6 days ago
23
Forskere i Canada har i 15 år filmet og fotografert kadaveret etter en hval som falt ned til 1.288 meters havdyp for over 20 år siden.
Forskerne mener det sannsynligvis er en gråhval. (Foto: Alexander Machulskiy / Shutterstock / NTB)
Det forskerne finner, er oppsiktsvekkende.
De anslår at den døde hvalen i hele 21 år nå har fungert som en «oase» for liv dypt nede i havet. Den kan fortsette å være det i kanskje ti år til.
En slik stor hval kan altså i flere tiår etter sin død opprettholde sitt eget økosystem nede i det livsfattige dyphavet.
Dette slås fast i en ny studie.
Fortsatt mye fett i knoklene
Skjelettet etter den døde hvalen utenfor Vancouver-øya på vestkysten av Canada ble oppdaget av forskerne i 2009. Da hadde det allerede ligget på bunnen i flere år.
Hvalskjelettet er 16,5 meter langt. En slik hval kan ha veid mellom 30 og 50 tonn.
Her forsyner en grenaderfisk seg av små virvelløse dyr som lever på hvalbeina. Til venstre rørormer som har lagd en koloni på underkjeven til hvalen. (Foto: Ocean Networks Canada)
Forskerne fant blant annet at:
Fisk og andre organismer i mange år har hatt festmåltid på hvalen.
Mengden bakterier på knoklene har økt stadig mer. Det forteller at det fortsatt finnes fett og organisk materiale igjen i skjelettet.
Rundt hvalkadavaret utenfor vestkysten av Canada har det utviklet seg et helt økosystem med minst 31 ulike dyregrupper.
– Lite mat i dyphavet
– En hval er et stort dyr, og på bunnen av dyphavet er det lite mat, sier Lene Buhl-Mortensen, professor ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Hun forteller at det finnes mengder av fisk, kreps og andre dyr der nede som kan merke lukten av et kadaver som dette på lang avstand.
De forsyner seg aller først av kjøttet.
Men i en årrrekke etterpå fortsetter altså det gigantiske dyret å spille en stor rolle for økosystemet i havet.
– Forskere har i mange år satt ut feller for å se hvilke arter som benytter seg av åtsel i dyphavet og hvor hurtig et kadaver forsvinner.
– Det nye i denne studien er at den viser at det fortsatt kan være mye næring igjen i skjelettet og at nedbrytingen tar så lang tid.
«Barnehage» for store sjøsnegler
Økosystemet rundt hvalen på godt over tusen meters dyp består blant annet av små ormer, muslinger, snegler, krepsdyr og sjøstjerner.
Forskerne fant at hvalskjelettet, og særlig hodet, også fungerte som «barnehage» for store sjøsnegler.
Hvalskjelettet ser fortsatt ut til å være i den sulfofile fasen etter minst 21 år. Dette handler om at det dannes svovelforbindelser når bakterier fortsetter å bryte ned fett.
Forskerne ser at bakteriemattene på hvalskjelettet fortsetter å vokse, og spesialiserte arter som rørormer og muslinger lever fortsatt på kjemisk energi som frigjøres fra fett inne i knoklene.
Nå mener altså forskerne å ha samlet bevis for at ett eneste hvalkadaver kan holde liv i egne spesialiserte samfunn av dyr og bakterier i mange tiår etter at den store hvalen døde.
Referanse:
Fabio C. De Leo m.fl: «High resolution seafloor photogrammetry indicates long-term persistence of a sulphophilic community on a whale fall in the NE Pacific», Deep-Sea Environments and Ecology, mars 2026
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US) ·