Hundrevis av sivile drept i Syria – studenten Shinda (19) var en av dem

Kisten er dekket av hvite blonder og blomster. På forsiden er et bilde av en ung kvinne med legefrakk og et selvsikkert smil.

Ifølge førsteårsstudenten Shinda Adil Kishos far, Adil Kisho, ble hun truffet av skudd etter å ha lagt seg til å sove i leiligheten hun delte med tre venninner i Latakia.

Leiligheten lå i femte etasje, ifølge faren. Selv snakket han med henne på telefon kort tid før hun ble drept.

– Hun skulle stå opp tidlig dagen etter med venninnene for å spise før fasten. Plutselig ble hun truffet, mens hun lå i senga. De tok henne til sykehus, men hun kunne ikke reddes, sier Kisho til NRK.

Søndag ble den kurdiske 19-åringen begravet ved hjemstedet Qamishli i Syria. Venner og familie i sorg bar kisten inn i den stappfulle kirkegården.

Omstendighetene rundt skuddene mot Kishos leilighet er uklare.

Selv om president al-Sharaa har tatt makten i Syria, gjenstår et komplisert politisk bilde. Landet har gjennom 14 år med borgerkrig vært preget av svært mange ulike militære grupperinger, med sprikende mål og motiver.

I landet bor også flere ulike religiøse og etniske grupper, med et tidvis anspent forhold til hverandre. De siste dagene har det på nytt vært urolig med mange drepte.

Flere massakrer

Usikkerheten råder i Syria etter to dager med rapporter om massakre og massedrap på sivile i Syrias kystregion.

Særlig meldes det om drap på alawitter, en religiøs minoritet som Syrias tidligere president, Basher al-Assad, tilhørte.

I sosiale medier florerer det av bilder av lik. Både små barn og eldre menn og kvinner ligger drept i det som ser ut som hjem, i trappeoppganger og utendørs.

Det deles også videoer som viser likskjending og brutale drap av menn kledd i sivile klær. NRK har også sett bilder av utbrente lik, og titalls døde stablet oppå hverandre.

NRK kjenner ikke til de dreptes identitet, religiøse tilhørighet eller når bildene er tatt.

Øyevitner i byen Banyias som BBC har snakket med sier noen av angriperne var menn som snakket et annet språk enn arabisk. Andre var kledd i sivilt, men bevæpnet.

SVTs frilanser Lina Malers sier at hennes kilder forteller om grupper av bevæpnede menn som går dør til dør og spør etter alawitter.

Skal granske

Syrias ferske president Ahmad al-Sharaa har i flere omganger manet til fred og forsoning i regionen. Han har også lovet en uavhengig gransking av den siste tidens hendelser.

Søndag sa han at en uavhengig komite skal granske volden og identifisere hvem som er ansvarlig for den, ifølge en uttalelse som ble publisert på Telegram.

Bakgrunnen for massedrapene skal være et bakholdsangrep mot lokale regjeringsstyrker i regionene Tartus og Latakia, utført av personer med tilknytning til det falne Assad-regimet.

Regionene er i hovedsak befolket av alawitter, som var overrepresentert i landets tidligere hær.

I kjølvannet av kampene har rapporter om massedrap på sivile, særlig alawitter, florert. Noen mener massedrapene er hevn for bakholdsangrepet, selv om det er mange syriske alawitter uten tilknytning til det gamle regimet.

Drapene er fordømt av både FN, USA, Tyskland og Storbritannia.

Syriske myndigheter sier mandag at militæraksjonen ved kysten er avsluttet.

Uklart hvem som står bak

Både styrkene til den nye regjeringen, restene av det gamle regimet, og militser som foreløpig ikke har sluttet seg til regjeringsstyrkene, har blitt anklaget for å stå bak massakrene.

Professor Brynjar Lia ved UiO har fulgt utviklingen tett. Han mener flere aktører sannsynligvis står bak drapene på sivile.

Særlig trekker han frem militsgrupper som enda ikke har sluttet seg til regjeringsstyrkene til president al-Sharaa.

Lia sier bevæpnede sivile og medlemmer av uavhengige militser sannsynligvis reiste inn i regionene når meldingene om kampene kom.

– Uorganiserte væpnede menn reiste ut i provinsene for å hjelpe sikkerhetsstyrkene og hevne seg på alawittene. Så man mener det er de som har stått bak en del av disse massakrene man har sett bilde av, sier Lia til NRK.

Han mener også sikkerhetsstyrkene sannsynligvis har stått bak overgrep mot befolkningen i regionen, men tror ikke det er disse som står bak hoveddelen av angrepene.

Særlig trekker han fram militsen Syrian National Army (SNA), som har sluttet seg til regjeringens nye hær, men som likevel ikke er fullstendig integrerte.

Usikre dødstall

Den syriske journalisten Ahmad Primo, bak nettsiden Verify Sy, sier at det foreløpig er mye som er uvisst knyttet til massakrene.

Primo mener restene av Assads styrker kan ha angrepet alawitter som nektet å slutte seg til opprøret mot den nye regjeringen.

Samtidig mener han at også at væpnede menn, uten tilknytning til regjeringsstyrkene, kan ha angrepet sivile alawitter, motivert av hevn for Assad-regimets tidligere overgrep.

– Etter min mening bør ingen av dem utelukkes. Det er mulig at begge scenarioene har funnet sted, sier Primo til NRK.

Det er uklart hvor mange som er drept i angrepene. Menneskerettsorganisasjonen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) mener over 800 sivile, i hovedsak alawitter, er drept.

SOHR framstår å mene at det er regjeringsstyrkene som står bak en rekke av angrepene. Verken Primo eller professor Lia fester foreløpig lit til tallene fra organisasjonen.

– Kritikken går på to ting. Man har funnet feil i tallmaterialet deres, og de er ikke åpne om metodikken sin, sier Lia.

Flyktninghjelpen i Syria uttalte søndag at den frykter at den sekteriske volden kan få fredsprosessen til å spore av.

Lia er likevel optimistisk til Syrias fremtid. Han påpeker at kurdiske og religiøse ledere i Syria ikke har skyldt på den ferske president al-Sharaa for dødsvolden.

Han mener det avhenger av hvordan granskingen av drapene blir, og at det blir et rettsoppgjør mot de ansvarlige.

– Jeg tror det muligens kan komme noe godt ut av dette. Jeg tror tragedien kan styrke viljen til å samles om målet om et stabilt og trygt Syria. Assad-regimet var forhatt av omtrent alle syrere, også alawittene, og man vil gjøre alt for å unngå at det gamle regimet får kontroll igjen.