«Hun har et fantastisk talent»

8 hours ago 3

Torsdag 30. januar går hun med bestemte skritt til et av podiene på scenen under DNB-konferansen i Operaen.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har akkurat innledet.

Sammen med investor Kim Wahl og Alexander Opstad i DNB Markets skal Jacobsen diskutere hva som skal til for at norsk finansnæring skal bli en større næring.

Hun vet hva hun snakker om. Er det en som har lykkes de siste årene, er det henne.

Jacobsen er partner og nestkommanderende i Summa Equity.

Selskapet er et såkalt oppkjøpsfond som går inn på eiersiden i grønne selskaper.

Fondet har gått fra null til å forvalte over 50 milliarder kroner.

I fjor kjøpte hun en villa på Vestkanten i Oslo for 55 millioner kroner.

Det er ikke gitt at det var sånn det skulle bli.

Ved bordet i spisestuen forteller om den dramatiske hodeskaden fra studietiden.

– Hvis ballen treffer maksimalt feil, kan den gjøre store skader, begynner hun.

– Den gjorde det i mitt tilfelle.

Over hele verden

I dette intervjuet forteller Jacobsen også om sine businessorienterte vei for å redde kloden, at USA-president Donald Trumps mangel på klimapolitikk faktisk kan være bra for grønne selskaper i Norge og Europa.

Hun forteller også om:

Jobben hun tok som 12-åring.
Toppadvokaten som oppdaget henne som 16-åring.
Hvordan hun finansierte første leilighet med investerte konfirmasjonspenger.
Ulykken som la utdanningsplanene i grus.
De dyre vinene hun serverer, men aldri drikker.

Først noen ord om hva hun driver med:

Oppkjøpsfondet Summa Equity investerer i det de anser som bærekraftige, grønne selskaper. Jacobsen leder team med ansatte som jobber innen juss, finans, investorrelasjoner, kommunikasjon og forretningsutvikling på tvers av fem kontorer over hele verden.

Summa Equity

I dag har Summa Equity 100 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Stockholm og München, London og New York og forvalter rundt 50 milliarder kroner på vegne av verdens største utdannings- og pensjonsfond, som er med som medinvestorer i selskapene Summa investerer i.

Hun er styreleder i et titalls selskaper med flere titalls milliarder i samlet verdi, deriblant selskapene som eier Summas største verdier; Stim AS, Summa Circular Holdco AS (Norsk Gjenvinning), Holdbart AS, Spaceship Investco AS (Oda), Knilo Investco AS (O-link), Aquaman Investco AS (Nofitech) og Disco Bidco AS (Documaster) og den veldedige Summa Stiftelsen.

– Mange ramler av når ord som oppkjøpsfond og bærekraft brukes: Kan du folkelig beskrive hva dere gjør?

– Vi investerer i bærekraftige selskaper hvor vi går inn som aktiv eier for å forbedre dem. Vi kjøper minst 50 prosent, men eierne blir gjerne med videre på eiersiden. Så bruker vi tre til ti år på å utvikle selskapene, gjerne ved å ekspandere til andre land og styrke forretningsmodellene.

– Dere investerer i bærekraftige selskaper, altså grønne investeringer: Det er mange investorer som har brent seg på å kaste seg på den grønne bølgen?

– Vi stoppet faktisk å investere i en periode da verdisettingene var som høyest rundt 2022. Det var mange nyopprettede selskaper som hadde store grønne vyer, men lite substans. Vi investerer kun i selskaper som er gode investeringer uavhengig av at de er bærekraftige.

Hun legger til:

– Når det er sagt har vi langt på vei bevist at det er bedre å investere i selskaper som løser problemer, enn i selskaper som skaper dem. Alle våre investeringer er i selskaper som prioriterer bærekraft.

Hun sier de går inn med et sted mellom 300 millioner og to milliarder kroner i selskaper de går inn i.

– Målet er å tredoble pengene på fem år.

– Hvordan har det gått med det målet?

– Det målet er holdt med god margin.

– Ikke overrasket

Hannah Jacobsen begynte tidlig:

Som 12-åring jobbet hun som servitør på private middager i nabolaget i Voksenlia, bak Holmenkollen, i Oslo.

Blant annet hos en av naboene, Bahr-partner Karstein Espelid, som plukket opp at hun vurderte å utdanne seg til advokat eller økonom:

Karstein Espelid

16 år gammel ble hun kveldssekretær og etter hvert praktikant hos advokatfirmaet Bahr.

Espelid sier at hun fikk ansvar for å jobbe med registrering og arkivering av det som skulle bli Norges største private arkiv, Anders Jahres dødsbo.

– Jeg er overhodet ikke overrasket over at hun har lykkes som hun har gjort. Jeg opplevde at hun hadde et fantastisk talent, sier Espelid.

