«Hunger Games»-oppfølger: Mørk og gripende!

Suzanne Collins er forfatteren av «Dødslekene»-serien – og er i dag ute med en splitter ny bok i serien. Foto: Jordan Strauss / AP / NTB

VG har lest den superhemmelige nye og femte boken i «The Hunger Games»-serien som i dag lanseres samtidig over hele verden.

Tirsdag 18. mars kl. 08:00

«Soloppgang på arenaen» er en ubehagelig, men viktig kommentar på tiden vi lever i.

Boken er den femte utgivelsen i det som på norsk kalles «Dødslekene»-serien, og her leverer forfatter Suzanne Collins en forløper til originaltrilogien.

Handlingen utspiller seg 24 år før Katniss Everdeen trer inn i arenaen. Denne gangen er det Haymitch Abernathys historie vi får fortalt, Katniss sin fordrukne mentor.

BOKANMELDELSE

«Soloppgang på arenaen»

Sjanger: Dystopi
Forlag: Gyldendal Norsk forlag
Sideantall: 496
Pris: 379 kr

Forventningene til «Soloppgang på arenaen» har vært skyhøye, og med god grunn. Siden den første boken utkom i 2008 har serien blitt et globalt fenomen med over 87 millioner solgte bøker og en kjempesuksess på kino.

Hemmeligholdet rundt boken har vært massivt – så strengt at den amerikanske lydbokinnleseren fikk manuset levert i en safe. På det norske forlaget Gyldendal hadde kun to personer tilgang til originalmanus - under strenge sikkerhetsrutiner.

Suzanne Collins fra Connecticut i USA er forfatteren bak den populære trilogien «The Hunger Games» – som er oversatt til over 50 språk og også har vært stor suksess på kino. B

Vi skal tilbake til Panem og Distrikt 12. Haymitch er seksten år.

Etter at faren døde i en gruvebrann, ser han det som sin plikt å ta seg av moren og den ti år gamle broren Sid. Samtidig drømmer han om en fremtid med kjæresten Lenore Dove, lerkejenta som bruker sanger og andre kreative forsøk i sitt eget, lille opprør mot Capitol.

Boken starter på dagen for uttaket til de femtiende dødslekene.

Det er Haymitch´ fødselsdag, men selv om oddsen ikke akkurat er i hans favør, blir han en av tributtene fra Distrikt 12.

Sammen med 47 andre barn og ungdommer sendes han inn på arenaen for å kjempe for livet, mens alt kringkastes som underholdning til Capitols befolkning. Bare én kan stå igjen som vinner.

Selv om rammefortellingen har få overraskelser, vi har allerede fått innblikk i deler av Haymitch sin historie, har Collins skapt en medrivende, sterk og opprørende historie.

Woody Harrelson spilte Haymitch Abernathy i filmatiseringen av «The Hunger Games». Nå er Haymitch hovedpersonen i femte bok. Foto: Joel Ryan / AP / NTB

Soloppgang på arenaen» holder samme høye nivå som de første bøkene i serien.

Fansen har ofte påpekt likhetene mellom Haymitch og Katniss, og her kommer det godt frem. Vi får dypere innsikt i Haymitch´ motivasjon for å hjelpe Katniss og flere detaljer fra den senere handlingen får sin forklaring.

Kjente karakterer, som Plutarch Heavensbee, Betee, Mags og Effie trer også klarere frem.

Torleif Sjøgren-Erichsen har levert en solid oversettelse og viser blant annet sin styrke i bokens sangtekster.

Samfunnskommentaren som preget originaltrilogien er tilbake. Der de første bøkene reflekterte over maktens mekanismer, reality-TV og krig, er budskapet denne gangen enda mer spisset inn mot propagandaens makt og systematisk undertrykkelse.

Hvorfor aksepterer mennesker å bli styrt av noen få, uten å gjøre opprør? Hvordan kan vi vite hva som er sant i en verden hvor myndighetene vil styre narrativet? Dette er blant spørsmålene som boken reiser.

«Soloppgang på arenaen» er en av de mørkeste bøkene i serien, tårene er sjelden langt unna.

Vi kommer tett på Haymitch gjennom uttak, styling, trening, alliansebygging og kampen inne på arenaen – og hans karakterutvikling er troverdig.

Leseopplevelsen var enda mer ubehagelig nå, enn da jeg leste originaltrilogien for seksten år siden. En påminnelse om at Collins´univers fortatt føles brutalt aktuelt.

Boken er en viktig utvidelse av serien, og et bevis på at Collins på ingen måte er gått ut på dato.

I etterordet gir Collins en liten oppmuntring til lesere som kan føle seg motløse etter den mørke handlingen: «Av og til snør det, men sola går opp likevel». En fin påminnelse – og kanskje mer relevant enn på lenge.