Hvor viktig er Bibelen i populær­kulturen?

De siste sju årene har 1.640 nye filmer blitt vist på norske kinoer. De ble grundig markedsført gjennom trailere, filmplakater, reklamer og intervjuer med skuespillerne og regissør. Beskrivelse av filmen ble sendt til media, kinoer og nettsider om film.

Dette promoteringsmaterialet har Annette Gjerde-Hansen har forsket på – for hver eneste av de 1.640 filmene.

– Jeg valgte å se på markedsføringen av filmene. Den når jo langt flere enn selve filmen, sier hun.

Gjerde-Hansen lette etter referanser til Bibelen.

Resultatet overrasket henne. 

Bare 3,6 prosent av filmene – det vil si 60 filmer - hadde noe som helst fra Bibelen i sin markedsføring, enten det var et kors, en fortelling eller et bilde av Jesus.

Også filmer som har tatt handlingen fra Bibelen, holdt seg unna den tradisjonelle fortellingen. Det gjaldt for eksempel en tegnefilm om Noahs Ark. Der er dyrene hovedpersoner, mens Gud og Noah ikke er med.

Barnefilmen Finny & Leah - den hemmelige øya starter ombord på Noahs ark, men Noah selv er ikke med. Her handler det om dyrene og hvordan de overlever på land. (Foto: Selmer Media)

Det forflater historien, ifølge Helje Kringlebotn Sødal. Hun er professor i kristendomshistorie på Universitetet i Agder.

– Fortellingen om Noahs ark i Bibelen handler om Gud som straffer synd, men redder noen. Hvis du tar vekk Noah og Gud, så er fortellingen blitt flat, nussifisert og sekularisert til det ugjenkjennelige, sier Sødal til forskning.no.

Bibelen appellerer ikke

– Studien min viser hva filmindustrien antar om hva publikum husker fra Bibelen. De velger hvilke bibelhistorier som får leve videre i kulturen – og hvilke som går tapt, sier Gjerde-Hansen.

Hun tar doktorgraden i religion og samfunn ved Universitetet i Oslo og er tilknyttet Høgskulen i Volda.

– Når jeg fant så lite bibelsk innhold, er det nærliggende å tenke at det ikke appellerer til det norske publikummet, sier Gjerde-Hansen til forskning.no.

Dette står i kontrast til det mange forskere har hevdet. De mener at selv om samfunnet har blitt sekularisert, så lever Bibelen godt videre i populærkulturen.

Bibelen er overalt

Dag Endsjø er religionsviter og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. 

Bibelen sitter i språket vårt, i fortellingene våre og i symbolene våre, men ofte uten at folk er klar over det eller kjenner det igjen, mener han.  

– Vi ser kristendommen oftest i kreativ bruk av religiøse myter, symboler og problemstillinger, forklarer Endsjø. 

Det er i film, TV, musikk, ukeblader og videospill de fleste av oss møter religion i hverdagen, mener han.  

Helje Kringlebotn Sødal mener det er lett å undervurdere kristendommens historiske bidrag til kulturen. 

– For den er overveldende. Vi ser det i språket, i kunsten og i navnene våre, sier Sødal til forskning.no. 

For eksempel stammer mer enn 1.000 fornavn fra Bibelen, ifølge Sødal. I fjor var fem av dem, Jakob, Noah, Lukas, Elias og Isak, blant de ti mest brukte guttenavnene.

– Men det er antagelig få som tenker på forfatteren av evangeliet når de kaller barnet Lukas. De synes nok bare at det høres fint ut, sier Sødal.

En av filmene i studien er Praying for Armageddon. Der er Jesus med på filmplakaten - ridende på hvit hest med amerikansk flagg og maskinpistol. (Foto: UpNorth Film)

Harry Potter som frelser?

Det stemmer ikke at Bibelen er overalt, ifølge Gjerde-Hansen, i hvert fall ikke i filmselskapenes markedsføring. 

En forskjell på Gjerde-Hansens forskning og andre studier er metoden.

Mange forskere har sett grundig på enkeltfilmer.

– De har for eksempel tolket Harry Potter som frelser, som en slags Kristus-skikkelse. Når de tolker så bredt, vil de finne mye, sier Gjerde-Hansen.

Hun valgte å telle og kode alt fra Bibelen i markedsføringsmaterialet til alle filmene.

