Hvordan leve med måker som bråker?

Krykkje (Rissa tridactyla)

Rødlistetatus: Sterkt truet – EN

Beskrivelse: En liten måkeart med sølvgrå rygg, gult nebb uten rød flekk, svarte bein og vingespisser. Veier mellom 380 og 480 gram.

Urban hekkebiologi: Hekker i kolonier på hyller i vertikale vegger eller på skråtak. Legger normalt to til tre egg i mai. Overvintrer i havet mellom Newfoundland og Grønland, på andre siden av Nord-Atlanteren.

Urban utbredelse: Er mer vanlig i byer og tettsteder i nord der den kan bli tallrik. Det er derimot få urbane krykkjer sør for Ålesund. Unntaket er en liten koloni i Skudeneshavn i Rogaland.

Utfordring knyttet til urbanisering: Hekkende krykkjer i byer og tettsteder kan ha et intenst lydnivå. Ubehagelig lukt og synsinntrykk i forbindelse med avføring under og ved reirplass, samt kostnader til rengjøring av bygg og fortau, i tillegg til skader på bygninger på grunn av alkalisk avføring, er vanlige utfordringer.

Fiskemåke (Larus canus)

Rødlistestatus: Sårbar – VU

Beskrivelse: En liten måkeart med sølvgrå rygg, helt gult nebb, gule eller grønngule bein, med flere hvite felter på de svarte vingespissene. Veier mellom 350 og 440 gram.

Hekkebiologi: Hekker på flate eller skrå hustak, samt på bakken, både i koloni, men også enkeltvis. Noen hekker også i kvistreir i hager eller i hekkekasser. Legger to til tre egg i mai og juni. Trekker til Vestlandet og sørover, noen helt til Portugal for å overvintre. Andre overvintrer også i Sør-Norge, men i lave antall.

Urban utbredelse: Er jevnt fordelt i byer langs hele kysten.

Utfordring knyttet til urbanisering: Fiskemåker lager mye lyd i hekkeperioden og kan oppleves nærgående ettersom foreldre stuper mot inntrengere som kommer nært reir eller unger. Selvstendige ungfugler og voksne er relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet. Tellinger viser at en større andel nå hekker i urbane områder enn tidligere.

Gråmåke (Larus argentatus)

Rødlistestatus: Sårbar – VU 

Beskrivelse: Gråmåker har sølvgrå rygg, rød flekk på undernebbet, blekrosa bein og flere hvite felt på de svarte vingespissene. Veier mellom 860 og 1.140 gram.

Hekkebiologi: Hekker på øyer i saltvann, men finnes også hekkende ved ferskvann, samt på flate hustak. Kolonihekker, men kan også hekke enkeltvis. Koloniene kan variere i størrelse fra noen få til flere tusen par. Legger ett til tre egg fra april til ut mai. Overvintrer gjerne i byen hele året, men enkelte individer kan trekke vekk i vintermånedene, særlig fra nordlige bestander.

Urban utbredelse: Er jevnt fordelt i byer langs hele kysten.

Utfordring knyttet til urbanisering: Lavere støynivå enn fiskemåke og krykkje, men voksne fugler reagerer med varselskrik og stuping mot inntrengere som kommer for nært reir eller unger. Selvstendige ungfugler og voksne er relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet.

Sildemåke (Larus fuscus)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: En stor måke med mørkegrå eller svart rygg, gule bein, rød flekk på undernebbet og kun noe få hvite felter på de svarte vingespissene. Veier mellom 660 og 860 gram.

Hekkebiologi: Hekkebiologi ligner gråmåkene, men begynner hekkesesongen litt senere. Hekker gjerne sammen med gråmåke. Overvintrer fra Middelhavsområdene til kysten av Vest- og Sør-Afrika, men noen individer overvintrer så langt nord som Spania.

Urban utbredelse: Er vanlig å finne i byer i Sør-Norge men er mindre urbane i nord.

