Huseierne om «skattebomben»: – Slett arbeid av regjeringen

For å motvirke skattesjokk bør grensen for hva som er en dyr bolig heves fra 10 til 20 millioner, mener boligtopper. – Kan gjøres umiddelbart, sier Huseierne-sjef Morten Meyer.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne er kritisk til regjeringens grep som gir økt formuesskatt for mange huseiere. Foto: Huseierne

En «skattebombe» har økt verdsettingen og formuesskatten for mange dyre boliger, og nå viser grepet seg å gi en større regning enn tidligere antatt.

Nye beregninger viser at staten kan dra inn over 500 millioner mer i skatt enn ventet. Finansministeren vil gjøre endringer, men sier ikke når.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne er tilhenger av treffsikre modeller, men er kritisk til hvordan det nye systemet rammer.

– Det vi er kritiske til er at politikerne ikke forstår hvilken effekt det får at de har satt innslagspunktet for redusert verdsettelsesrabatt til ti millioner kroner, sier han.

– Dette betyr at du rammer veldig mange helt ordinære boligeiere med helt ordinær økonomi, sier han.

Han sier at endringen ble presentert i statsbudsjettet nærmest som en teknisk endring, uten å bli sendt på høring og uten at de økonomiske konsekvensene var synliggjort.

– Det er slett arbeid av regjeringen, rett og slett, sier Meyer.

Pål Ringholm i Formue omtaler endringen som «en skandale i tre akter».

Hver femte Oslo-bolig

Dette er effekten av de nye beregningene, ifølge Statistisk sentralbyrå:

• 366.800 nordmenn får økt formuesskatten med til sammen 1,56 milliarder kroner
• 276.400 nordmenn får senket formuesskatten med til sammen 588 millioner kroner
• Dette betyr at staten totalt får inn 973 millioner mer i skatt

Den delen av husverdien som er over ti millioner kroner får mindre skatterabatt enn verdiene opp til ti millioner.

Ifølge Meyer har 20 prosent av boligene i Oslo en verdi på over ti millioner kroner.

– Det betyr at hver femte husholdning i Oslo bor i det regjeringen oppfatter som en dyr bolig der det bor rike mennesker.

Han vil øke grensen for hva som regnes som en dyr bolig.

– Innslagspunktet bør heves til i hvert fall 20 millioner kroner. Det kan gjøres umiddelbart, og vil løse utfordringen for mange av dem som har fått dette skattesjokket nå, sier Meyer.

Huseierne har advart mot å røre ved verdsettelsesrabatten og innføre en terskelverdi.

– Det første forslaget var 15 millioner i terskelverdi og 50 prosent rabatt. Men vi sa at med én gang denne typen differensiering innføres, vil det være enkelt for politikerne å senke terskelen og rabatten. Og det er akkurat det som har skjedd. Nå rammes helt ordinære boligeiere ganske hardt.

– Modellen feiler

– Modellen er skivebom, sier administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) i en kommentar.

– Det er positivt at finansministeren nå erkjenner at modellen feiler. Når små grunnkretser blåser opp snittprisene, blir vanlige boliger straffet med urimelig høye skatter – samtidig som de virkelig eksklusive boligene fortsatt verdsettes kunstig lavt. Det er vanskelig å kalle dette rettferdig fordeling. Det er en effektiv måte å øke statens provenyprovenystatens inntekter på, sier han.

Administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Foto: Odin Jæger / VG

Også Geving ønsker å heve grensen for hva som er en dyr bolig. Da vil boligeierne få større skattefradrag enn det de gjør nå.

– I Revidert nasjonalbudsjett må modellen reverseres, og grensen for «dyr bolig» heves til minst 20 millioner i pressområdene, sier Geving.

Også NEF har advart mot konsekvensene av dette grepet.

– Nå ser vi konsekvensene: Iveren etter å gjøre systemet mer «rettferdig» har i realiteten blitt en skjult skjerping av boligbeskatningen. Det er uakseptabelt – og et tydelig brudd med den norske boligmodellen.

– Helt utdatert

– Dette er dramatiske skatteendringer. Jeg tror aldri noen enkeltpersoner har blitt rammet så hardt over natten av en skatteendring på personnivå, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Han mener at metoden som benyttes for fastsettelse av boligverdien i skatteloven er «helt utdaterte».

Ifølge skatteloven settes boligens verdi til «produktet av boligens areal og en kvadratmetersats», altså kvadratmeterprisen ganget med antall kvadratmeter.

– Det er helt utdatert. Dette er en enorm feilkilde. Det er ikke kvadratmeter alene som avgjør verdien på en bolig, men det er mange variabler, sier Lauridsen.

Det stilles høye krav til presisjon for verdivurdering ved boligsalg og de kravene banker stiller ved utlån, understreker han, og stiller spørsmål ved at SSB «aksepterer dette slurvet».

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Helt meningsløs

Heller ikke Lauridsen mener at grensen på 10 millioner for hva som er en dyr bolig er riktig.

– Den er helt meningsløs. Den ble innført for å korrigere for at verdivurderingene var upresise, sier han.

Hva grensen burde være, har ikke Eiendom Norge noen mening om. Men Lauridsen understreker at dersom verdien hadde vært presis, ville det ikke vært behov for en slik grense i det hele tatt.