Hva i all verden er det Trump vil?

Se for deg dette: Du går inn i matbutikken for å kjøpe avokado til helgefrokosten, men oppdager at prisen har skutt i været. Kaffen er dyrere. De nye joggeskoene du tenkte å kjøpe, koster plutselig mer enn sist uke.

Dette er ikke en tilfeldighet – men konsekvensen av en beslutning tatt i Det hvite hus som amerikanere over hele USA nå kommer til å merke.

I helgen sendte USAs president Donald Trump sjokkbølger gjennom verden da han innførte massive tollsatser mot Canada, Mexico og Kina – med Europa som neste mål. Tollbarrierene på opptil 25 prosent har utløst kraftige reaksjoner og har satt i gang en fullskala handelskrig.

Problemet? Ingen vinner en handelskrig. Alle taper.

Vil beskytte USA

De som er overrasket over de kraftige tollsatsene som nå kommer, har ikke fulgt godt nok med i timen. Trump har hele tiden vært klar på at de er et våpen for å beskytte amerikanske arbeidsplasser og amerikansk industri.

Når han tvinger amerikanske bedrifter til å betale mer for utenlandske varer, presser han dem til å satse på amerikanske produkter. Trump slår hardt ned på de enorme handelsunderskuddene med sine største handelspartnere – og setter nå press ved forhandlingsbordet for å sikre nye og bedre avtaler for amerikanske bedrifter.

Tanken er enkel: Dersom utenlandske varer blir dyrere, må de amerikanske selskapene øke sin egen produksjon. Fabrikker som har flyttet til lavkostland skal nå flyttes tilbake til USA – et trekk som, ifølge Trump, vil skape flere arbeidsplasser og styrke økonomien.

Og som en ekstra gass vil massedeportasjoner presse lønningene oppover, ettersom arbeidsmarkedet strammes og tilbudet på arbeidskraft reduseres.

Alt dette skal i teorien få den amerikanske industrien til å blomstre igjen – en kraftig, dynamisk bevegelse som lover å gi ny energi til økonomien og sette USA tilbake på toppen i en global konkurranse.

Men gir det mening?

Problemet er at virkeligheten ikke nødvendigvis fungerer slik. Mange bedrifter klarer ikke å flytte produksjonen hjem uten store kostnader, og andre land svarer med egne tolltiltak, noe som gjør eksport vanskeligere for amerikanske selskaper.

Og fra et rent økonomisk perspektiv gir Trumps grep lite mening. For hvem er det egentlig som betaler prisen for disse tollsatsene? Ikke Canada. Ikke Mexico. Ikke Kina.

Det er amerikanske bedrifter og vanlige forbrukere som må punge ut.

Når Trump lover at «de skal betale», høres det kanskje kraftfullt ut. Men det er feil.

Sannheten er at det er amerikanske importører som får regningen – og de sender den videre til kundene. En matbutikk må nå betale 25 prosent mer for avokado fra Mexico. Tror du eieren dekker kostnaden selv? Neppe. Han setter opp prisene. Slik skjer det overalt. Fra dagligvarer til biler og klær – alt blir dyrere.

Hvor mye, er umulig å si nå.

Men effekten er at inflasjonen, som endelig var i ferd med å komme under kontroll, får nytt liv. Folk strammer inn på forbruket. Bedrifter taper kunder. Transportører mister oppdrag. Bønder ser etter nye markeder.

Og midt i det hele står Trump, advarslene fra økonomene til tross, og sier at dette «kommer til å være verdt det».

En hjørnestein i den globale økonomien

Her kan det være verdt å minne om at frihandel, altså at varer og tjenester kan handles fritt mellom land uten eller med minimale handelsbarrierer, har vært en hjørnestein i den moderne, globaliserte økonomien.

Ved å åpne markeder, fremme spesialisering, stimulere konkurranse og legge til rette for teknologi- og kunnskapsoverføring, har frihandel bidratt til økt produktivitet, bedre produkter og lavere priser.

Det kjennes helt utrolig å måtte forklare fordelene med frihandel i 2025, men der er vi altså nå.

Det er åpenbart at det har hatt noen ulemper for land som USA, der utenlandske bedrifter med lavere produksjonskostnader har radert vekk amerikanske arbeidsplasser – spesielt i tradisjonelle eller mindre konkurransedyktige industrier. Bilindustrien, tekstilindustrien og stålindustrien har vært spesielt hardt rammet.

Problemstillingen sto helt sentralt i Trumps valgkamp, der han appellerte til nasjonalisme og ideen om å sette USA først. Trumps budskap ble forsterket gjennom retorikk som var enkel å forstå og som tydelig skilte mellom «oss» (amerikanske arbeidere) og «dem» (utenlandske aktører og politiske eliter).

Norge jobber på spreng

Norge og resten av Europa går nervepirrende dager i møte. Hvordan vil dette ramme oss?

Den norske rejeringen jobber nå på spreng for å være sikre på at de ikke blir rammet av EUs tollsvar. Norge er med i EØS, men står utenfor EUs tollunion.

Senterpartiets regjeringsexit etter motstand mot innføringen av nye EU-direktiver må også leses i denne konteksten. Timingen for Arbeiderpartiets harde linje om å holde seg på godsiden til EU, er ikke tilfeldig. Det vil bli ekstremt krevende handelspolitiske tider fremover, og da gjelder det å holde seg med så mange venner som overhodet mulig.

EU er vårt største eksportmarked.

Tumps harde grep – til tross for løfter om å styrke amerikansk industri og beskytte arbeidsplasser – utløser en kjedereaksjon som rammer alle.

Ved å velge proteksjonisme fremfor frihandel risikerer vi å undergrave systemet som i lang tid har skapt innovasjon, vekst og lavere priser for folk over hele verden. For Norge, Europa og resten av verden blir det nå en tid med forhandlinger og tilpasninger.

Forhåpentligvis vil evnen til å samarbeide være like viktig som å beskytte nasjonale interesser. Ingen kan stå alene i en global økonomi.