Hver dag flytter et barn fra Norge mens familien undersøkes av barnevernet

Nå kan VG avsløre omfanget:

De tre siste årene flyttet mer enn 828 barn fra Norge mens familien deres ble undersøkt av barnevernet.

Svaret er basert på tall VG har hentet inn fra 161 barnevernstjenester over hele landet.

• De tre siste årene har norsk barnevern undersøkt 120.000 saker.
• Av disse er 3830 saker henlagt fordi familien flyttet vekk fra kommunen.
• VGs undersøkelse viser at 29 prosent av slike saker blir avsluttet fordi familien flytter til et annet land.
• Dette utgjør rundt 370 saker hvert år.

Det betyr at det i snitt flytter ett barn fra landet hver eneste dag.

Lørdag fortalte VG om hvordan moren til Robin tok med seg barna til Polen da hun mistet omsorgen for dem. Det tok fem og et halvt år før barna kom hjem til Norge i 2023.

I februar fortalte VG om Katrine som flyttet frem og tilbake mellom Norge og Spania med familien for å stanse barnevernets undersøkelser. Katrine ble i 2024 siktet for å ha drept ektemannen sin.

Hvor mange barn opplever å få livet og hverdagen sin rykket opp fordi foreldrene forsøker å unnslippe barnevernets undersøkelser?

– Vi har ikke tall på hvor ofte det skjer. Det føres ikke noen statistikk over det, så vi kan ikke si noe om hvor stor den utfordringen er, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen i BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet er fagetat med ansvar for å følge opp barnevern, familievern og likestilling..

– Det vi kan si er at problemstillingen er kjent for oss.

Anders Henriksen

Divisjonsdirektør i Bufdir

Henriksen påpeker at alle familier står fritt til å flytte dit de vil. Den retten forsvinner ikke selv om barnevernet har åpnet en undersøkelse av barnets behov.

Barnevernet kartlegger heller ikke hva som er motivasjonen når en familie forlater Norge. Kanskje har en av foreldrene fått jobb eller studieplass utenlands, kanskje reiser familien tilbake til hjemlandet.

– I noen av sakene er det indikasjoner på at familien flyttet på grunn av kontakten med barnevernstjenesten, men i de fleste sakene vi håndterer så fremstår det som familiene har andre og gode grunner til å flytte, sier Bente Therese Bekkhus.

Bente Therese Bekkhus

Fungerende avdelingsleder i Bufdir.

Bufdir har statistikk på hvor mange undersøkelsessaker som avsluttes på grunn av flytting, men tallene viser ikke om de har flyttet til en ny kommune eller et nytt land.

– Hadde det ikke vært interessant å ha nasjonal statistikk på dette?

– Det er veldig mye det kunne vært interessant å ha statistikk på. Vi følger jo med på hele sektoren, på alle temaer i bredden av barnevernet, så det er hele tiden en vurdering av hva vi skal pålegge kommunene å rapportere på, sier Henriksen.

– Foreløpig har vi ikke vurdert at det er viktig å skille mellom hvor man flytter.

– Hvorfor er ikke det viktig?

– Det handler om den totale belastningen på kommunene som skal rapportere. Det er mye man kan argumentere veldig godt for at det kunne vært interessant å ha opplysninger om, men vi har foreløpig ikke vurdert at det er en viktig indikator.

VG har vært i kontakt med barnevernstjenester over hele Norge.

116 av tjenestene svarer at de har grunn til å tro at enkelte familier har flyttet fra kommunen fordi de ønsket å unndra seg barnevernets undersøkelser.

Mange barnevernsledere opplyser at dette også gjelder familier som har forlatt Norge:

Anders Henriksen i Bufdir påpeker at det er usikkerhet knyttet til VGs tall.

– Svarene som VG presenterer, er ansattes oppfatning av hvorfor en familie flytter, og det er ikke gitt noen svar på hvor mange ganger dette har skjedd, skriver han i en e-post.

– Gjenspeiler virkeligheten

I Ullensaker kommune sitter barnevernsleder Kjersti Lindseth. Hun mener VGs tall gjenspeiler den virkeligheten hun kjenner igjen.

– Vi opplever at en del familier reiser ut av landet mens vi undersøker sakene. Mange har en ubegrunnet frykt for hva det betyr at barnevernet gjør undersøkelser rundt et barn, sier hun.

Barnevernsleder Kjersti Lindseth i Ullensaker kommune. Foto: Mona Grivi Norman / VG

– Vi som sitter nede på bakkenivå, ser nok disse endringene før de fanges opp i direktoratet og departementet. Sånn sett er det fint at VG får fram disse tallene nå.

Varslingsplikt

Dersom barnevernstjenesten mener barnet kan være i fare, skal de kontakte utenlandske barnevernsmyndigheter. I all hovedsak skjer dette gjennom avdeling for Internasjonal rettavdeling for Internasjonal rettEn avdeling i Bufdir som håndterer saker som involverer barn som har flyttet til utlandet, og samarbeider med utenlandske myndigheter. hos Bufdir.

– I alvorlige saker så har barnevernstjenestene en plikt til å varsle. Det gjelder enten familien flytter til en ny kommune eller et nytt land, sier Anders Henriksen i Bufdir.

De tre siste årene har Bufdir varslet myndighetene i andre land om 511 norske saker. Hver sak kan inneholde ett eller flere barn.

– Har ikke norske myndigheter et ansvar for norske barn i utlandet?

– Flytter familien til et annet land, er det dét landet som har ansvaret. Det viktigste for oss er å sikre at informasjonen kommer frem til de som skal ha den, sier Henriksen.

Landene det er blitt sendt flest varsler til i denne perioden, er Sverige, Polen og Ukraina. Dette er land som har skrevet under Haag-konvensjonen 96Haag-konvensjonen 96En internasjonal avtale som regulerer samarbeid mellom land for å beskytte barn og sikre deres rettigheter. – et internasjonalt samarbeid om beskyttelse av barn.

– Vi har tillit til at myndigheter i andre land gjør den oppfølgingen på en god måte.