– Da kan jeg ikke tolke noe inn. Derfor fant jeg færre bibelreferanser, sier hun.

Annette Gjerde-Hansen har også sett mange av de 1.640 filmene, selv om det ikke var en del av studien hennes. Hun sitter også i juryer ved filmfestivaler som Berlin og Venezia for filmorganisasjonen Interfilm. (Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)

Ikke plass i Jesus

Korset er det kristne symbolet som oftest ble brukt i markedsføringsmaterialet. Når bibelske figurer dukket opp, var det gjerne fra juleevangeliet, som Maria, Josef, Jesusbarnet og gjeterne.

– Likevel var det sjelden at Bibelens fortelling får en fremtredende plass, sier Gjerde-Hansen.

En av filmene - Julestjernen fra 2017 - handlet om at Jesus blir født. Men Jesus får ikke plass i markedsføringen av filmen.

– Der er det dyrene som vises fram. Jesusbarnet ligger der bare som en lys klump. Selv i en film om Jesus, blir altså Jesus nedprioritert, sier hun.

Ny versjon av Maria

En annen film var Maria Magdalena fra 2019.

– Filmen blir markedsført med Maria som feminist og leder, ikke som prostituert. Jeg har funnet flere eksempler på hvordan populærkulturen skaper nye tolkninger. De bygger på Kirkens tolkning, men utvider med sin egen versjon, sier Gjerde-Hansen.

Hun fant svært lite kontroversielt.

– Noen blir kanskje støtt av at Jesus og Noah ikke får være med i filmene om dem. Men man kan også se på det som et kompliment, at filmskaperne har latt seg inspirere av Bibelens fortellinger til å lage en helt ny fortelling, sier Gjerde-Hansen.

Dag Endsjø ser at Bibelen har mistet tyngde. (Foto: privat)

Lever Bibelen videre?

Hun mener studien hennes kan være en motvekt i diskusjonen om den kristne kulturarvens fortsatte dominans.

– Det er et svært beskjedent og begrenset utvalg av bibelsk materiale som blir brukt og får leve videre, sier Gjerde-Hansen.

Dag Endsjø tror de få bibelreferansene handler om at populærkulturen skal underholde publikum. 

– Da nytter det ikke å bruke de tradisjonelle religiøse dogmene og sannhetene i promotering av film, mener Endsjø. 

Selv om han mener at Bibelen er tilstede i populærkulturen, ser han at den har mistet tyngde. Boka er ikke lenger viktig for kultur og moral. 

Folk kan ikke Bibelen

Helje Kringlebotn Sødal er ikke overrasket over at Gjerde-Hansen fant så få referanser til Bibelen i sin studie. 

– For at slike referanser skal ha noen hensikt, må de jo være forståelige for filmpublikummet. Men dagens ungdom kan knapt regnes for informert om kristendommen, sier Sødal.

Det kan gå et skille rundt år 2000 for de som har lært om Bibelen og de som ikke kjenner til fortellingene og personene derfra.

– Da KRL-faget kom i 1997, var det lister over bibelfortellinger som elevene skulle ha kjennskap til. Men de forsvant. Barn får nå lite bibelkunnskap på skolen. I tillegg har befolkningen blitt stadig mer sekularisert, og færre barn får kjennskap til dette hjemme og på fritidsaktiviteter, sier Sødal.

Dermed blir det mindre interessant for kunstnere, låtskrivere og filmskapere å bruke eller bygge på bibelske motiver, personer og tekster, mener hun. 

For at Bibel-referanser skal ha noen hensikt, må de være forståelige for publikummet, sier Helje Kringlebotn Sødal (Foto: UiA)

Mer bibel framover?

De filmene Annette Gjerde-Hansen fant som brukte Bibelen i markedsføringen, var laget i USA og av mannlige regissører.

– Om vi får filmproduksjon og filmskapere som matcher bedre med det mangfoldige samfunnet, får vi kanskje se flere og andre bibelske fortellinger, symboler og karakterer, sier Gjerde-Hansen.

Helje Kringlebotn Sødal tror det er et oppsving i interessen for Bibelen. 

– Salget er ganske stort. Politikere som Mímir Kristjánsson forteller at han har lest hele Bibelen, og flere hiver seg på. Det kan være vi ser en endring. Kanskje om det om noen år blir gjort en ny studie av filmer fra 2026 til 2030, så vil det være flere Bibel-referanser, spør Sødal.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev