Hvert år tar heten tusenvis av liv: – Jeg sover i parken

2 hours ago 3

En studie publisert i The Lancet viser at 60.000 døde av hete i Europa i 2022.
Sevilla er blant de byene med høyest risiko for heten.
Hjemløse i Sevilla sliter med å finne ly fra varmen, og tiltakene er ofte utilstrekkelige.
Eksperter advarer mot økende dødsfall grunnet global oppvarming.

Heten tar livet av flere tusen mennesker i Europa hvert eneste år. To ekstreme tilfeller var 2003 og 2022. Da døde henholdsvis 70.000 og 60.000 mennesker på kontinentet i heten, ifølge en studie publisert i The Lancet.

I gjennomsnitt, dør rundt 13.000 europeere i heten årlig.

Sevilla i Spania er blant byene med høyest risiko for heterelaterte dødsfall i Europa, ifølge Spanias nasjonale senter for epidemiologi (MoMo).

I Sevilla har myndighetene gjort noen tiltak. I populære handlegater i sentrum er det hengt opp seilduker mellom takene som gir en viss solskjerming.

– Sevilla er en gammel by med smale gater flere steder, og sommerhete er ikke et nytt fenomen. Jeg tror gatene er smale for at bygningene skal gi solskjerming, sier fysiker José María Martín Olalla til VG.

Men man unnslipper ikke heten i Europas stekepanne. VGs reportere så flere skjermer som viste temperaturer som bikket 40 grader i løpet av helgen. Skyggen fra seilduker og de smale gatene gir begrenset ly.

Hjemløse sover i skyggen under døgnets varmeste timer. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Det var også hjemløse mennesker flere steder i byen. De søkte tilflukt i skyggen fra trær i parkene, lå i smale skygger utenfor butikker og fant ly i nedkjølte offentlige bygg.

– Jeg sover i parken

Inne på togstasjonen Sevilla-Santa Justa sitter Juan bortgjemt i et hjørne og trykker på telefonen. Han er 33 år gammel. Ved siden av seg har han en ryggsekk og to poser med slippers og noen klesplagg i.

Han snakker ikke engelsk, så samtalen går via en oversetterapp på telefonen.

Vi presenterer oss som journalister fra Norge og spør om vi kan stille ham noen spørsmål.

– Er du hjemløs?

Det tar noen sekunder før teksten på skjermen dukker opp på spansk.

– Nei, svarer han først.

– Hvor bor du, da?

Han blir stille i noen sekunder og tenker seg om.

– Jeg sover i parken, sier han og peker mot utgangen til togstasjonen.

Han sier at det er veldig varmt ute nå, og at han sitter inne på togstasjonen for å kjøle seg ned. Der har han tilgang til vann fra vasken på toalettet, strøm til telefonen sin og skygge fra solen. Juan sier at han ikke har venner, og at han pleier å være alene.

Vi spør ham om det finnes steder i byen der folk som ham kan oppholde seg når det er varmt.

– Nei. Men jeg skulle ønske det var det, svarer han.

Ingen konkrete tiltak

Sevilla har et kommunalt mottak for personer og familier i akutt sosial nød, særlig mennesker uten fast bolig. Det heter Centro de Acogida Municipal, eller CAM, og har til sammen 165 overnattingsplasser.

Der kan et begrenset antall få mat, tilgang til dusj, en seng og sosial oppfølging.

Fasaden til mottakssenteret har dette veggmaleriet. Det står: «Vi trenger klemmene deres», eller vi trenger deres støtte og omsorg. Foto: Fredrik Ouren Jostad / VG

Under ekstreme værforhold har Sevilla kommune flere ganger utvidet kapasiteten til senteret midlertidig. For eksempel ble det sommeren 2023 lagt til ekstra plasser i forbindelse med hetebølger.

Men det finnes ingen permanente tiltak i byen som spesifikt tar sikte på å hjelpe de sårbare ut av varmen.

José María Martín Olalla sier at kommunen hadde et forsøksprosjekt der de prøvde å lage klimaherberger rundt omkring i byen.

– Prosjektet ble avsluttet i 2023. Det var ikke aktivt lenge nok til at kommunen fikk gjort noen reelle fremskritt, sier han.

Sammensatte årsaker

Det er komplisert å fastslå antall heterelaterte dødsfall. Det er ytterst få som dør av heteslag – ofte er det hjerte- og karsykdommer eller lignende som blir dødsutfallet.

Forskere bruker derfor epidemiologiske analyser over et gitt tidsrom for å fastslå hvor mange som har mistet livet på grunn av hete.

I ekstreme år er det snakk om flere titusener, bare i Europa.

Kristin Aunan

Forskningsleder for klima og Helse ved Cicero.

– Med kontinuerlig global oppvarming bør man forvente en økning i dødelighet som følge av økende hetebølger i Europa, for å være realistisk. Det er klimagassutslippene som må ned.

Små barn og eldre er særlig utsatte, ifølge forskeren. De har dårligere termoregulering enn unge, friske mennesker. Og Europa har en eldre befolkning.

– Hjemløse utgjør en ekstremt utsatt gruppe, men det er flere som skal være forsiktige, blant annet gravide og personer som har fysiske jobber utendørs.

Hun sier at det er satt inn tiltak for å hjelpe utsatte grupper i varmen i flere byer verden over, deriblant hjemløse. Men også det er komplisert. Hun trekker frem Phoenix i Arizona som et eksempel.

– Der satte de opp såkalte «cooling shelters». Det ble problematisk for hjemløse fordi et kriterium for å komme inn i klimaherbergene var at man måtte være edru. Mange hjemløse sliter også med rusavhengighet.

Likevel sier forskeren at slike tiltak er relativt enkle for myndighetene å iverksette.

– Det kan være biblioteker, svømmehaller og andre offentlige bygg som kan brukes i nødstilfeller.

Read Entire Article