Hva har det å si for babyen om morkaka er liten eller stor?

17 hours ago 10

Ahus Sykehus Gardermoen, en lørdag ettermiddag i mars.

Fem mennesker har samlet seg på et lite bakrom. De stirrer alle på samme skjerm.

Det som ser ut som en forvokst, lysegrå aubergine, skifter form etter hvert som radiologen endrer på innstillingene på datamaskinen.

– Nå ser du hvor stort organet er, sier forsker Anne Eskild til den unge mannen med kaps og boblevest mens hun peker på skjermen.

Erlend Holten skal bli far for første gang.

På den andre siden av veggen ligger kjæresten Karoline Haugsjordet i en stor trommel.

Taktfaste svisje- og pumpelyder fra MR-maskinen trenger inn på bakrommet.

Karianne Sagberg og Anne Eskild med vordende far Erlend Holten.

Men paret er ikke her for å sjekke hvordan det går med babyen.

De er med på et forskningsprosjekt om organet vi alle har vært avhengige av i ni måneder. Morkaka.

Dramatiske hendelser

Det kortlevde organet kan nemlig rope varsko om at noe er galt.

Etter fødselen kommer morkaka. Den blir veid og registrert. Så kastes den i søpla.

Ved hjelp av informasjonen i Medisinsk fødselsregister har forskere avdekket et mønster.

Noen babyer har en morkake som enten er liten eller stor sammenlignet med barnets egen størrelse. Og disse barna opplevde oftere dramatiske hendelser.

Riktignok gikk det bra med de fleste. Men som gruppe hadde de litt høyere risiko for å dø i mors mage eller kort tid etter fødsel. De fikk også oftere cerebral parese, som skyldes en skade på hjernen.

Eskild var prosjektleder for disse studiene.

Ny morkake-måling skal avsløre svangerskap i fare

De siste årene har derfor Eskild og kollegaene ved Ahus hatt et nytt mål for øyet.

Å ta i bruk kunnskapen for å hjelpe mor og barn.

– Kanskje vi mens svangerskapet pågår kan klare å identifisere de svangerskapene hvor det er ubalanse mellom morkake og barnet. For da kunne vi kanskje, på sikt, for eksempel forebygge fosterdød, sier Eskild.

Tanken var enkel.

Siden ultralyd er standard metode for å undersøke fosteret, var det vel bare å måle morkaka i samme slengen, når de gravide er inne på kontroll?

– Akkurat sånn tenkte vi. Dette må være en «piece of cake», forteller Eskild.

Anne Eskild er professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ahus og Universitetet i Oslo.

En ny type ultralyd

Det viste seg å være langt fra sannheten.

MR-bildene forskerne tok av morkaka, stemte ikke med målingene fra ultralyd.

Forskerne var i villrede. MR er så presist at det kan brukes som fasit. Men en så dyr og arbeidskrevende metode kan ikke brukes på alle gravide kvinner.

Så en dag Eskild gikk på ski med en venn, fikk hun høre om en ny type ultralyd.

Den var utviklet ved Sintef Digital for å undersøke hjernen.

Infrarød sporing og kunstig intelligens

På et nytt rom har Karoline lagt seg på en benk med genseren dratt opp. Magen er dekket av klissete gel.

– Vi vil helst ikke vite kjønn, sier hun til de tre forskerne i rommet.

Karianne Sagberg, lege og forsker ved Ahus, forsikrer paret om at undersøkelsen ikke vil avsløre noe.

– Men det står i DNA-et til morkaka, legger Sagberg til.

Karianne Sagberg forklarer forskningsprosjektet til Karoline Haugsjordet og Erlend Holten mens Helene Peterson utfører ultralydundersøkelsen.

Morkaka, som fungerer som en strengt bevoktet grensepost mellom mor og barn, stammer nemlig fra babyens egne celler.

I flere måneder vikarierer den for mange av babyens organer. Som lunger, nyrer og tarmer.

– Er du klar? spør den tredje forskeren.

Torgrim Lie har drasset med seg utstyr fra Sintef Digital i Trondheim denne helgen.

Nå sitter han bak en bærbar PC ved et lite bord i hjørnet av rommet.

Torgrim Lie noterer mens den bærbare PC-en tar imot bilder fra ultralydmaskinen.

– Ja, svarer den andre legen i rommet, Helene Fjeldvik Peterson.

Ahus-forskeren glir en håndholdt probe frem og tilbake gjennom gelen på Karolines mage.

På proben er det festet fire små reflekskuler.

Over hodeenden av benken står et kamera med infrarødt lys.

Når lyset treffer kulene, kan ultralydmaskinen måle nøyaktig hvor på magen bildet kommer fra.

Målingene skal brukes til å trene opp en kunstig intelligens.

– Vi skal prøve å lære maskinen å gjøre jobben for oss, forklarer Sagberg til de vordende foreldrene.

Målet er altså at kunstig intelligens skal lære seg å tolke hva som er morkake på ultralydbildene. Og regne ut størrelsen.

Annetine Staff er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus.

For lite presist, mener forsker

Den første studien av metoden er allerede publisert i tidsskriftet Minimally Invasive Therapy & Allied Technologies.