Som 17-åring var hun så sikker på at hun ville komme inn på Norges Handelshøyskole (NHH) året etter, at hun kjøpte seg leilighet i Bergen, finansiert av avkastningen hun hadde oppnådd ved å investere både lønn og konfirmasjonspenger i selskapet Tandberg.

11 prosent invalid

Hun kom inn på NHH 18 år gammel, hvor hun studerte i tre år.

Planen var fem år og master, men en latterlig, men alvorlig skade, gjorde at hun aldri fikk sluttført sin utdanning:

Som kaptein på NHHs softball-lag fikk hun en softball i bakhodet.

En softball høres veldig soft ut, men den er ikke det.

– Den er like hard som en baseball-ball, bare litt større. Det ble slutten på NHH-oppholdet og den akademiske karrieren. Jeg ble 11 prosent invalid og slet voldsomt.

Det ble seks måneder med opptrening på Nordås Rehabilitering.

– Jeg hadde alltid hatt veldig klare planer og mål for studier og karriere. Men så
stanset alt opp. Jeg fikk reflektert litt over viktigheten av at helsen er på plass. Du kan ha så mange planer du vil, men hvis ikke helsa spiller på lag går det meste i grus.

På bedringens vei fikk hun jobb i Swedbank, men da sjefen introduserte henne for Reynir Indahl, hoppet hun ut i det ukjente. Indahl var i sluttfasen i opprettelsen av Summa Equity i 2016.

– Summa hadde ikke vært der vi er uten Hannah, sier Reynir Indahl, sjef i Summa Equity.

– Den første du ansatte var 24-årige Hannah Jacobsen?

– Jeg har aldri angret på det. Hun jobbet sammen med en jeg kjente godt som ga henne veldig bra skussmål. Alt jeg hadde var en idé om å redde den planeten vi er på. Hun likte det målet og jeg likte at hun ville ta risikoen, sier han:

– Jeg er fortsatt forundret over at hun turte. Vi visste jo ikke noe om at vi skulle greie å reise et fond hvor investeringer innen bærekraft sto sentralt. På den tiden var vår type investeringer omtrent sett på som å gi bort penger. Hun gikk inn med hud og hår og har vært avgjørende for at Summa har blitt en ledende aktør innen bærekraftige investeringer.

Han sier at «hun har en eksepsjonell evne til å se hva som er bra og hva som ikke er bra».

– Hun er egentlig risikoavers, men hun tør å ta risiko når hun mener det er rett:

– Jeg hadde nok gjort mange feil hvis jeg ikke hadde hatt Hannah på laget. Hun har alltid turt å si ifra, turt å være uenig – og samtidig pushe på når det er noe hun tror på, sier Indahl.

Hun ler når hun får høre hva sjefen sier.

Selv om hun måtte gi seg på Handelshøyskolen etter tre i stedet for fem år, foreleser hun ved Harvard.

– Summa har nære bånd med Harvard, så det er ikke mer hokus pokus med det. Vi har samarbeidet med dem om flere Summa-prosjekter, hvor vi har gjort dypdykk i bærekraftige investeringsstrategier Jeg har vært over og forelest, ja, det stemmer. Det har vært kult å få være med på – og en ære, sier hun.

Noen av selskapene Summa har investert i

Holdbart

Dagligvareselskapet Holdbart, som har 17 butikker i Norge.

– De selger mat som ellers ville blitt kastet. Det er topp kvalitet mat, men fordi det er en liten feil på pakningen eller andre forhold som gjør at de store dagligvarekjedene ikke vil selge dem, sier Jacobsen.

Tibber

– Tibber bidrar til at du får bedre oversikt over strømforbruket ditt, slik at du kan redusere energiforbruket ditt, sier Jacobsen.

Infobric

– Vi jobber også mye med techselskaper, som Infobric som lager digitale løsninger som hindrer at uvedkommende kommer inn på byggeplasser, lager løsninger for å ha kontroll på overtid og alle maskinene som er i bruk, sier Jacobsen.

Norsk gjenvinning

Norsk Gjenvinning (NG) gjenvinner søppel.

– Vi har etter vi overtok NG økt omsetningen fra 5 til 15 milliarder kroner, sier Jacobsen.

Olink

I sommer ble det kjent at Summa solgte bioteknologiselskapet Olink med 26 milliarder kroner i fortjeneste.

Sverige

Hun liker ikke at finansselskaper som Storebrand flytter sine norske fond til Sverige.

På DNB-konferansen tok hun opp den utfordringen. Hun er betinget optimist, blant annet fordi Norge har litt ukjente fortrinn:

– En ansatt innen finans i Norge koster en tredel av en amerikaner i finans. Og norsk arbeidsliv er i verdenstoppen når det gjelder verdiskaping per time. Så det er håp.

