– Hvis tilbakemeldinger bare handler om rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Elever som leser flytende får spørsmål fra læreren som åpner for refleksjon. Elever som strever med lesing, får  mest tilbakemeldinger på de tekniske ferdighetene sine.

Elevene i 2B leser om kampen mellom sola og nordavinden. Lærer Kristin Sunde støtter og veileder, og legger opp til samtale etterpå. (Foto: Elisabeth Rongved)

– Vi kan ikke bare være harde. Vi må være snille også, sier Filip i klasse 2B ved Madlamark skole. 

– Snille og milde, legger medelev Stella til.

Det er lesing på stasjonen denne morgenen, og åtte andreklassinger har sittet på rad og rekke og lest en fortelling om at nordavinden tapte for sola.

Alle har lest samme teksten to og to og fått ulik grad av støtte fra lærer Kristin Sunde avhengig av hvilket nivå de er på. Noen har kommet langt og forstår hele teksten, også litt rare ord som «margin» og «frakk», mens andre fortsatt trenger litt hjelp til avkodingen.

Karianne Megard Grønli har forsket på hvordan lærere møter elever når de lærer å lese. (Foto: UiS)

Uansett hvor de er i leseutviklingen sin, er alle allikevel nå med på samtalen om hva denne teksten handla om og kan bety, stødig ledet av læreren.

Ny kunnskap om tilbakemeldinger til elevene

Denne samtalen etter at elevene har lest, er en viktig del av å gi tilbakemelding, sier forsker Karianne Megard Grønli.

En studie hun har gjort sammen med kolleger ved Nasjonalt lesesenter, viser imidlertid at ikke alle elever får anledning til å engasjere seg i innholdet i det de leser – særlig ikke elever som strever.

– Elever som strever med lesing, får i stor grad tekniske tilbakemeldinger, som uttale og avkoding. Dette gjør at de får mindre tid til å snakke om innholdet, hva de liker med lesingen sin og hva som interesserer dem i teksten. Elever som leser flytende, får imidlertid oftere tilbakemeldinger som oppfordrer til kritisk tenking og refleksjon. Dette er viktig for at elevene skal bli engasjerte i det de leser, sier hun.

I studien har forskerne systematisk undersøkt hvordan tilbakemeldinger fungerer i leseopplæringen. Grønli har analysert 52 tidligere studier som ser på hva lærere sier til elevene når de leser høyt. 

Dette er et område som tidligere har fått lite oppmerksomhet til tross for at tilbakemeldinger generelt er godt forsket på. 

– Denne studien gir derfor et unikt overblikk over hvordan lærere møter elevene når de lærer å lese, sier Grønli.

En øyeåpner for leseopplæringen

Grønli har selv vært lærer på barneskolen i mange år og jobbet som lese- og skriverådgiver i Nordre Follo. Som lærer har hun selv hørt mange førsteklassinger lese og gitt hundrevis av tilbakemeldinger på elevenes lesing.

Det hun nå har funnet ut, bekrefter et mønster mange lærere kanskje kjenner igjen, men som tidligere ikke har vært dokumentert på denne måten, tror hun. 

– For oss lærere er også det å gi tilbakemeldinger til elevene nærmest en ryggmargsrefleks. Derfor er denne studien en øyeåpner for hvordan tilbakemeldinger påvirker elevers leseutvikling. 

Den formelle beskrivelsen av tilbakemeldinger er «all informasjon knyttet til lesingen eleven kan bruke til å bli bedre lesere». Grønli forteller at hun hadde nok en tanke om at det handlet mye om å vurdere rett og galt. Hun forklarer:

– Vi lærere har nok en tendens til å legge mye vekt på den tekniske delen. «Der må du trekke sammen k og j-lydene», «dette er et punktum, så her må du stoppe» – sånne ting kommer lett for oss. Denne studien viser at vi trenger en økt bevissthet om at alle elever også må få tilbakemeldinger som gir rom å forstå, tenke og snakke om det de liker.

Tilbakemeldinger er alt elevene kan bruke til å utvikle seg

Men hvorfor er tilbakemeldingene så viktige?

– For at fem-, seks- og syvåringene skal få en positiv opplevelse av å lese, at de skal føle at de mestrer og få lyst til å lese mer, er det viktig hvordan vi møter dem i leseopplæringen, sier Grønli.

Samtidig har hun vært opptatt av å lage en god stemning i lesesituasjonen.

– Jeg har veldig ofte sagt ting som «bra jobba», «flott lest», «fortsett sånn!». Jeg har lagt vekt på å anerkjenne elevene, av å skryte av dem. Det tror jeg gjelder nesten alle lærere.

Denne studien viser hvordan tilbakemeldinger virker og hvordan elevene bruker dem for å utvikle seg videre.

– Gode tilbakemeldinger gjør elevene aktive i egen leseutvikling. I stedet for å bare si til eleven hva som er riktig eller galt når dere jobber med avkoding, kan du spørre: «Hvilket ord var vanskelig å lese?», eller «hvorfor var det vanskelig?». Eller når en elev retter seg selv, kan du si: «Så bra du prøvde på nytt! Hva gjorde du for å få det til?», foreslår Grønli.

 – Slike tilbakemeldinger gir elevene mulighet til å forstå hvordan de kan påvirke sin egen leseutvikling og hjelper dem å se seg selv som trygge og selvstendige lesere.

Elevene forstår hvordan de kan påvirke sin egen utvikling

Hvis tilbakemeldinger bare blir vurderinger av rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring i stedet for aktive deltakere i sin egen utvikling, mener Grønli.

– Derfor må vi bevisst innta rollen som nysgjerrige entusiaster i stedet for dommere når elevene leser – stille spørsmål, undre oss sammen med dem og hjelpe dem med å utforske både teksten og sin egen leseprosess. Lytt til hva de sier, still spørsmål og vær nysgjerrig på din egen tilbakemeldingspraksis, er hennes råd.

Også lærer Kristin Sunde ved Madlamark skole kjenner igjen mønsteret i funnene.

– De tekniske tilbakemeldingene er viktige. Elevene må jo kunne avkode hvis de skal kunne forstå hva de leser. Men nettopp derfor er det så viktig at alle elevene får gode tekster om tema som engasjerer dem og der det er noe å diskutere, sier den erfarne læreren.

– Hvis vi velger tekster som ikke er særlig interessante, bare for at elevene skal trene på den tekniske lesingen, kommer vi ikke i posisjon til å ha interessante samtaler, sier hun.

– Og så handler det om å finne en balanse mellom å gi tekniske tilbakemeldinger og snakke om innholdet.

Referanse:

Karianne Megard Grønli mfl.: Feedback Practices on Young Students’ Oral Reading: A Systematic Review. Review of Educational Research, 2025.  Doi.org/10.3102/00346543241306070