Hva betyr det at Midtøsten kan bli destabilisert?

Israels krig mot Iran, kanskje med USAs støtte, kan føre til et destabilisert Midtøsten. Hva innebærer det og hvilke konsekvenser får det for resten av verden?

Irakiske demonstranter brenner det israelske flagget under en protest mot israelske angrep på flere byer i Iran. Protestene fant sted ved den såkalte grønne sonen hvor den amerikanske ambassaden ligger i Bagdad. (Foto: Hadi Mizban, AP, NTB)

Eksperter og politikere er samstemte i at en eskalering av krigen som pågår mellom Israel og Iran kan føre til en farlig destabilisering av Midtøsten. Forskere svarer på hva dette kan innebære.

Ulike allianser

Midtøsten-historiker Eirik Kvindesland ved Universitetet i Oxford mener USAs president Donald Trump nå opptrer helt uforsvarlig.

– Når han ber Teherans befolkning evakuere, er det skremmende signaler, understreker han.

Han forklarer at sikkerhetsstrukturen i dagens Midtøsten består av amerikanske allianser med ulike land, der de har sine baser. Dette gjelder de arabiske golfstatene og Irak. Israel og Iran har på hver sin kant klare interesser i å forme hele regionen, Iran med feste først og fremst i Jemen, Irak og Libanon. Israel gjennom sine fredsavtaler med en rekke arabiske land.

Kan bli trukket inn

– Dersom USA engasjerer seg aktivt i krigen, vil de gjøre det fra sine baser i regionen, den viktigste ligger i Qatar. Det betyr igjen at disse golfstatene blir legitime mål for Iran. Golfstatene har selv ingen interesse av å gå inn i en krig med Iran, men kan bli trukket med gjennom sin tette tilknytning til USA, sier Kvindesland.

– Det at Israel har en politikk for å endre regimet i Iran, er også ekstremt bekymringsfullt, det øker faren for storkrig i regionen eller et sterkt destabilisert Iran med de uante konsekvensene det vil kunne få, sier Kvindesland, som i år ga ut en bok om forholdet mellom Iran og Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har uttalt at det å drepe Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei vil få en slutt på krigen mellom Israel.

Trump sa tirsdag at Khamenei er et lett mål og at USA vet hvor han er, men at de foreløpig ikke kommer til å drepe ham.

Dette stillbildet fra en video utgitt av iransk statlig TV viser nettverkets bygning i brann etter et israelsk droneangrep, 16. juni 2025, i Irans hovedstad Teheran. (Foto: Iran state TV, IRINN via AP, NTB)

Lite sannsynlig

Kvindesland mener imidlertid at en regimeendring i Iran er lite sannsynlig.

– Sjansen for at det iranske regimet faller er veldig liten. Den iranske republikk er dypt forankret både sosialt og økonomisk, selv om det er grupper som sterkt ønsker et mer demokratisk styre. Men iranerne har mye å tape hvis staten kollapser. Iran er en trygg og velfungerende stat, sammenlignet med mange andre land i regionen, minner Kvindesland om.

Han sier at dersom regimet skulle falle, vil det kunne utløse en borgerkrig som den som var i Syria, med vidtrekkende konsekvenser.

Kan åpne nye fronter

Professor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad, trekker fram usikkerheten ved et eventuelt regimefall i Iran.

– Dersom den iranske staten kollapser eller man får en borgerkrigslignende tilstand, har man ikke noen samlende gruppe som står klar til å ta over, mener han.

Han peker på at Iran er et land med 90 millioner mennesker, med mange ulike etniske grupper. Det er sprikende interesser – der noen ønsker regimeskifte – andre ikke.

Uante konsekvenser

En slik situasjon kan få uante konsekvenser – også som gjelder resten verden.

– Dette har man sett tidligere – blant annet i Irak. Der gikk USA inn for et regimeskifte og styrtet Saddam Hussein, ut fra samme begrunnelse om å hindre bruk av masseødeleggelsesvåpen, minner Tuastad om.

– Man fikk fjernet Saddam Husseins sunnimuslimske regime og fikk framveksten av sjiamilits og av al- Qaida og en påfølgende borgerkrig. Fram fra asken av borgerkrigen, ti år etter, oppsto IS, med all den volden og problemene de medførte med sitt kalifat, fortsetter han.

– Det samme skjedde nylig i Syria, der israelske angrep mot iranske baser der, var med på å utløse et regimeskifte. Det var neppe i Israels tanker at en jihadistbevegelse skulle ta over, selv om det nå ser ut til at de nye makthaverne er mer moderate enn først antatt, sier Tuastad.

En manglende fungerende iransk stat vil kunne bety fremveksten av voldelige grupper. Når ingen står klare til å ta over, er det fare for destabilisering. Historien har vist at ekstern demokratisering er mislykket, legger Tuastad til.

Han peker også på spredningsfare dersom Iran skulle angripe de amerikanske basene i golfstatene, noe som kan åpne nye fronter.

– Men geopolitisk er Iran sterkt svekket, og det er ingen land i regionen som ønsker å gå inn i en slik krig, legger han til.

Hva gjør Trump?

Midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage mener utviklingen vil være helt avhengig av hva Donald Trump ender opp med å gjøre.

– Hvis USA går med i krigen, og da bruker sine svært tunge bomber – bomber som bare USA har – til å bombe de iranske atomanleggene som ligger dypt ned i fjellet, blir også svært mange mennesker i Iran drept. Det vil ikke bare sette Iran i brann, med nød, krig og kaos der, men også virke inn på hele regionen, understreker Waage, som er professor i historie ved UiO

Selv om Irans støttespillere i Midtøsten, Hamas, Hizbollah, houthiene og sjiamilitsen i Irak er svekket, vil disse ikke-statlige aktørene kunne mobilisere og bidra til økt kaos, mener Henriksen Waage.

Hun påpeker at også de andre arabiske landene, som under hele krigen i Gaza og under de israelske angrepene på Iran, har sittet musestille i båten, vil kunne få økte interne problemer. Mange av disse landene har amerikanske baser, som ikke er populært i befolkningen.

Ung, misfornøyd befolkning

– Ingen arabiske land ønsker denne runden med krig mot Iran. Alle disse landene har en ung befolkning med høy arbeidsledighet, og det er en ulmende misnøye, mener Henriksen Waage.

Hun peker også på at Iran kontrollerer Hormuz-stredet, der oljen går igjennom.

– Det er i Midtøsten prisen på oljen settes, og oljeprisene vil øyeblikkelig virke inn i hele verden. Det kan igjen føre til en fryktet, stor nedgang i verdensøkonomien, slik vi så etter krigen i 1973, påpeker Waage.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på