Hurtigspor ut av nettkrisen

Kampen om nettleien bommer på det viktigste: Hvordan vi kan gjøre regningen mindre? Løsningen ligger i å flytte oppvarming bort fra strøm og frigjøre kapasitet i nettet.

Innsenderne av dette debattinnlegget vil varme opp Norge med noe annet enn strøm. Foto: Per Løchen / NTB

Det finnes et hurtigspor ut av nettkrisen

Mens vi krangler om hvem som skal betale for strømnettet, overser vi det viktigste spørsmålet: Hvordan gjør vi regningen mindre?

For få dager siden kunne VG fortelle at det nå pågår en kamp om nettleien. Statnett vil redusere rabatten industrien får, for å skjerme husholdningene fra en stadig større regning.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Les også

Strømsmell for fjernvarmen: – Tungt å bære

Myndighetene anslår at det må investeres rundt 170 milliarder kroner i strømnettet frem mot 2030. Det tilsvarer over 90 millioner kroner hver eneste dag.

Men hele debatten tar utgangspunkt i ett premiss: at regningen må øke kraftig.

Hva om den ikke gjør det? Hva om vi kan gjøre selve regningen mindre?

Det er ikke et alternativ å ikke elektrifisere. Norge skal kutte utslipp og bygge ny industri. Det krever mer kraft og mer nett.

Men vi må også stille et mer grunnleggende spørsmål: Er det noe av dagens strømforbruk som ikke trenger å være strøm?

Svaret er ja. Oppvarming av bygg står for rundt 50 TWh i året i Norge. Til sammenligning produserer vi rundt 157 TWh strøm årlig. Likevel skjer oppvarmingen i stor grad med elektrisitet.

Det er ikke fordi det må være slik.

I pressområder som Oslo og Østlandet er dette særlig tydelig. Her står bygg for over 75 prosent av energibruken, og det er oppvarming som driver belastningen på strømnettet når kulden setter inn.

Det er nettopp i disse timene strømnettet blir presset til det ytterste, og hvor behovet for kostbare nettinvesteringer utløses.

Dette er ikke først og fremst et energiproblem. Det er et kapasitetsproblem.

Her finnes det et hurtigspor: Flytt oppvarming bort fra strøm der det er mulig.

Fjernvarme og energieffektivisering kan gjøre nettopp det. De frigjør kapasitet i strømnettet akkurat når behovet er størst.

Thema Consulting har beregnet at fjernvarme kan redusere behovet for nettinvesteringer med opptil 12 millioner kroner per MW kapasitet. Samtidig ligger mye av løsningen allerede under bakken.

I Trondheim finnes rundt 500 kilometer fjernvarmerør. I Oslo over 700 kilometer. Det er infrastruktur som allerede virker. I Oslo alene er sparte nettkostnader anslått til opptil 12 milliarder kroner.

Det er ikke småpenger. Det er forskjellen på hvor høy nettleien blir.

I Stjørdal kobler rundt 20 næringsbygg seg på fjernvarme. På kalde dager frigjør det opptil 40 prosent av strømkapasiteten de ellers ville brukt. På Hamar oppgraderes Børstad transformatorstasjon. Men fordi fjernvarmen er godt utbygd, trengs det ikke mer kapasitet.

Så enkelt kan det være. Kapasitet frigjøres. Investeringer unngås. Valget er egentlig ganske enkelt.

Enten bygger vi oss ut av problemet til en enorm kostnad. Eller vi bruker energien smartere, avlaster strømnettet og holder regningen nede.

Hvis vi fortsetter å bruke strøm til oppvarming som i dag, øker vi belastningen på strømnettet i de timene det allerede er fullt. Det gir behov for mer utbygging, høyere nettleie og en stadig hardere kamp om hvem som skal betale.

Når diskusjonen om nettleie nå tilspisser seg, er det forståelig at kampen handler om fordeling. Men hvis vi bare diskuterer hvem som skal betale, bommer vi på det viktigste.

Den billigste nettutbyggingen er den vi slipper å gjøre. Og noe av det raskeste vi kan gjøre, er allerede rett under føttene våre.

Fjernvarme er ikke bare varme. Det er frigjort kapasitet i strømnettet.