– Hun var ikke den som tok råsjanser

5 days ago 14

Ingrid Velken Kverneland (32) og tre medelever ble januar 2025 tatt av et snøskred i de franske Alpene.
Moren kritiserer Alta Folkehøgskole for manglende risikovurderinger og deres håndtering av ulykken.
Skolen hevder at ulykken skjedde på fritiden, men morens inntrykk er at dette var en studiedag.
Alta Folkehøgskole forteller at de er i gang med å få på plass risikovurderinger.

Himmelen er skyfri – og snøen myk.

Det er onsdag 29. januar 2025 – og tid for å dele eventyret på Snap:

Ingrid Velken Kverneland (32) vil bli tindeveileder, men har fått beskjed om at hun mangler noe for å komme inn på utdanningen:

Mer erfaring med skredsikring og skikjøring i fjellet.

Det er derfor hun er i de franske Alpene – sammen med tolv andre elever fra Alta Folkehøgskole.

Alle er nettopp ferdig med første del av kurset «Ski og skred».

Denne onsdagen er syv av dem på topptur i mange timer.

Etter flere vellykkede nedkjøringer endrer de rute, ifølge en rapport fra skolen.

Tre av dem holder seg fortsatt i området, og ser klassekameratene gå opp fjellsiden.

Nå skal de ta den siste nedkjøringen for dagen.

En fransk mann som bor i området, ser vennegjengen.

Han ser hvor de går – og aner uråd.

Klokken blir rundt 16.20.

Så raser snømassene ut.

Ganske raskt tar Paul Bellon dette bildet.

Han er redningskaptein i CRS Alpes – og skal søke etter overlevende.

20 redningsfolk er på vei opp mot den 3000 meter høye toppen Pointe de Cugne.

Skredet er enormt: Nærmere én kilometer bredt og rundt 600 meter langt.

En av dem som har ringt nødetatene, er franskmannen som så gruppen oppe i fjellet.

Han skynder seg til ulykkesstedet – og får ut én person fra snømassene.

De tre andre klassekameratene er lenger unna, og blir ikke tatt av skredet.

Men de ser snøen som raser ned fjellet, og begynner umiddelbart å grave ut vennene sine.

Så kommer redningsarbeiderne frem.

Men Bjarte Selsaas (29) fra Vindafjord, Jon Håvard Hagerup Appelkvist (31) fra Stjørdal og Emil Tobias Langhus Bye (22) fra Oslo omkommer i snømassene.

Ingrid kommer heller ikke hjem til Norge i live.

Hjemme på Nøtterøy leser mamma Rannveig Velken om skredet i nyhetene.

– Jeg mistenkte med en gang at Ingrid kunne være en del av ulykken, sier Rannveig i dag.

Hun ringer datteren flere ganger, uten å få svar. Så ringer hun folkehøgskolen.

Der får hun bekreftet at de omkomne er elever ved skolen. Men hvem som er tatt av skredet, er fortsatt uvisst.

Moren har en dårlig følelse.

Hun snakker med rektoren, som lover å ringe opp igjen senere med mer informasjon.

Akkurat idet mobilen ringer, banker det på døren.

Utenfor står to politibetjenter og en prest.

– Da forstår man hva som har skjedd.

VG har informert de omkomnes pårørende og de overlevende om denne artikkelen. Ingrids storebror og far er også informert.

Rannveig mener at hun fikk dødsbudskapet på en svært profesjonell måte – og at kriseteamet i Færder kommune fulgte dem godt opp i etterkant.

Men hun er kritisk til det som skjedde i Alpene.

Hver dag tenner Rannveig Velken et lys for datteren.

Ingrid var svært forsiktig og erfaren i fjellet, forteller en av Ingrids nære venner, Kristin Andreassen (36).

De to var på mange turer sammen. Og det skjedde flere ganger at de snudde, fordi de var usikre på snøforholdene, sier Kristin.

– Hun var ikke den som tok råsjanser og hun tenkte seg godt om, akkurat som i resten av livet.

– De var skikkelig uheldige.

De traff hverandre i 2018. Kristin hadde flyttet til Vestvågøy og tok kontakt med Ingrid, som jobbet og bodde i Lofoten.

– Jeg visste godt hvem hun var fra klatre- og skimiljøet, og jeg tenkte at jeg ville bli venn med henne.

Ingrid jobbet som sykepleier på akuttmottak og på intensivavdelingen. Hun drev også med surfing, løping, tegning og maling.

Vennene husker henne som en varm og god person.

– Vi tenker mye på henne og har henne med oss, spesielt når vi er på aktiviteter vi forbinder med henne, forteller Kristin.

– Hun var veldig nøye og ordentlig, med skikkelig drivkraft. Hun var sykt sprek og alltid i aktivitet.

To dager etter ulykken reiser familiene til Val Cenis.

Fra minnestunden i det lokale rådhuset i Val Cenis lørdagen etter ulykken.

De blir møtt av et kriseteam fra Sjømannskirken, ambassaden og folkehøgskolen.

– Det var surrealistisk og fryktelig vondt. Jeg tror ikke jeg kan si så mye mer om det, forteller Ingrids mor.

– Du er i sjokk.

På ulykkesdagen blir Ingrid filmet mens hun smiler til kamera foran skisporene i alpene:

«Ingrid fornøyd med dagens studiedag», skriver venninnen i snap-videoen.

