Hvordan forstår unge grensene mellom frivillig sex og overgrep?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

«Seksuelle overtramp oppstår på grunn av misforståelser». Dette svarer ungdom i en ny studie. De reflekterer også over hvem som har ansvaret når misforståelsene oppstår.

I forskningsprosjektet diskuterte ungdommene som deltok en kortfilm om en seksuell situasjon på en skolefest mellom en jente og en gutt. (Foto: Unsplash)

Seksuell vold er både et ungdomsproblem og et kjønnsrelatert problem. 

Ungdomstiden preges av seksuell utforsking, usikkerhet og press for alle, men det er unge kvinner som er mest utsatt for seksuelle krenkelser og unge menn som er mest i risiko for å krenke noen.

Hvis man skal forebygge seksuelle krenkelser, er det sentralt å vite hva som ligger i ungdommenes forståelse av ansvar for seksuelle krenkelser, mener forskerne Hannah Helseth og Carolina Överlien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Det er jo noe som alle egentlig er imot, men som likevel er veldig utbredt. Derfor har de undersøkt hvordan unge selv forstår grensene mellom sex og overgrep.

Bare et fåtall plasserer ansvaret hos gutten

Sammen med kollegaen, viser Hannah Helseth at «misforståelse» ikke er en nøytral forklaring. (Foto: NKVTS)

– Vi bygget studien på fokusgruppeintervjuer med 63 ungdommer i alderen 16–20 år. Litt over halvparten av deltakerne var unge kvinner, og resten unge menn, og de kom fra ulike deler av Norge og har ulik sosial bakgrunn, forklarer Helseth.

Ungdommene diskuterte en kortfilm om en seksuell situasjon på en skolefest mellom en jente og en gutt. 

Filmen ender med sex på et toalett hvor gutten ikke tar hensyn til jentas utrykk for motvilje. Jenta føler seg krenket, men bruker ikke selv ordet voldtekt.

– Et gjennomgående funn er hvor enige ungdommene er. Nesten alle beskriver hendelsen som et resultat av misforståelser. Noen mente hun ikke var tydelig nok. Andre pekte på at han ikke spurte direkte. Flere trakk også frem alkohol, forventninger og kjønnsforskjeller i kommunikasjon, sier Helseth.

Bare et fåtall, hovedsakelig unge kvinner fra ressurssterke miljøer, plasserer ansvaret tydelig hos gutten som ikke lyttet.

«Misforståelser» er ikke en nøytral forklaring

Sammen med kollegaen, viser Helseth at «misforståelse» ikke er en nøytral forklaring, særlig om man undersøker hvem ungdommene tenker har ansvar for misforståelsen.

Denne forklaringen formes av fire ulike heteroseksuelle kjønnsnormer, mener forskerne.

– Disse normene ligger til grunn for hvordan ungdommene reflekterer rundt hva som skjer i slike hendelser, og brukes ofte uten at ungdommene selv er klar over det, forklarer Helseth.

Den første er patriarkalske normer, der jenta forventes å være portvokter for sex. 

Hvem har egentlig ansvar for hvem?

Her legges ansvaret for misforståelsen på henne: Hun burde sagt tydeligere nei, stoppet fysisk og hun må bære ansvaret for at en ung mann blir seksuelt opphisset.

Den andre normen kaller forskerne seksuell markedstenkning. Her forstås sex som et slags likeverdig bytteforhold, hvor du kun har ansvar for deg selv i transaksjon. 

Det er dermed hennes ansvar å påse at hun ikke blir krenka, men det er også hans ansvar at han ikke krenker.

Eller som ungdommene sier det: Hun burde vært tydeligere og han burde spurt.

– I denne forståelsen finnes det verken maktforskjeller eller en omtanke for hverandre i den seksuelle situasjonen. Ansvaret for misforståelsen blir likt fordelt, sier Helseth.

Ambivalens betyr også stopp

Den tredje normen bygger på seksuell likhet og baserer seg også på en omsorgsetikk. 

Her vektlegges det å lytte, tolke kroppsspråk og ta ansvar for den andres behov. I denne forståelsen handler det ikke bare om å få et nei eller ja, men hvordan den andre har det. 

Ambivalens og usikkerhet skal også tolkes som «stopp».

– Når ungdom bruker ord som «å lytte» fremfor «å få et ja», er det denne normen som er i spill. Ansvaret for den seksuelle krenkelsen legges på den som krenker, fortsetter Helseth.

Den fjerde normen er forførende maskulinitet. Her kombineres tradisjonelle maskuline idealer med forståelser om samtykke. 

Her kritiseres den unge mannen som krenker for å være en dårlig elsker og for umoden til å ha sex.

Slik som en ung mann i studien formulerte det: «Hvis du ikke forstår det skal du ikke bruke pikken din til noe annet enn å pisse med.» 

Det han sikter til her, er at menn må forstå om en dame vil eller ikke, mener forskerne. De manglende evnene til å lese signaler forstås som hans feil.

Det kan være like viktig å lytte som å spørre

Selv om studien viser noen forskjeller i hvordan ungdom fra ulike sosiale miljøer tenker, så er likevel likhetene mellom dem slående. 

Nesten alle ungdommene snakker om ord – som «ja», «nei» og «stopp» – som det viktigste beviset på samtykke. 

Kroppsspråk og følelsesmessige signaler anerkjennes, men får mindre tyngde. 

Dette gjør at ansvar lett blir uklart i situasjoner hvor unge mennesker er usikre på hva de vil, og hva som blir konsekvensene hvis de sier nei, forklarer Helseth.

Det å rope nei eller stopp er ikke alltid tilgjengelig i situasjonen.

– Forebygging av seksuelle krenkelser krever mer enn å lære unge å be om samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam, forventninger og makt, og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å spørre, sierHelseth.

Referanse:

Hannah Helseth mfl.: A Matter of Miscommunication: Young People’s Understandings of Rape, Sex and What Lies In-Between. YOUNG, 2025. Doi.org/10.1177/11033088251323427.