Hva skal politiet registrere om unge som ennå ikke har begått kriminalitet?

2 days ago 9


– Vi så at ledere og analytikere ville ha mye data inn på ungdommer som er i risikosonen. Samtidig ville de som jobber mer med relasjoner og tillit, skåne ungdommene. De mente det kan være stemplende å komme inn i politiets register.

Det sier OsloMet-forsker Christin Thea Wathne. 

Sammen med kollega Pernille Erichsen Skjevrak og Helene Ingebrigtsen Gundhus fra Universitetet i Oslo og Politihøgskolen har hun forsket på digitalisering i politiet, både i Norge og i flere andre land. Med seg har de også hatt et internasjonalt forskerteam.

Strengt lovverk i Norge

Forskerportrett

– De som har lengst avstand til politiet ute i gata, er mest fornøyd med kunnskapen i de digitale systemene, mens de som er litt nærmere, er mest kritiske, sier forsker Christin Thea Wathne. Eivind Røhne

– Norsk politi er i liten grad styrt av algoritmer eller er datadrevet. Det henger blant annet sammen med at lovverket er ganske strengt. For eksempel ved bruk av ansiktsgjenkjenning eller andre biometriske data, sier Gundhus.

Men selv om det norske politiet ikke har tatt i bruk algoritmestyring, så har digitaliseringen likevel endret politiarbeidet. 

– Vi ser at den type tenkning gjør noe med hele arbeidsprosessen i politiet, sier Wathne.  

Hun sikter da til å bryte opp arbeidsoppgavene for å kunne digitalisere og datafisere dem, putte det inn som opplysninger som kan behandles og analyseres.

Kort oppsummert

  • Ledere og forebyggere er uenige om hvilke data som skal registreres om unge i risikosonen. Ledere ønsker mer data, mens forebyggere frykter stigmatisering.
  • Den tradisjonelle politikulturen krasjer med ledelses- og etterretningskulturen, for eksempel når det gjelder registrering av data om ungdom som ikke har begått kriminalitet.
  • Digitaliseringen har forandret måten politiet jobber på, selv om algoritmestyring er lite brukt. Dette har ført til at oppgaver og data blir delt opp og at politifolk ofte ikke ser nytten av å registrere data, noe som skaper motstand.

Oppsummeringen er laget av Sikt KI-chat og kvalitetssikret av artikkelforfatteren.

Kviet seg for å legge inn data om ungdom

Forskerne fant mange eksempler på at den tradisjonelle politikulturen krasjer med kulturen for ledelse og etterretning når politiet digitaliseres. 

De så blant annet at politifolk som jobber med forebygging, ofte er uenige med lederne sine om hvilke data det er nyttig å registrere.

Ett eksempel er registeret Indicia. Det bruker politiet til å registrere kriminalitet.

– Noen av forebyggerne vi intervjuet, kviet seg for å legge inn data i Indicia om personer de jobbet med å forebygge. Grunnen var at det handlet om ungdom som ennå ikke hadde begått kriminalitet, sier Gundhus.

Indicia kan riktignok også brukes til å registrere personer som man mener står i fare for å begå kriminalitet i framtiden. Likevel er det uklart for mange politifolk hva som skal være terskelen for å registrere opplysninger i systemet.

Forskerportrett

– Norsk politi er i liten grad styrt av algoritmer eller er datadrevet, sier forsker Helene Ingebrigtsen Gundhus. (Foto: UiO)

Forskerne så at politibetjenter som var veldig interessert i et fenomen som narkotika, kunne legge inn masse data i Indicia. Andre la ikke inn tilsvarende informasjon.

De så også eksempler på at forebyggere fant omveier for å unngå å registrere opplysninger som de mente ikke hørte hjemme i de offisielle systemene. 

Dermed kunne datagrunnlaget, som lederne skulle bruke til å ta beslutninger, bli skjevt eller bare vise en del av det totale bildet. 

«Hvorfor skal jeg registrere dette?»

– Hele tanken bak digitaliseringen i politiet har vært «Tenk hva vi kunne få gjort dersom vi lager datasystemer som samler all kunnskapen politiet sitter på», sier Wathne.

Men ett av funnene til forskerne var at data og analyser i liten grad gjøres tilgjengelig for politifolkene på «bakken».

– Dataene rapporteres i hovedsak til lederne. Altså oppover i systemet. Når kunnskapen ikke rapporteres nedover til de som jobber ute i felt, kan det føre til ulike former for motstand.

Hvis de som jobber ute i felt, ikke opplever dataene som nyttige, forstår de kanskje heller ikke poenget med å registrere opplysninger de blir pålagt ovenfra.

Det fører til spenninger mellom etterretningsanalytikere og politifolk som jobber forebyggende. 

Ett eksempel er i hvilken grad opplysninger skal kobles til navn eller person. 

– Analytikerne mener at det ikke er interessant for et beslutningsgrunnlag om det står navn. De skal likevel bruke dataene for å forstå et fenomen. Det skal gi grunnlag for å kunne ta gode beslutninger og styre politiressursene. 

For patruljene som jobber ute i felt, er derimot opplysningene verdiløse uten navn og kontekst.