Utfordring knyttet til urbanisering: Lavere støynivå enn fiskemåke, men blir egg eller unger truet vil voksne fugler reagere med varselskrik og i noen tilfeller stupe mot inntrengeren. Selvstendige ungfugler og voksne kan bli relativt pågående i søk etter mat i bymiljøet.

Svartbak (Larus marinus)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: Svartbaken er verdens største måke, har svart rygg, rød flekk på undernebbet, blekrosa bein og svarte vingespisser med flere hvite felter. Svartbaken veier mellom 1.360 og 1.800 gram.

Hekkebiologi: Den legger normalt to til tre egg på bakken fra april og ut mai. Svartbakene er stort sett trekkfugler og overvintrer gjerne rundt Nordsjøen. Ofte er det svartbak som hekker i nord som trekker sørover, mens som overvintrer i Nord-Norge gjerne kommer trekkende fra Russland.

Urban utbredelse: Svartbaken er forholdsvis uvanlig i urbant miljø, og hekker kun unntaksvis på bygninger. Befinner seg i kystbyer både i og utenfor hekkesesongen, men er generelt sjeldnere å se i urbane strøk.

Utfordring knyttet til urbanisering: Sammenlignet med de andre store måkene har svartbaken i liten grad startet å hekke i det urbane miljøet. Derfor ingen nevneverdige utfordringer.

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus)

Rødlistetatus: Kritisk truet – CR

Beskrivelse: Hettemåke er den minste måkearten som hekker i urbane miljøer, har sjokoladebrun hette på sommeren, sølvgrå rygg, rødt nebb og røde bein. Veier rundt 300 gram.

Hekkebiologi: Hekker som regel i tette kolonier i nærheten av ferskvann, eller i skjærgården på mindre øyer og skjær. Legger to til tre egg på bakken i mai.

Urban utbredelse: Hettemåka hekker forholdsvis sjeldent i urbane områder, men det hekker blant annet noen få par på hustak i Drammen, i Hamar og i Trondheim.

Utfordring knyttet til urbanisering: Utfordringene er foreløpig lite kjent.

Rødnebbterne (Sterna paradisaea)

Rødlistetatus: Livskraftig – LC

Beskrivelse: Rødnebbterna har et helrødt nebb. Nebb og føtter er litt kortere enn makrellternas. Den veier mellom 90 og 140 gram.

Hekkebiologi: Hekker gjerne i samme koloni som makrellterna. De legger to til tre egg i reir på bakken.

Urban utbredelse: Har hittil kun vært observert hekkende i fire norske byer, Vardø i Finnmark, Finnsnes i Troms, Andenes i Nordland og Lillestrøm i Akershus. På Finnsnes for eksempel har noen hundretalls terner etablert seg i kolonier på bygninger, samt på en havnebrygge og nær et sentrumsnært vann.

Utfordring knyttet til urbanisering: Ternene er svært aggressive når de forsvarer egg og unger. Voksne fugler reagerer med å stupe mot, hakke på og legge igjen avføring på inntrengere.

Makrellterne (Sterna hirundo)

Rødlistestatus: Sterkt truet – EN

Beskrivelse: Har rødt nebb med mørk nebbspiss. Den har et noe større nebb og lengre føtter enn rødnebbterna. Vekten varierer mellom 90 og 140 gram.

Hekkebiologi: Hekker ofte i kolonier sammen med rødnebbterna, og legger også to til tre egg i reir på bakken.

Urban utbredelse: I likhet med rødnebbterne har den hittil kun vært observert hekkende i fire norske byer, Vardø i Finnmark, Finnsnes i Troms, Andenes i Nordland og Lillestrøm i Akershus. 

Utfordring knyttet til urbanisering: Ternene er svært aggressive når de forsvarer egg og unger. Voksne fugler reagerer med å stupe mot, hakke på og legge igjen avføring på inntrengere.