16 hours ago
4
– Jeg ble sjokkert da jeg så ødeleggelsene.
26 år gamle Sanie Jalbota møter VG der hun sitter på hustaket til familiens ødelagte hus i bydelen Al-Yarmouk i Syria.
– Før var det fullt av liv her, nå er alt bare grått.
Så begynner hun og faren Samir å vri på en parabol. TV-skjermen knitrer.
Familien har nettopp vendt tilbake til hjemmet sitt etter at Assad-regimet på spektakulært vis ble veltet i desember etter over 50 år ved makten.
Følelsen av lettelse er enorm.
– Bare det å puste føles annerledes nå. Før var hele området her fylt av militære veisperringer, sier faren Samir.
For dette nabolaget har fått oppleve noe av det mest brutale Bashar al-Assad-regimet sitt krigsmaskineri hadde å by på.
Diktatorens mål var å knuse all motstand, samtidig som han sultet den desperate befolkningen.
Al-Yarmouk i 2014. Foto: FNDa fredelige demonstranter begynte å protestere mot Assad-regimet i 2011, svarte regimet med vold. Opposisjonen væpnet seg, og det utviklet seg til en stor og kompleks krig.
I denne bydelen Al-Yarmouk i Damaskus fikk opprørerne fotfeste, men Assad svarte brutalt.
Befolkningen og opprørerne ble bombet, og området beleiret. Det var nesten umulig å få medisiner, mat, vann og forsyninger inn.
Samtidig fortsatte kampene. Så fikk også IS fotfeste, før Russland kastet seg inn i kampene og Assad-regimet fikk kontrollen over området i 2018.
Igjen lå en bydel i ruiner.
Nøyaktig hvor mange som er drept i Syria-krigen, er vanskelig å anslå, men FN peker på et tall det er vanskelig å fatte:
600 000 mennesker – det tilsvarer hele befolkningen i Bergen. Ganger to.
– Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Å finne mitt hjem i denne tilstanden. Og hva har mine barn gjort?
Det sier Ali, der han står med en spade for å bygge opp hjemmet sitt.
328 000 bygninger er ødelagt, ifølge et FN-estimat. Gjenoppbyggingen kan ta over 20 år.
Over 100 000 mennesker bodde i Al-Yarmouk før krigen, men kampene drev de fleste på flukt.
Nå har livet så smått begynt å vende tilbake.
– Det viktigste er at vi nå kan bevege oss fritt rundt. Før ble mennene satt i fengsel, sier Hamdaudi (70).
Hun og venninnene sitter i en stripe av sollys, omgitt av knust betong.
– Vi trenger at Bashar og de tidligere topplederne havner i fengsel. Bare slik kan vi legge fortiden bak oss.
Det sier Izhma Khalid (28), mens hun vugger på sin seks måneder gamle datter, Eva.
De er palestinere, for dette nabolaget huser i hovedsak palestinske familier som ble fordrevet da staten Israel ble opprettet i 1948.
– Vi håper at vi kan starte et nytt kapittel, sier hun.
Selv om krigen nå er slutt, står Syria overfor enorme utfordringer.
– Den prekære humanitære situasjonen vi så under Assad, blir ikke bedre over natten, sier landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Syria og Libanon, Benedicte Hafskjold.
90 prosent lever i fattigdom og krigen har ødelagt store deler av infrastrukturen i landet – vann og kloakk, veier, hus, strømnett, sykehus og skoler.
– Det betyr at det trengs store penger på bordet. I tillegg er det nå et problem med mangel på likviditet, og sanksjonene som lammer banksystemet, import og utenlandsk investering, sier hun.
Over hele landet er det ødelagte bydeler og nabolag.
I Al-Yarmouk har et byggefirma pusset opp og åpnet butikken sin igjen. Nå venter de bare på at kundene skal vende tilbake.
Bashar al-Assad slo ned på all opposisjon med brutal vold, tortur og undertrykking.
Blant de få som har flyttet hjem igjen til Al-Yarmouk, kan de fleste VG snakker med fortelle om familiemedlemmer som plutselig er forsvunnet inn i det tidligere regimets mørke fengselssystem.
– Mine to sønner ble drept i krigen. Mange uskyldige ble drept av Assad, de ble bare tatt fra gaten, sier Anwar Abu Madi (71).
Så tar han seg en røyk, mens han tørker tårer.
På hustaket har Sanie (26) utsikt over hele bydelen, der hun og faren vrir på parabolen for å få inn TV-signal - så dukker bildet opp på skjermen.
– Nå prøver vi å bygge huset opp igjen. Sakte, men sikkert.
Hun er positiv til opprørsgruppen HTS som nå styrer landet, og har troen på at Syria vil bli et bedre sted enn det var.
Faren Samir sier at det viktigste er at de endelig kan begynne gjenoppbyggingen.
– Men vi trenger at folket kommer tilbake. Slik jeg ser det er dette det beste stedet i verden, sier han.
Hani Alagbar bidro i felt til denne reportasjen.
Tips meg
Journalist
Er reportasjejournalist i VG hvor jeg både skriver og fotograferer. Har tidligere vært både Midtøsten og Europa-korrespondent for avisen. Har du tips til en reportasje eller en sterk historie i inn- eller utland, ta gjerne kontakt. Mail: kyrre.lien@vg.no Instagram: @kyrrelien Twitter: @kyrre
English (US)