– Du får en fragmentering av politiarbeidet. Du får også litt mangel på forståelse for hvorfor dette er nyttig. «Hva skal vi bruke dette til og hvordan kan det hindre kriminalitet?» sier Gundhus.

Sterk profesjonsidentitet i Norge gir større motstand 

Forskerne så at den interne motstanden mot prosjektene for digitalisering var sterkere i Norge enn i mange av de andre landene de undersøkte. 

Wathne og Gundhus knytter dette til en sterk politikultur og profesjonsidentitet i det norske politiet. 

Ett eksempel er forsøket på å innføre systemet for etterretning og saksbehandling Omnia. Prosjektet var preget av stor intern motstand og konflikter. Etter flere års arbeid ble det skrinlagt i 2020. Prislappen kom på 100 millioner kroner.

Motstanden i Norge handlet blant annet om spenninger mellom Kripos-kulturen og ledelseskulturen.

Analytikerne, lederne og leverandøren verdsatte den store mengden data som kunne kobles sammen i det nye systemet. 

Representantene for Kripos var derimot mer opptatt av kvaliteten i dataene. 

De var særlig bekymret for at datakildene var for dårlige. Det kom etter å ha funnet eksempler på usikre persondata, feil i registreringen av straffeutmåling og gjenbruk av usikre DNA-prøver.

Omtrent samtidig med at Omnia ble forsøkt innført i Norge, ble samme system innkjøpt av det danske politiet.

Forskerne ble overrasket over at konfliktnivået i Danmark var så mye lavere enn i Norge. De tror én forklaring kan være knyttet til forskjeller i politiutdanningene.

– Danmark har vesentlig kortere politiutdanning enn i Norge. Den norske utdanningen er også mer akademisk og mye mer kritisk og faglig, sier Wathne. 

Utfordrer bildet om hva som er godt politiarbeid 

Wathne og Gundhus har intervjuet både politifolk som jobbet ute i felt, ledere og analytikere. 

– Vi så veldig tydelig at de som har lengst avstand til politiet ute i gata, er mest fornøyd med kunnskapen i de digitale systemene. De som er litt nærmere, er mest kritiske. 

Forskerne tror det har sammenheng med at hensikten med systemene er å styre ressursene i politiet.

– Ved å sentralisere kunnskapen og gjøre politifolkene til brikker du kan flytte rundt, er tanken at man kan bruke politiet effektivt og mest mulig der det trengs. Likevel så vi at det også kunne føre til at det glapp på noen vesentlige områder. Grunnen er at det utfordrer bildet om hva som er godt politiarbeid. 

Wathne trekker fram kritikken politiet har fått for at de ikke går ut av bilene som et eksempel på at denne måten å jobbe på kan skape mindre tillit til politiet i befolkningen.

– Mens de som jobber forebyggende er opptatt av å være ute der ungdom ferdes, ta seg tid, være synlige og bygge relasjoner, kan logikken bli annerledes hvis målet først og fremst er å styre ressursene effektivt. 

Om forskningen

  • I forskningsprosjektet Algoritmisk styring og kulturer av politiarbeid (AGOPOL) har forskere undersøkt hvordan digitalisering og kunstig intelligens former politiarbeid.
  • De har sett på hvordan algoritmisk styring påvirker samfunnet og samhandling mellom politi og publikum i Norge, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika.
  • I prosjektet Critical Understanding of Predictive Policing (CUPP) har man forsket på digitaliseringen av politiet i Danmark, Norge, Latvia, Estland Storbritannia. 

Referanser:

Helene Ingebrigtsen Gundhus og Christin Thea Wathne: Resistance to platformization: Palantir in the Norwegian police. Information, Communication & Society, 2024. Doi.org/10.1080/1369118X.2024.2325533

Helene Ingebrigtsen Gundhus og Christin Thea Wathne: Diffusion and resistance to intelligence in the Norwegian Police. Kapittel i boka Intelligence practices in high-trust societies. Scandinavian exceptionalism? Routledge, 2024. Sammendrag av bok.

Helene Ingebrigtsen Gundhus og Christin Thea Wathne: Norwegian Police as a Learning Organization in the Age of Data-driven Intelligence? Kapittel i boka Policing and Intelligence in the Global Big Data Era: New Global Perspectives on the Politics and Ethics of Knowledge (Vol. II). Palgrave Macmillan, 2024. Sammendrag av bok.

Helene Ingebrigtsen Gundhus og Christin Thea Wathne: From discretion to standardization: Digitalization of the police organization. International Journal of Police Science & Management, 2021. Doi.org/10.1177/14613557211036554

Helene O.I. Gundhus, Pernille Erichsen Skjevrak og Christin Thea Wathne: We Will Always Be Better Than a Spreadsheet. Intelligence Logic and Crime Prevention in Practice. European Journal of Studies in Policing, 2022. Doi: 10.5553/EJPS/2034760X2022001009

Simon Egbert mfl.: The Platformization of Policing. A Cross-National Analysis. Kapittel i boka Policing and Intelligence in the Global Big Data Era: New Global Perspectives on Algorithmic Governance. Palgrave McMillan, 2025. Sammendrag av kapittel.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article