Hva hvis Oljefondets verdi halveres?

Da jeg begynte som risikosjef i Oljefondet i november 2007, visste jeg lite om hva som ventet. Aksjemarkedene hadde steget kraftig over flere år og optimismen var stor.

I 2008 kollapset alt. Finanskrisen var et faktum.

I løpet av mitt første år i jobben mistet fondet nesten en fjerdedel av sin verdi.

Jeg husker det godt. Presset på fondet var enormt. På forsidene av finansavisene ble det kalt galskap, og noen tok til orde for at vi skulle selge alle de risikable aksjene og sette pengene trygt i banken. Men det ble ikke gjort.

Tvert imot fortsatte vi å kjøpe aksjer for å øke andelen fra 40 prosent til 60 prosent av fondet.

Siden har aksjeandelen økt til dagens 70 prosent. Strategien har gitt eventyrlig avkastning. Ved utgangen av finanskrisen var fondet verdt under 3.000 milliarder kroner. I dag er verdien rundt 21.000 milliarder kroner.

De siste seks årene har fondet doblet seg i verdi. Veksten har vært formidabel. I dag finansierer fondet hver fjerde krone i statsbudsjettet.

Men det som går opp kan også gå ned.

Vi må forberede oss på det verste.

Hvert år beregner vi hvordan fondet kan rammes dersom ulike kriser spiller seg ut. En del av jobben er å forberede oss på alt som kan gå galt, selv når alt går bra.

I år har vi sett på fire mulige scenarioer.

Det første er en kraftig korreksjon i markedet for kunstig intelligens.

Investeringene i KI har skutt i været, og de største teknologiselskapene utgjør nå en stor andel av fondets investeringer. Hvis de enorme investeringene disse selskapene gjør ikke leverer produktivitetsgevinster, kan forventningene brått snu.

Vi anslår at fondet kan falle med 35 prosent i et slikt scenario – et tap på rundt 7.400 milliarder kroner.

Vi har også sett på hva som kan skje dersom en region rammes av gjeldskrise, der tilliten til statsobligasjoner svekkes og investorer flykter. Og vi har modellert et scenario med ekstremvær som utløser matforsyningskriser og driver opp inflasjonen. Begge ville rammet fondet hardt.

Men det verste scenarioet er hverken en KI-drevet korreksjon eller en regional gjeldskrise, men at verden fragmenteres økonomisk.

Hvis verden deles inn i adskilte økonomiske blokker, vil det kunne ramme markedene hardt. Omfattende tollbarrierer og gjensidige mottiltak. Økte reguleringer og begrensninger for utenlandske investorer. Svakere økonomisk samarbeid, lavere global vekst, mer markedsuro.

Dette vil ramme bedriftene og svekke lønnsomheten deres. Når risikoen øker, krever også investorene mer for å investere.

Får dette scenarioet spille seg helt ut, anslår vi et verdifall på 37 prosent, eller at opp mot 8.000 milliarder kroner kan forsvinne fra fondet. Det tilsvarer nesten fire norske statsbudsjett.

De fire scenariene kan forsterke hverandre. En fragmentert verden kan undergrave avkastningen på KI-investeringene. Svakere vekst kan utløse gjeldsproblemer. Og klimasjokk kan drive opp inflasjonen og dempe veksten.

Slår flere kriser inn samtidig, kan tapene bli større enn hvert enkelt scenario alene.

Hvis fondet igjen faller kraftig, vil det gjøre vondt. Og det vil være vanskelig å la være å gjøre noe med det.

Instinktet vil være at vi må selge. At vi må redde de verdiene som reddes kan.

Men det er nettopp det instinktet vi må stå imot.

Under finanskrisen så jeg markedene falle dag etter dag, og observerte hvordan andre investorer reagerte. Den gang lærte jeg noe som har fulgt meg siden: Det er ikke nødvendigvis krisen i seg selv som koster. Det er det man gjør i panikk for å komme seg ut av den.

Å holde kursen har tjent oss svært vel. Det vil det trolig gjøre igjen. Det gjelder å være forberedt.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og tekgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho

Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

NÆRINGSLIV. Johan Andresen

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

SKATT. Bettina Banoun

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.