– Hver tid har sin frykt

3 hours ago 3

Kortversjonen

Filosofen Lars Fr. Svendsen mener vi fokuserer for mye på verst tenkelige scenarier fremfor mest sannsynlige.
Å bevare håpet og være aktive kan gjøre frykten mer håndterbar.
Historiker Hans Olav Lahlum sammenligner dagens kriser med tidligere perioder og ser lysere på Norges fremtid.

Er det mye krise i monitor for tiden? Føles det som om verden har gått av hengslene?

Fortvil ikke - eller fortvil gjerne, men VG har snakket med en historiker og en filosof som gjerne vil minne deg på noen ting:

Vi har opplevd kriser tidligere, og kommet oss gjennom dem.
Vær kritisk til egen frykt. Det er ikke sikkert at den gir det rette bildet av virkeligheten.
Vær håpefull. Det gir deg et bedre liv.

– Håp er knyttet til handling. Og handling hindrer deg i å bli paralysert av frykt, sier filosof Lars Fr. H. Svendsen, som har skrevet boken «Håpets filosofi».

– Det er gjennomgående dokumentert at hvis du er håpefull, har du større sjanse til å lykkes med utdanning, yrkesliv, og opplever livet som mer meningsfullt, sier han videre.

De korte ukene etter at Donald Trump kom til makten i USA, har for mange opplevdes som kaotiske:

Trump stanser amerikansk bistand,
fjerner etterretnings- og militærstøtte til Ukraina,
skjeller ut president Zelenskyj for fullsatt rom,
starter tollkrig med Canada, Mexico, Kina og muligens,
– og snart starter han kanskje tollkrig mot EU.

Les også: Støre: – Det er nye urolige tider og alvoret er stort

Og da har vi ikke en gang nevnt bråket innenriks i USA, hvor milliardæren Elon Musk har fått vide fullmakter til å kutte i det amerikanske byråkratiet.

Puh.

For den som har ønsket å følge med, har det blitt hektisk.

Siden 20. januar har VG skrevet mer enn 120 saker om Trump. Det har nok bidratt til at mange er blitt redde og er begynt å fylle beredskapslagrene sine, mener Svendsen.

– Vi mennesker tar ikke til oss informasjon nøytralt. Vi legger mye mer vekt på negativ enn poisitiv informasjon. Dette kjenner vi igjen fra hverdagslivet, hvor det er viktig at du bør ha minst fem positive ting å si til din partner for hver ene negative, hvis ikke ryker relasjonen. Vi fester oss mer til negativ informasjon, sier Svendsen.

I tillegg er de fleste av oss elendige i statistikk.

– Vi ser mer på hva som er verst tenkelig enn hva som er mest sansynlig, og har en tendens til å oppfatte det mest dramatiske risikoscenariet som mest troverdig, uavhengig hvor informasjonen kommer fra, sier han.

Den som maler fanden mørkest på veggen, blir med andre ord mest lyttet til.

– Dermed er dårlige nyheter mye bedre nyheter enn gode nyheter. Da er det ikke rart at mange av oss blir bekymret.

Og blir mange av oss redde samtidig, kan det gå dårlig.

– En redd befolkning kan lett bli bytte for en sterk mann som kan presentere seg som det eneste som mellom folket og avgrunnen, sier Svendsen.

Bekymret er han selv også. Til en viss grad er det bra, mener han.

– Å være bekymret betyr at du bryr deg. Så vær bekymret, men hold bekymringene reelle. Når man får litt bedre oversikt over et tema, så blir også bekymringene mer håndterbare.

Noe annet som senker bekymringer, er aktivitet.

– Hvis du deltar aktivt, vil du oppleve større grad av kontroll. Så engasjer deg. Skriv eller prepp eller protester. Ikke vær en betrakter, sier filosofen.

Er du mer bekymret for fremtiden nå enn før?aJa, så redd har jeg ikke vært noen gang.bNei, jeg synes media og politikere overdriver panikken.cJeg er bekymret, men tror vi kommer til å klare oss.dNeida, jeg har vært mye reddere før! Husk covid og atomfrykten og Sars og ebola og alt vi har slitt med tidligere.

Les også: Ikke dumt å hamstre dette

Også han synes verdenssituasjonen er både kaotisk og skremmende.

– Alt dette opptar en fryktelig stor del av oppmerksomheten min for tiden. Men jeg merker at det å følge godt med og holde meg oppdatert også gir meg et bedre overblikk over situasjonen. Dessuten er ikke dette første gang ting er skummelt. Hver tid har sin frykt.

Svendsen vokste opp på 1980-tallet, tiden hvor den kalde krigen var på sitt kjøligste, og frykten for atomkrig var nær.

– Frykten for atomvinter føltes høyst reell. Mer til helvete kan det ikke gå. Men så skjedde det aldri. Verden gikk ikke under, da heller.

Ikke da heller. Historiker og USA-kjenner Hans Olav Lahlum nevner flere andre perioder som han mener at på ulike måter kan likne på den USA er inne i nå: Andrew Jacksons presidentvalg på 1820-tallet, borgerkrigstiden på 1860-tallet, den økonomiske krisen på 1930-tallet, Nixon og Watergate-skandalen i 1972-1974 og det sterkt omstridte presidentvalget i 2000.

Les også: 2008: Finanskrise, terror og historisk USA-valg

– Det har vært ganger før også hvor mange har spådd at nå er det slutt for demokratiet. USA er i en krisetid, men at det ikke finnes noen vei videre etter dette, at det amerikanske demokratiet ikke vil overleve Trump, der er vi ikke, mener han.

Som filosofen er også historiker Lahlum bekymret. Men uansett hvordan det går med resten av verden:

– Det store lyspunktet for Norge i verdenssituasjonen er at vi er bedre forberedt på kaos enn noen gang. Vi har god økonomi, penger på bok og er et stort sett samlet og harmonisk folk. Det er ganske bred politisk enighet om hovedlinjene i sikkerhets- og utenrikspolitikken. Vi er del av en styrket nordisk blokk i NATO, og har gode venner i EU og utenfor, sier han.

Det viktigste, mener Svendsen, er å bevare håp.

– Håp er å ha en forestilling om en fremtid du ønsker. Fremtiden er ikke lukket og lagt. Håpet aktiverer oss og hjelper oss til å dytte verden i en bedre retning.

Read Entire Article