– Kan Norge snu den negative trenden?

– Teoretisk sett: Ja. Vi har forutsetningene for å bygge en stor norsk finansnæring, men mye av den private kapitalen har flyttet ut og blir forvaltet fra utlandet. Det holder ikke med brannslukking nå som folk og kapital er på vei ut. Vi har ennå ikke sett konsekvensene av at så store deler av kapitalmiljøet har flyttet tannbørsten til Sverige, Sveits og Italia.

– Hva må til?

– Vi trenger langsiktighet, forutsigbarhet og gjennomføring. Viktigheten av sterkt finans- og gründermiljø må anerkjennes og vi må lage et økosystem som støtter oppunder den ambisjonen. Vi kan ikke ha dårligere rammevilkår enn eksempelvis den svenske finansnæringen.

«Drill, baby drill»

Vi tar et Donald-hopp:

Hun sier at Donald Trumps politikk ved å trekke USA ut av Parisavtalen og med signaler om «drill, baby drill», kan være gode nyheter for norske og europeiske selskaper.

– Det kan gi selskaper i Norge og Europa et konkurransefortrinn: Vi kan lede an i en teknologisk utvikling av klimavennlige løsninger, som gjør at amerikanske selskaper blir hengende etter.

– Det er håpet

Hun mener at det er en kraft som kan redde klimaet: Markedet.

– Hvis det kommersielt blir lønnsomt å utvikle teknologier og produkter som kan kutte utslippene, da kan klimautslippene kuttes kraftig. Det er håpet. Så kan politikerne hjelpe til med reguleringer som tvinger frem omstilling.

– Opplever du at du kjemper en klimakamp på din måte?

– Ja, det vil jeg si. Jeg er mer opptatt av gulrot i stedet for pisk. Å være positiv til hva folk kan bidra med mer enn en skamtilnærming. Pekefinger er det sjeldent at folk reagerer positivt på. Det er bedre å motivere folk.

– I det større bildet bidrar vi med at det skjer investeringer i selskaper som bidrar til gode klimaløsninger.

– Aldri hatt vekkerklokke

Folk som kjenner henne sier at hun er ekstremt hardtarbeidende.

– Hva står vekkerklokken på?

– Jeg er tidlig oppe, men jeg har aldri hatt vekkerklokke: Jeg har aldri hatt spesielt godt sovehjerte og våkner sånn i sekstiden. Så jobber jeg hjemmefra til halv ni og er på jobb til seks-syv på kvelden, før jeg trener, spiser middag og jobber videre.

– Drar du hjem og lager ordentlig middag?

– Det skal jeg ikke skryte på meg at jeg gjør hver dag. Jeg har to til tre reisedøgn i uken, mest i Europa og litt til USA.

– Og så skal jeg jo være sosial da, med venner. Jeg er veldig sosial.

– Ute og koser deg med et glass vin med venner når du har tid til det?

– Jeg drikker ikke.

Vi skjønner ikke svaret, for der borte står et vinskap, med fine viner og på bordet står det en grand cru rødvin med «Chateau Jacobsen» på logoen.

– Det rimer ikke med vinen rundt deg?

– Jeg har aldri smakt vin eller annen alkohol, men det er hyggelig å kunne servere.

– Aldri?: Er du ikke nysgjerrig og vil prøve noen dråper for å kjenne hvordan det smaker?

– Jeg burde kanskje gjort det, men jeg har hatt et rikt og innholdsrikt liv uten.

Hun har en avtale med seg selv.

– Jeg skal gjøre én kulturell ting i uken.

– Hva var de siste?

– I det siste har jeg vært på Sondre Lerche-konsert i Operaen, en Jannik Abel utstilling og La Traviata i Operaen. Det er viktig for meg å få
andre impulser: Hverdagen er styrt av en jobbkalender som ser ut som et Tetris-spill, av møter.

– Vi har jo ikke noe med det, men har du en kjæreste?

– Nei, det har jeg ikke. Jeg har foreløpig ikke funnet den rette.

Så ler hun godt:

– Jeg fikk litt av en kontaktannonse av dere sist, da dere omtalte at jeg hadde kjøpt meg hus. Det må da være Norges dyreste kontaktannonse, men fortsatt ikke noe hell.

PS: Hun har til mer enn salt i maten og vin til vennene; både formue og inntekt stiger: I skatteligningen sto hun oppført med 3,1 millioner kroner i inntekt i 2021 og 2,2 millioner i 2022. Nå er inntekten oppe i 11,3 millioner kroner. Hun betalte 4,9 millioner kroner i skatt. Formuen er doblet fra 9 til 19 millioner siden 2022.

Read Entire Article