Hvilket samfunn vil vi ha?

Shazia Majids kommentar om utestenging, press og rangering på Ullern videregående skole, har med rette fått mange til å reagere. Spesielt bekymrede foreldre sier de nå skal ta en alvorsprat med ungdommene sine.

Jeg er også bekymret. For når jeg snakker med elever og lærere, er min opplevelse at denne kulturen ikke begrenser seg til én skole eller ett miljø.

Et annet ferskt eksempel, er foreldre ved Munkerud skole som forteller til Aftenposten at A-, B- og C-grupperingene fra russetradisjonen, og har forplantet seg helt ned mot de øvre trinnene på barneskolen.

Majid tar opp en samfunnsutvikling vi har vært tydelige på må tas på alvor. Med konkrete tiltak.

Jeg er blitt møtt med tilløp av latter og hoderisting fra høyresiden når jeg har forsøkt å legge til rette for forbud – der dette skjer – mot at kommersielle aktører kan presse russegruppegensere på unge og stimulere barn til ekstreme klikkdannelser i skolen.

Vi ser at grupperinger med uniformering – basert på utseende, økonomi og seksuell aktivitet – har fått vokse i skolen, uten at noen voksne tar tak.

RAPPORT FRA ULLERN: – Jeg er bekymret. Når jeg snakker med elever og lærere, er min opplevelse at denne kulturen ikke begrenser seg til én skole eller ett miljø, skriver kunnskapsministeren. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

Den norske fellesskolen hvor vi møtes på tvers av bakgrunn og interesser er Norges fremste konkurransefortrinn som samfunn. Fordi den skaper nødvendig tillit til hverandre – på tvers av forskjellene mellom oss.

Selvfølgelig er det ikke noe nytt at ungdom er i grupper, både på skole og i fritiden.

Men det som er nytt er den enorme uniformeringen og «brandingen» av vennskap, forsterket av sosiale medier. Og med de store pengene involvert – der sterke aktører har interesse av å opprettholde status quo – så låses og begrenses vennskap mellom ungdommene våre.

Vi har ikke råd til å la denne utviklingen fortsette. Der dette er et problem, må vi dessverre forby ekskluderende gruppeuniformering, klistremerker og postere på skolen. Vi må ta tak i russebusskulturen, noe regjeringen er i full gang med.

Vi har selvfølgelig ingen planer om å regulere hva elevene skal ha på seg generelt.

Men uniformering i ekskluderende grupper med logoer og navn på deltakere, klistremerker som klistres på PC’er og bord for å reservere plass i kantine – må kunne tas tak.

Disse tingene kan bare noen få utvalgte velge å bruke. I motsetning til alle andre klær.

UKULTUR? – Vi må ta tak i russebusskulturen, noe regjeringen er i full gang med, skriver Kari Nessa Nordtun. Foto: Helene Mariussen / VG

Dette handler om retten til et trygt og godt skolemiljø for alle, for fellesskapet. Også for dem som ikke vurderes gode nok for en russegruppe. Eller som er kastet ut av en.

Og skolene har et særskilt ansvar for å gripe inn når elevene ikke har det trygt og godt på skolen.

La meg være tydelig – forbud er kun ett av flere grep i kampen for et tryggere og bedre skolemiljø for barna og ungdommene våre. Vi må jobbe bredt og vi må starte tidlig – mye tidligere enn i videregående.

Dette er en tøff kamp mot sterke kommersielle krefter som tjener store penger på økt uniformert gruppedannelse i skolen og utenfor – og mot politiske motstandere.

Men regjeringen og jeg er mer enn klare for å ta den – og hjelpe foreldre og barn. Vi har ikke råd til å la være.

For i det store bildet, handler det om hvilket samfunn vi vil ha.

Vi ser nå en utvikling jeg ikke liker. Mye peker mot at vi som samfunn er i ferd med å bli i overkant individ- og rettighetsfokuserte. Det er mye meg og mitt – og mindre vi og oss. Også i skolen.

Jeg mener mange av oss i for stor grad spør «hva kan fellesskapet gjøre for meg?», i stedet for «hva kan jeg bidra med inn i fellesskapet?».

Tilhørighet og fellesskap – limet - i et samfunn kommer ikke av seg selv. Det er noe vi skaper sammen gjennom bevisste valg hver eneste dag.

Og det må starte i skolen vår.

Hør mer i VGs podkast Giæver & Gjengen