Hva er et forbilde?

I 2024 ble vi vitne til særlig én norsk idrettsutøver som representerte idretten på en ekstraordinær måte. En utøver som satte sine egne skuffelser til side for å løfte idretten frem. På idrettsgallaen ble Sander Skotheim satt til side.

Juryen valgte i stedet å hedre en lang og flott idrettskarriere. Misforstå meg rett. Det er ingen tvil om at Stine Oftedal Dahmke fortjener heder og ære. Hun har hatt en lang og enestående idrettskarriere.

Men på en galla hvor de fleste prisene baserer seg på medaljer og meritter, burde den ene prisen som fremdeles er øremerket ekstraordinære innsatser, nettopp premiere dette.

Om kriteriene for «Årets forbilde» står det at «prisen tildeles en enkeltutøver eller lag som har representert idretten på en spesielt forbilledlig måte. Vinneren kan ha utvist fair play i praksis, og/eller formidler gode holdninger til barn og unge gjennom sin idrettsutøvelse og opptreden på og utenfor banen».

Dette er kriterier som kan tolkes bredt. Det kan være bra. Det kan tenkes tilfeller hvor det er få ekstraordinære prestasjoner å ta av, og slike regler kan gi juryen en snarvei ut av en vanskelig situasjon. Men kriteriene åpner også for å hedre prestasjoner og innsats som ikke handler om å vinne medaljer.

I juryens begrunnelse for årets tildeling trekkes det frem at Oftedal har hatt en eventyrlig karriere og vunnet alt det er mulig å vinne.

Men er dette virkelig godt nok for en slik pris?

Flere ganger har prisen gått til utøvere som har formidlet gode holdninger, som i 2022 da prisen gikk til det kvinnelige sandhåndballaget som sto opp mot de strenge klesreglene i sandhåndball, eller da Anders Nordberg fikk prisen i 2010 etter at han ofret sine VM-medaljesjanser for å hjelpe en skadet svenske.

Sander Skotheim lå på tredjeplass i tikampen under sommer-OL 2024 før stavsprangkonkurransen – tre plasser foran Markus Rooth. Etter tre riv forsvant han ut av medaljekonkurransen.

Han kunne gjort som den regjerende olympiske mesteren, Damian Warner, som brøt resten av konkurransen etter at han heller ikke fikk poeng i stavspranget.

Men Skotheim trosset sin egen skuffelse. Han ble i konkurransen for å hjelpe Rooth videre i gullkampen.

Dette var nok til at det internasjonale friidrettsforbundet valgte å hedre Skotheim med den internasjonale Fair Play-prisen under World Athletics Awards 2024.

Håndballjentene og støtteapparatet deres høster mye heder og får utallige priser.

Men i dette tilfellet burde juryen sett forbi gallamaskineriet og gitt forbilde-prisen til Sander Skotheim.