Hva er USAs neste trekk?

I bydelen Neuköln i Berlin sitter Petra Wermke og skroller på telefonen sin på en benk i vårsolen.

Hun blir ikke helt enig med seg selv i om det er bekymringsfullt at USA vil trekke militære styrker ut av landet.

– Hvis katastrofen først skulle være ute, vil Tyskland være midt i konflikten og da vil vi trenge disse missilene.

– Jeg har alltid vært imot våpen og missiler, men nå vet jeg ikke lenger, for når slike folk som Trump sitter ved makten, da er det den sterkestes rett som gjelder, sier Wermke til NRK

Godt og vel 50 mil lenger nord, i den svenske havnebyen Helsingborg står Natos generalsekretær Mark Rutte på en pressekonferanse.

Natos utenriksministermøte er ved veis ende. Et historisk møte på mange måter. Ikke bare er det første gang Sverige er vertskap for et høynivåmøte etter at de ble medlem av forsvarsalliansen. USAs rolle i Europa videre er spørsmålet alle stiller.

– Vi kommer til å se et skifte der Europa tar større ansvar, sa Mark Rutte da han holdt et pressekonferanse etter at møtet var avsluttet.

– Det var et veldig godt møte. Jeg følte vi kom sammen igjen, sa Rutte da han fikk spørsmål fra salen om å oppsummere møtet.

Rutte gikk ikke med på at det hadde vært en redkningsaksjon bak lukkede dører. Men:

– Vi er bedre justert nå enn før møtet.

Skuffet Trump

På vei til Helsingborg sa USAs utenriksminister Marco Rubio at president Donald Trump er «svært skuffet» over Nato-medlemmene som ikke åpnet for at USA kunne bruke deres baser under angrep på Iran.

I kjølvannet av dette har USA varslet at de vil trekke flere av sine 68.000 amerikanske soldater ut av en rekke europeiske land. Det startet med Tyskland, og planen var å gå videre med Polen.

Men dagen før det viktige Nato-møtet kom kontrabeskjeden. USA sender likevel 5000 soldater på rotasjon til Polen.

– Jeg ønsker kunngjøringen velkommen. Våre militære ledere arbeider med detaljene, men la meg være tydelig. Den kursen vi legger handler om et sterkere Europa og et sterkere Nato. Vi vil, over tid, bli mindre avhengige av én alliert, enn vi har vært veldig lenge, sa Rutte under møtets åpning.

Marco Rubio brukte mye av sin taletid på å skryte av Sverige som nytt Nato-land.

– Sverige har vært et kjempebra nytt medlem, sa han ved ankomst til møtet i Helsingborg.

Droner og Grønland

Men han gjentok også den amerikanske kritikken av Nato.

– Enhver allianse må være bra for alle som er involvert. Det må være en tydelig forståelse for hva forventningene er. Så vi har behov for å arbeide med det grunnlaget, sa Rubio.

Han understreket at tematikken ville bli tatt opp på dagens møte, men understreket også at det neppe kom til å komme noen løsning i dag. Ifølge ham er det de andre landene som må ta dette videre til toppmøtet i Tyrkia i juli.

Når man i tillegg til dette vet at land nære russergrensen stadig opplever å få luftrommet krenket av droner – og USAs sterke ønske om kontroll over Grønland, er det mange som har pekt på at Nato står i en krise.

Så langt vil ikke Rikard Bengtsson, dosent i statsvitenskap ved Lunds universitet, gå.

Nato 3.0

– Jeg tror mange har lagt merke til spørsmålet rundt Grønland og hvordan USA nå på mange områder tenker annerledes rundt et redusert engasjement i Europa. Dette vil helt klart bli diskutert på møtene fremover, selv om det ikke står oppført på den offisielle dagsorden, sier han.

– Et mer europeisk Nato hvor europeerne må ta mer ansvar for europeisk sikkerhet, ser ut til å vokse frem. Men det er ikke noe man bare kan bestemme seg for, det handler om den politiske vilje hos medlemslandene, sier Bengtsson.

Et fremtidig Nato – et «Nato 3.0», som generalsekretær Rutte har døpt det, vokser frem.

– Vi skal bygge Nato 3.0. Det krever et sterkere Europa og et sterkere Nato. Det er viktig at man synkroniserer amerikansk nedtrekk av soldater med en oppbygging på europeisk side, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NRK på vei inn til møtet

– Det trenger ikke være en-til-en. Men det er særlig viktig at Europa blir enig om å styrke de kapasitetene som bare USA har hatt, slik at Europa får en mer selvstendig evne. Det vil også styrke samholdet i Nato på sikt, mener Eide.

Lars Løkke er optimist

– Vi hadde et meget suksessfullt møte i Haag i fjor, hvor vi satte noen historiske målsettinger som også Europa har begynt å levere på. Vi nærmer oss 3,5 prosent og har en klar målsetting om å nå det innen 2030. Det forutsetter seg uansett hvilken regjering vi får i Danmark, sier Lars Løkke med klar referanse til de krevende regjeringsforhandlingene i hjemlandet.

Løkke understreker også at det er krevende med vekslende meldinger fra USA om europeisk tilstedeværelse.

– Den siste melding som kom i natt er jo positiv, med en amerikansk ambisjon om at de sender 5000 soldater til Polen. Men det er helt riktig at vi ser skiftende signaler. Derfor må man fokusere på hva som faktisk skjer, og det er en oppbygging.

– Vi leverer på de mål vi har satt oss – også på Ukraina. 92 prosent av hele støtten til Nato kommer fra Europa, sier den fungerende danske utenriksminister.

Ser gjerne at USA reiser

I Berlin treffer NRK Sirin Manolya Sak. Hun synes det ville vært fint om de amerikanske soldatene holdt seg borte fra Tyskland.

– På Rammstein er det utstasjonert flere amerikanske soldater enn noe annet sted utenfor USA. De kom etter andre verdenskrig som en okkupasjonsmakt og nå kan vi fortsatt føle oss litt som om vi er et land under okkupasjon. Derfor er det flott om de reiser hjem igjen, sier Sirin Manolya Sak i Berlin.