Da forskerne sammenlignet resultatet med fasiten fra MR på 15 morkaker, traff de bedre enn før.

– Jeg synes prosjektet er en interessant metodeutvikling, og all forskning på morkaka kan være til nytte i fremtiden, sier Cathrine Staff.

Hun forsker også på morkaka ved Oslo universitetssykehus.

Men enn så lenge er dette for lite presist til å bruke i klinikken, påpeker Staff.

– Spørsmålet er om du klarer å angi volumet helt presist på enhver morkake, sier hun.

Må knyttes opp mot andre mål

Selv hvis ultralyd i fremtiden kan brukes til å måle størrelsen helt nøyaktig, er ikke det nok.

Da gjenstår det fortsatt å se om målingen kan bidra til at flere fostre kommer seg trygt gjennom graviditeten, påpeker Staff.

En for liten eller for stor morkake trenger jo ikke nødvendigvis å være farlig.

– Mitt tips er at denne metoden bør knyttes til funksjon av morkaka og til utfall for fosteret, sier Staff.

Allerede i dag finnes nemlig flere mål som kan advare om en dårlig fungerende morkake.

Som dårlig blodgjennomstrømning til barnet fra morkaka. Eller visse proteiner fra morkaka som havner i mors blod.

Har bare så vidt begynt

På et pauserom ved Ahus Gardermoen har forskerne tatt seg en kaffe.

De er enige i at metoden har en vei igjen å gå.

– Hvis vi skal bruke det i klinikken, så må vi ha et verktøy som er presist, sier Eskild.

Men de har bare så vidt begynt.

Bare denne helgen skal 40 gravide undersøkes. For hver gravide blir den kunstige intelligensen forhåpentligvis smartere.

Sintef-forsker Torgrim Lie innrømmer allikevel at morkaka byr på store utfordringer.

Selv har han vært mest vant til å avbilde hjernen.

– Det som er spesielt med hjernen, er at den ligger noenlunde fast inni hodet. Og det er jo ingenting som ligger i ro her, sier Lie.

Derimot skygger babyen ofte for morkaka. Og plutselig sparker den borti både morkaka og den håndholdte proben, forteller Peterson.

I tillegg kan organet ha alle mulige former, forteller Eskild.

– De kan være lange og flate, og de kan være tjukke og butte, og de kan være store og små, sier hun.

Hårete mål

Allikevel har de tro på metoden.

– Det vi har lyst til å sitte igjen med, er vanlig ultralyd, slik som er på alle svangerskapspoliklinikker, sier Sagberg.

Altså bort med reflekser og infrarødt lys.

Igjen skal det bare stå en smart programvare inni ultralydmaskinen. Som forstår hvor stor morkaka er.

Hvis de lykkes, vil de i første omgang forske mer på morkaka mens mor er gravid.

Da kan de undersøke mange flere gravide.

Slik kan de forske på hvordan størrelsen på morkaka inni gravidmagen påvirker helsen til både mor og barn.

Et enda mer hårete mål er å kommersialisere metoden. I så fall vil den kunne bli en del av en vanlig svangerskapskontroll.

Og forhåpentligvis redde liv.

Morkake på scenen

Men de frivillige som har møtt opp denne helgen, får ikke nytte av forskningen selv.

Kanskje ofrer de likevel morkaka en tanke mer enn de fleste av oss gjør i løpet av livet.

Fra scenen på Eldorado kino, en septemberdag i 2024, sørget også Helene Peterson for at publikum på konkurransen Forsker Grand Prix viet ti minutter til temaet.

Med en ekte morkake i hendene overbeviste hun både dommere og publikum om at hun var best til å formidle forskningen sin.

Kvinne med legefrakk står på scenen med en morkake i hendene.

Nå er hun tilbake til hverdagen. Hun reiser seg for å følge etter Sagberg og Lie ut døra.

De skal undersøke den neste gravide på lista.

– Kanskje vi alle burde tenke litt mer på morkaka?

– Jeg vet ikke om det hjelper så mye for andre enn fødselsleger å tenke på den, men vi bør jo verdsette den. For den gjør jo en veldig viktig jobb, sier Peterson.

Morkaka på videoen i toppen av saken kom rett fra en ukomplisert fødsel. Den har ingenting å gjøre med verken Karoline Haugsjordet eller forskningsprosjektet på Ahus.

Referanser

K. Sagberg mfl.: A new method for placental volume measurements using tracked 2D ultrasound and automatic image segmentation, Minimally Invasive Therapy & Allied Technologies, februar 2025

H.F. Peterson mfl.: Placental size at gestational week 36: Comparisons between ongoing pregnancies and deliveries. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 2023. Doi: 10.1111/aogs.14700.

J. Dypvik mfl.: Placental Weight and Risk of Neonatal Death, JAMA Pediatrics, 2020.

K.M. Strand mfl.: Association of placental weight with cerebral palsy: population-based cohort study in Norway, BJOG, desember 2015.

C. Haavaldsen mfl.: Fetal death and placental weight/birthweight ratio: a population study, Acta Obstetric Gynecolog Scandinavia, februar 2013.

Videoer: Eldrid Borgan

Emojier: OpenMoji, CC BY-SA 4.0