Hva gjør vi med all tiden vi sparer med KI?

Har du sett menneskene i filmen om roboten Wall-E? De svever rundt, med alle behov dekket. Alle valg og initiativ, både fysisk, kognitivt og sosialt, er overlatt til superdatamaskinen fra selskapet Buy‑n‑Large. Utrolig praktisk og grenseløst dystopisk.

Science fiction føles stadig mindre fjernt. I møte med dagens chatboter og handlekraftige KI-agenter er scenarioet skummelt aktuelt.

Hvor mye er autonomien verdt når alt bare kan gå på skinner?

Filmen Her fra 2013, som handler om en mann som utvikler et forhold til KI-operativsystemet sitt, minner om vår iboende trang til å bli venner med teknologien, mens romanen 1984 viser hvordan storebror styrer befolkningen gjennom overvåkning og informasjonskontroll. I filmen Kodémus som ble laget av NRK i 1971 og er basert på en novelle av Tor Åge Bringsværd, introduseres lillebror. Alle er avhengige av, og stoler blindt på, det vi i dag ser som en smarttelefon.

Bringsværd og Jon Bing var pionerer i norsk science fiction. Hypotetiske spørsmål er blant de viktigste vi kan stille, mente de, ifølge Hilde Nagells ferske bok Helt på nett. Kanskje fordi de krever en original tanke, ikke en statistisk sannsynlig en.

Når hadde du sist en sånn?

E24-SPALTIST. Eirin Larsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vi som vokste opp med slagordet «det er sunt å kjede seg», ble senere oversvømt av innhold. Vi skroller rundt 90 meter på mobilen hver dag, ifølge et 2024-anslag, og har fått et nostalgisk forhold til konsentrasjon. Flere generasjoner er nå barn av oppmerksomhetsøkonomien. «En overflod av informasjon skaper en knapphet på oppmerksomhet», forklarte begrepets far allerede i 1970.

TikTok ga oss brainrot. Nå risikerer vi brain fry fra kunstig intelligens, ifølge Harvard Business Review. Forskerne beskriver hjernetåke, at informasjonsmengden og overvåkningsbyrden blir større enn vi evner å prosessere. Ansatte blir mer effektive, men produserer også produktivitetsdrepende workslop uten kvalitet og intensjon. KI blir et lag oppå eksisterende prosesser som utløser flere utkast, flere analyser og flere revisjoner, ifølge en tredje HBR-artikkel.

Effektiviteten som skulle frigjøre tid, spises opp av flere oppgaver, høyere tempo og mer kognitivt stress.

Les også

Meta og Google tapte første runde – hva står på spill nå?

Samtidig skjer noe mer subtilt: Det krever mer å avvise et forslag fra en språkmodell enn å godkjenne det. Å si ja er friksjonsfritt. Å si nei krever forståelse, vurdering og et alternativ.

Vi glir gradvis fra å skape til å godkjenne.

Likevel er effektivitet den hellige gralen. I festtaler fremstår KI-bruk som direkte proporsjonal med tid og penger spart. Elon Musk rangerte utviklere etter antall kodelinjer. Hos Meta sto utviklerne opp om morgenen for å konkurrere om å bruke mest KI-kraft, målt i tokens, ifølge NY Times.

Vinner den logikken, vinner kvantiteten, og vi reduserer mennesker til kavende kontroll- og godkjenningsmaskiner. Motstykket er å sikre at vi fortsatt tenker, vurderer og lærer. Når minste motstands vei blir stadig bedre og mer integrert, skjer det ikke av seg selv.

Ingen står vel opp hver morgen for å spare mest mulig tid. Likevel er timer det enkleste å måle i arbeidslivet. Statens prosentmål for KI handler om kvantitet. Forskningen og de kvalitative svarene kommer senere, når alle førsteklassinger vet hvem ChatGPT er. Neste fase i samfunnets kunstig intelligente onboarding bør handle om menneskenes rolle i møte med teknologien. Ikke bare om hva KI kan hjelpe oss med, men også om hva slags hjelp vi ikke bør få. 

Det høres kanskje ut som science fiction, men jeg tror vi alle bør legge en plan for hvordan beholde eierskapet til egne tanker, egen arbeidsdag og eget liv.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / AFP / NTB

Anthropic-topp Jack Clark advarer om et klasseskille. Noen lærer å bruke KI riktig, mens andre ender opp som «passive konsumenter, underholdt og fanget i en form for junkfood-arbeid: Det ser produktivt ut utenfra, men det gir ingen læring», sa han til New York Times.

Som menneskene i Wall‑E velger vi lett den minste motstands vei. Som Theodore i Her lar vi oss smigre og lede.

«Fagfolk vil være eksperter til å stille spørsmål, ikke til å gi svar», skrev Jon Bing, som så lenger enn oss allerede i 1971.

Men da må vi tenke selv. Før vi ber maskinen gjøre det for oss.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

OLJEFONDET. Trond Grande

Nestleder og stabsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet.

NÆRINGSLIV. Johan Andresen

Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

SKATT. Bettina Banoun

Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.