For Rannveig er det helt tydelig at dette var en praksisdag og en del av folkehøgskolekurset.

I datterens timeplan er tiden i Val Cenis merket som «praksis og prosjekt».

Men skolen mener det var en fridag. Da ulykken skjedde, hadde læreren reist hjem fra Frankrike.

– Det synes jeg er underlig. Elevene var jo voksne og erfarne, men læreren burde vært til stede da de hadde praksis og veiledet dem.

Moren legger til:

– Dette var på en onsdag helt i starten av et halvårskurs.

I Ingrids plan er perioden med «praksis og prosjekt» markert med gul tusj.

Perioden var satt av til «praktisk prosjekt» og fridager, svarer rektor Andreas Granerud ved Alta Folkehøgskole.

– Studentene selv sier at de anså dette som en fridag og gjorde dermed helt ulike ting den dagen, sier han.

Dette er uansett en tragisk ulykke som rammet våre studenter, understreker rektoren:

– Gjennom våre 23 år med dette kurset har vi aldri opplevd noe som dette. Ulykken vil for alltid prege skolen.

Andreas Granerud

Rektor ved Alta Folkehøgskole

Ingrids mor stiller spørsmål ved hvilke risikovurderinger skolen har gjort knyttet til turen og kurset:

– Har de vurdert risikoen ved å la elevene være alene i praksis så tidlig i opplæringen?

Rannveig har flere ganger spurt om å få dette tilsendt.

Moren vil ikke gå etter enkeltpersoner, men systemet.

– Jeg er opptatt av å se hvilke forbedringer skolen kan gjøre. For dette kan ikke skje igjen.

Hun synes at det eneste punktet skolen har tatt kritikk for, er håndteringen av de pårørende.

Rektoren forteller at noen av de etterlatte har uttrykt skuffelse og føler seg dårlig ivaretatt av skolen.

– Flere opplever at de er blitt møtt på en god måte, at vi har vært til stede og gitt tilstrekkelig med informasjon. Så er det noen foreldre som opplever at vi ikke møtte dem slik de ønsket i vår håndtering av dem som pårørende.

– Det synes vi er veldig leit.

Skolen har sendt sine rutiner ved uhell og ulykker til Rannveig, forteller rektoren.

– Det hun er opptatt av, og som vi ikke har gjort i nyere tid, er å lage overordnede ROS-analyser, sier Granerud.

– Men vi kan ikke se noe sammenheng mellom dette og ulykken.

Han opplyser at skredvarselet fungerer som en daglig ROS-analyse.

– Vi underviser i sikkerhet og jobber med risikovurderinger sammen med elevene våre fra dag én.

– Jeg vil understreke at vi tar sikkerhet på største alvor, og at vi er i gang med nye ROS-analyser rundt alle deler av virksomheten vår.

I 2018 ble en elev ved folkehøgskolen alvorlig skadet i et snøskred i Alta.

– I etterkant av denne hendelsen gikk vi også grundig gjennom hva som skjedde. Dette var et lite skred i nærområdet. Men en elev ble skadet, og det er alvorlig nok, sier Granerud.

Rektoren forteller at skolen ikke har funnet grunner til å legge ned kurset eller endre vesentlig på det faglige innholdet.

– Etter grundig gjennomgang av hendelsesforløp og vurdering av selve kurset, har vi også valgt å fortsette med dette i år. Og det er et valg vi står godt i.

– Vi opplever stor interesse for kurset, og et nytt kull er i gang.

Rannveig synes dette er vanskelig å akseptere.

– Jeg mener det er problematisk at en ny gruppe reiser til samme sted uten at det er gjort tydelige endringer i opplegget.

Snømassene raste ut i dette området:

De fire nordmennene var godt forberedt og utstyrt med skredsøkere, spader, sonder og generelt god utrustning, fortalte Paul Bellon, redningskaptein for CRS Alpes, til VG et par dager etter skredulykken.

Sesongen 2024/25 døde 70 personer i snøskred i Europa, 21 av dem var i Frankrike.

Snøskredfaren var på nivå tre av fem da skredet gikk, og det hadde kommet rundt 60 centimeter med snø i løpet av 48 timer. Snøforholdene i Savoie ble av Bellon beskrevet som svært krevende.

På VGs begjæring om innsyn i etterforskningen skriver franske myndigheter at saken er henlagt, «da det ikke er påvist noen tredjeparts innblanding i skredulykken». Saksdokumentene kan ikke utleveres til en tredjepart, oppgir myndighetene.

Rannveig er sikker på at elevene gjorde gode vurderinger på ulykkesdagen.

– Som en venninne av Ingrid har sagt til meg: «Vi har vært på mange turer og gjort mange vurderinger, og vært fornøyde med oss selv. Men vi vet aldri hvor nærme vi var til at det gikk galt».

– For det gikk jo bra, ikke sant?

I Val Cenis, der ulykken inntraff, er det laget en minnestein med de omkomnes navn:

Etter turen til Alpene hadde Ingrid bestilt flybillett hjem for å besøke moren, faren og storebroren, før hun skulle videre til Canada – som var neste del av kurset.

Moren sier at familien finner trøst i at datteren gjorde det hun elsket aller mest.

– Hun fulgte sine drømmer og tok modige livsvalg.