Huslån i Russland: – Umulig å kjøpe egen leilighet

– Leiligheten min har tre små rom og kjøkken, og jeg trives godt i den, sier Jekaterina mens hun viser NRK rundt i boligen på om lag 50 kvadratmeter.

Men 37-åringen eier ikke leiligheten i utkanten av St. Petersburg, hun leier den.

I Russland holdes styringsrenta på 20 prosent. Det gjør det nesten umulig for mange å kjøpe sin egen bolig.

Jekaterina er en av dem.

For noen år siden flyttet hun fra Moskva til Russlands nest største by sammen med sønnen sin. Årsaken var at det er litt rimeligere å bo i St. Petersburg enn i hovedstaden.

Men den siste tiden har prisen på utleieboliger også steget ganske kraftig.

Og Jekaterina som arbeider som journalist, har undersøkt mulighetene for å kjøpe sin egen bolig.

Det har ikke gått så bra.

De skyhøye rentene som bankene krever på sine lån, kommer av at Den russiske sentralbanken holder styringsrenta på 20 prosent.

Russiske myndighetene sier at prisstigningen i landet er på rundt ti prosent, i tillegg har Russland gått over til en krigsøkonomi som gjør at store deler av statens penger brukes til å finansiere produksjon av våpen, ammunisjon og utstyr til angrepskrigen i Ukraina.

De fleste russere NRK snakker med, sier de merker at vanlige innkjøp blir stadig dyrere og at lønnsøkningene ikke holder følge med prisstigningen.

Ifølge russiske medier tjener en person i middelklassen i byene i gjennomsnitt 75.000 rubler, som tilsvarer litt under 10.000 kroner pr. måned.

Jekaterina tjener om lag 200.000 rubler i måneden, det tilsvarer om lag 25.000 norske kroner. Hun har regnet nøye på hva et eventuelt huslån vil koste henne.

– Hver måned vil jeg minimum måtte betale 70 prosent av lønna mi for å betjene et boliglån. Det er umulig for meg å kjøpe egen leilighet, sier Jekaterina.

I fjor fjernet russiske myndigheter en ordning som ga alle åtte prosent lånerente på boliglån. Betingelsen var at de måtte ha 30 prosent av kjøpesummen.

For småbarnsfamilier finnes det fortsatt gunstige ordninger, men de gjelder ikke for alle.

– Vi blir ikke sett på som en fullverdig familie, gutten min og jeg. For å få et lån med lavere rente, kreves det to foreldre.

– Lån med fordel gjelder bare for barn inntil syv år, mitt barn er allerede ni.

37-åringen understreker at hun ikke har økonomi til å betale på et lån med nesten 30 prosent rente. Hun sier at hun så gjerne skulle sikre sønnens fremtid ved å eie sin egen bolig.

Men det er nesten umulig med all usikkerheten i det russiske samfunnet, påpeker hun.

– Så var det pandemi, så var det krig, så økologisk krise, så hopp i dollarkursen, alt dette påvirker vår økonomi på en eller annen måte. Vi har ingen stabilitet, ingen forutsigbarhet, understreker journalisten.

Den høye lånerenta betyr også mye for russere som ønsker å kjøpe bil.

Flertallet av dem som vil ha nytt kjøretøy finansierer det ved hjelp av lån.

Autopolje er den største bilforhandleren i Nordvest-Russland, men det er ikke mange kunder i lokalene den dagen NRK er til stede.

– Jeg skulle ønske at rentene var laver, slik at bilene hadde vært mer tilgjengelige.

Jeg bare ser på hva som er nytt, hvilke priser det er, og det har visst blitt dyrere, sier Vjatsjeslav til NRK.

Direktøren for bilfirmaet forteller at de nå har om lag 1000 biler på lager.

Det er mye færre enn før, og kommer av at salget har stupt.

Ifølge foreningen for russiske bilforhandlere har salget av biler nesten blitt halvert den senere tiden.

Da Russland satte i gang angrepskrigen mot Ukraina for over tre år siden, satte vestlige land i verk straffetiltak.

Det førte til at mange asiatiske og vestlige produsenter forlot Russland.

Kinesiske bilmerker overtok raskt markedet, og nå er det nesten bare kinesiske biler som selges i forretningen i St. Petersburg.

Den russiske økonomen Sergej Suvjerov sier til NRK at det trengs kraftig medisin når prisstigningen er på rundt ti prosent.

– De militære utgiftene fortsetter å være høye, men andre utgifter vokser mindre enn tidligere år. Regjeringen har valgt en mer konservativ budsjettpolitikk og det fører trolig til noe lavere prisstigning, sier han til NRK.

Han understreker at hvis ingenting gjøres, er det fare for hyperinflasjon i Russland.

På gata i St. Petersburg er det ikke mange som ønsker å snakke med NRK.

Mange reagerer negativt på at vi kommer fra det russiske myndigheter kaller et «uvennlig land».

Men noen lar seg overtale til å si noe om det russiske rentenivået, selv om ingen av dem ønsker etternavnet sitt på trykk.

– Det er veldig dyrt. Vi tok et boliglån for to år siden og fikk det heldigvis med statsstøtte til seks prosent rente. Nå er det ikke realistisk å kjøpe noen bolig, sier Jekaterina.

Maria sier dette:

– For de unge blir det veldig vanskelig å kjøpe noe.

– Hvilke renter finnes?

– Jeg vet ikke, jeg interesserer meg ikke for det, men vet at det er veldig dyrt.

Praktisk talt dobbelt så dyrt som før.

Jekaterina sier at hun trives godt i storbyen St. Petersburg. Men journalisten har innsett at det ikke er realistisk å bli eier av egen bolig her.

Derfor leker hun litt med tanken på å flytte enda en gang.

– Boligprisene er lavere i mindre byer som ligger ute i de russiske regionene. Der kan jeg kanskje skaffe meg en egen bolig selv om rentene er svært høye, sier 37-åringen.