Hva kan Putin få ut av dette toppmøtet?

For noen dager siden sto president Vladimir Putin overfor trusler om harde amerikanske straffetiltak mot Russland og landets handelspartnere.

Men sist fredag møtte Putin for femte gang Steve Witkoff, utsendingen fra USAs president Donald Trump.

De tidligere møtene førte ikke til noen spesiell framgang, i hvert fall ifølge de offisielle meldingene. Derfor kom det som en ganske stor overraskelse at et toppmøte mellom Putin og Trump ble resultatet av møtet med Witkoff.

Truslene om sanksjoner forsvant ut i det ukjente. Og mange lurer naturligvis på hva som kan være bakgrunnen for denne ganske dramatiske utviklingen.

De viktigste regionene

De siste månedene har de russiske styrkene intensivert krigføringen i den østlige delen av Ukraina. Spesielt gjelder dette regionen eller fylket Donetsk.

Her kontrollerer russerne nå 70–80 prosent, mens de har tatt det meste av naboregionen Luhansk.

Disse to områdene er nok det aller viktigste for Putin nå, og kanskje kan han være villig til å gi fra seg okkuperte områder andre steder mot å få full kontroll i Donetsk.

Dette kan være bakgrunnen for at Trump snakker om «bytte av områder». Men dette er ikke bekreftet av noen av sidene.

Muligheten for våpenhvile

De russiske angrepsstyrkene har hatt en viss framgang på slagmarken de siste månedene, selv om det slett ikke er snakk om noe gjennombrudd.

Militære eksperter sier at det fortsatt er snakk om en krigføring som sakte sliter ned begge parter. Selv om ingen av dem oppgir tapstall.

Vestlig etterretning mener at russerne har høyere tap av døde og sårede militære enn ukrainerne.

Tidligere har russiske myndigheter fullstendig avvist at de vil gå inn for en våpenhvile, de har krevd hele veien at det først må en omfattende fredsavtale på plass.

Nå er det mulig at et pusterom i krigføringen kan virke fristende også for russiske myndigheter. Og som en del av dette kan det bli aktuelt å fryse frontlinjene der de er nå.

Internasjonal oppmerksomhet

I forhold til vestlige land har president Putin vært svært isolert i mange år.

Selv om han har hatt nær kontakt med landene i BRICS, først og fremst Kina og India, i tillegg til de tidligere landene i Sovjetunionen.

Russiske statsstyrte medier understreker hele tiden at Putin nå er tilbake på det internasjonale diplomatiske topplanet. På linje med Trump.

Toppmøtet i Alaska kommer til å bli dekket tett av verdenspressen. På hjemmebane her i Russland kommer publikum til å få høre at resten av verden nå er nødt til å ta hensyn til Putin og russernes interesser.

Vil Putin hale ut tiden?

Det spekuleres altså nå på om Putin er villig til å gi noe for å komme videre i retning av en fredelig løsning på angrepskrigen i Ukraina.

Eller om han kommer til å fortsette å stå hardt på sine mange betingelser, slik han har gjort hele veien så langt.

Tidligere har den russiske lederen blitt anklaget for å hale ut tiden og fortsette krigføringen.

Fra russisk side har man nok tenkt at lederne i vestlige land etter hvert vil bli lei av å bruke så store ressurser på å hjelpe ukrainerne.

Tanken har trolig vært at tiden er på russernes side.

Det som skjer under toppmøtet i Alaska vil sannsynligvis gi en pekepinn på om uthaling fortsatt er en del av russisk forhandlingstaktikk.

Vil ha Zelenskyj lengst mulig unna

Den ukrainske presidenten sier det er merkelig å holde toppmøtet i Alaska. Det er omtrent så langt unna som det er mulig å komme fra krigen i Ukraina.

Og det er kanskje litt av poenget for Putin.

Han sa for kort tid siden at forholdene ikke ligger til rette for et møte mellom han og Zelenskyj.

Ifølge Putin må det eventuelt skje som resultat av en forhandlingsløsning.

Den ukrainske lederen har på sin side ofte sagt at det er helt nødvendig at de to møtes.

Fordi det ikke er noen andre enn Putin på russisk side som kan ta de viktige avgjørelsene.

Europeerne presser på

De europeiske lederne frykter at de blir satt på sidelinja sammen med Ukraina dersom det blir gjennomført et toppmøte med bare Trump og Putin til stede.

Og at europeerne og Ukraina blir stilt overfor et forhandlingsresultat som er svært dårlig for dem. Og tilsvarende gunstig for Putin.

For eksempel at Russland får beholde alt eller det meste av områdene landet har okkupert.

Det pågår intens møtevirksomhet både i EU og i mange av de enkelte europeiske landene.

Gjennomgangsmelodien er at det ikke går an å inngå noen avtaler uten at Ukraina og de europeiske landene er med på prosessen.

Det dreier seg tross alt om den fremtidige sikkerheten til disse landene.

Det heter også at alle områder som russiske styrker har okkupert, fortsatt tilhører Ukraina.

Fra russisk side blir de europeiske landene anklaget for å ønske å forlenge krigføringen i Ukraina.

Det kommer også anklager om at europeiske ledere ønsker å sabotere forhandlingene mellom Trump og Putin.

Den russiske presidenten mener temmelig sikkert at han vil kunne oppnå bedre betingelser for seg og Russland hvis europeerne og ukrainerne holdes lengst mulig unna.

Trump mener at han er en mester i å forhandle, men det er ikke sikkert det er bra nok dersom han blir sittende ansikt til ansikt med Putin.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: