.

– Vi har ikke en skriftlig liste. Vi har en klar mental liste over ganske mange kandidater som en til enhver tid lobber for, eller som det blir lobbet for at skal vinne Nobels fredspris, sa Harpviken, som understreket at «den lista har vi fordi at da må vi være ekstra på alerten».

En mental liste er langt bedre enn ingen liste, men virker allikevel noe utilstrekkelig.

Nobelkomiteen har varslet at de skal få en ny praksis for åpenhet. Medlemmenes verv og økonomiske interesser skal legges frem hvert år. Det er bra.

Men med tanke på skyggen Jagland-saken kaster over komiteen og instituttet – som attpåtil sier de har funnet ting i arkivene som kan være av interesse for Økokrim – bør de gå et steg lenger og åpne for innsikt i tidligere gaver og reiser også.

Asle Toje er spaltist i E24 og får betalt for bidragene.