«Hver gang vi møtes»: Slik feirer de jul

Allerede 1. nyttårsdag 2025 er TV 2 tilbake med en ny sesong av «Hver gang vi møtes» (HGVM). Da har deltagerne allerede vært gjennom årets julefeiring, og VG spurte gjengen om hvordan den blir i 2024.

Det handler om både ribbe, pinnekjøtt, akevitt og Vebjørn Rodal. Og couscous...

– Ja, det kan være begge deler, avslører Jonas Benyoub (30).

Med oppvekst i drabantbyen Ellingsrud i Oslo - og med marokkansk far og norsk mor - følte han seg ofte i fall mellom to stoler i oppveksten.

Nå har han tatt eierskapet i begge kulturer, også matmessig.

– Vi har alltid hatt både couscous og pinnekjøtt, det er en fin blanding! Men som regel bare pinneskjøtt med kålrabistappe, vi dropper vossakorven av svin - den spiser jeg ikke. Og så den filmen der, sier Benyoub og vifter febrilsk og glemsk med hendene, trolig fordi han ikke husker «Love Actually»-tittelen...

- Vi pleier å samles, alle sammen. Det er en god gjeng.

Stein Torleif Bjella Foto: Mattis Sandblad / VG

En god gjeng finnes nok høgt oppi lia i Ål i Hallingdal også, der husherre og «Heidersmann» Stein Torleif Bjella (56) henter øksa på lille julaften og sier på snarlig gjensyn til kjerring og to døtre.

– Veslejulaften skal jeg hente et tre, i egen skog. Og så skal jeg og kona pynte treet, slik at når jentene kommer inni stua på julaften, så er det klart.

– Og middagen?

Stein Torleif Bjella har aldri vært mer fast i blikket enn på et slikt spørsmål.

– Ribbe. Det blir rbbemiddag.

Fra innlandet til sørvestlandet; Thomas Dybdahl (45) går ikke for ribbe julaften.

– Det blir ganske tradisjonelt, tenker jeg. Slekt og pinnekjøtt, sier Dybdahl som etter noen særs aktive uker ser frem til å feire julen hjemme.

– I fjor reiste vi vekk, for da feiret vi min kones 50-årsdag, så da var vi i London på nyttårsaften. Det var en ganske vill greie å feire nyttårsaften i London.
Det er Ina Wroldsen (40) som tar denne turen i år. Hun og ektemannen, samt sønnen på 15, har leilighet i sentrale London, der de skal bo. Men på julaften?

– Vi feirer julaften på pub!

Hun smiler godt.

– Jeg merker at jeg sliter litt med å si det, men i år blir det pub på julaften. Vi skal kjøre full english. Vi har feiret engelsk jul tidligere, men da har vi jo hatt julaften hjemme hos oss. Nå blir det i Nord-London der min mann er fra. Og så første juledag hos svigers.

Carola (58) kommer rett fra en håndfull utsolgte julekonserter på Skansen i Stockholm og er full av julestemning.

– Jeg har nesten ikke landet ennå. Men vi drar til Sør-Afrika, forteller hun.

Nettopp Sør-Afrika er fødelandet til Carolas adopterte datter, Zöe (16). Carola har et hus der nede sammen med sin eks-kjæreste Jimmy Källqvist.

– Han blir også med. Det er så kult at Zöe fremdeles kaller han for pappa, sier Carola som likevel vurderer å selge huset.

– Jeg har spurt mine barn om det er ok, vi får se. Jeg har vært der nede siden 1994, og det går fremdeles an å dra dit ned. Det blir et nytt kapittel. Og det er litt merkelig å feire jul når det er så varmt, jeg synes vinteren er så koselig. Egentlig vil jeg helst bli igjen og dra til fjells!

Astrid S(meplass) Foto: Mattis Sandblad / VG

Hjemmekjær må man kanskje også kalle Astrid Smeplass (28). Hun gleder seg stort til å feire hjemme i Rennebu med familien, og for første gang på lenge blir hun til over nyttår.

– Det gleder jeg meg veldig til. Romjula i Rennebu og nyttår på Berkåk. Så får jeg besøk av noen venner som jeg skal gi en liten tour og vise dem bensinstasjonen og statuen av Vebjørn Rodal. Bygda-puben også!

– Går dere julebukk i Rennebu da?

– Nei, men det er en god idé, det burde vi ha gjort, mener Astrid Smeplass.

Kjartan Lauritzen (29) - eller Per Áki Sigurdsson Kvikne, som hans fødenavn lyder - må også kunne kalles hjemmekjær. Han forteller at det har vært forsøk fra andre familiemedlemmer å feire jul et annet sted enn hjemme i Balestrand, men selv forlanger han at hele søskenflokken «trykker seg inn i det røde huset til foreldrene», som han sier.

Kjartan Lauritzen på Kjerringøy tidlig i høst. Da «Hver gang vi møtes»-gjengen hadde pressetreff i Oslo denne uka, satt han værfast på Vestlandet. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Vi ungene, som alle er voksne, og som har sett fram til ei jul der vi endelig kan få ei pause fra voksenlivet, ligge på sofaen, se på julefilm og spise godteri, blir istedet pisket rundt av foreldrene våre til å gjøre forskjellige arbeidsoppgaver, akkurat slik som det var da vi var små, forteller Lauritzen med glimt i øyet.

Men det går seg alltid til, forteller han videre, selv om søstrene hvert år mener at han og broren gjør minst av alle. For snart er det gaver under treet og pinnekjøtt på bordet.

– Da holder pappa tale, mens noen skjenker brus, vin og akevitt. Da tenker jeg på hvor heldig jeg er for at vi fremdeles sitter her, alle sammen, og hvor glad jeg er i familien min. At vi alle er samlet, og at vi klemmer, ler, griner, krangler og har det kjekt sammen.

– Det er jul for meg.