Høyreekstrem gruppe «tar over» russiske byer: – Står Kreml nærmest

2 hours ago 3

Mens russiske politifolk sendes til fronten i Ukraina, fylles gatetomrommet av høyreekstreme, viser flere videoer VG har gjennomgått.

Blant dem skiller én gruppe seg ut: Russkaja Obsjtsjina – «Det russiske fellesskapet».

Med vold som varemerke og åpen støtte fra politi og FSB opptrer de som uoffisielle ordensmakter.

– Trolig den mest populære ultranasjonalistiske gruppen i landet, og den som står Kreml nærmest, sier Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, til VG.

Politiet mangler folk

Noen byer og tettsteder i Russland mangler nå opptil halvparten av sine patrulje- og vakthavende politibetjenter, og kriminaliteten er økende, rapporterer The Wall Street Journal.

Mange politibetjenter har forlatt sine stillinger for å tjene høyere lønninger ved å kjempe i krigen i Ukraina.

I dette vakuumet har nasjonalistiske grupper – ofte med stor voldskapital – tatt over politioppgaver i flere russiske byer.

Gruppen har lagt ut en rekke videoer hvor de gjennomfører alt fra patruljering, til nærkamp – og her, våpendrill:

En sentral aktør er Russkaja Obsjtsjina, kjent for å tvinge personer de anser som «upassende» til offentlige unnskyldninger, samt for å konfrontere og angripe innvandrere.

Gruppen har nå rundt 150 regionale avdelinger, over én million følgere på YouTube og store følgerskarer på VKontakte og Telegram.

– Forskjellen fra mindre grupper er først og fremst størrelsen – og at de ser ut til å være beskyttet av staten, påpeker Borchgrevink, som baserer seg på russiske kilder.

Aage Borchgrevink

seniorrådgiver i Helsingforskomiteen

– De koordinerer ofte aksjoner med politi eller FSB, noe som gjør at de kan operere mer åpent og bruke forbindelsene som et maktsymbol.

I byen Surgut i Vest-Sibir har gruppen lagt ut video hvor de er åpen om at de deltar i aksjon mot migranter, ledet av FSB- og lokalt politi. I videoen skryter de av å pågripe over 300 personer.

Blant annet i Sverdlovsk-regionen, hvor trafikkpolitiet kunngjorde 11. juni i år, på VK Signal, en russisk versjon av Facebook, at «frivillige» fra Russkaya Obsjtsjina skulle delta i deres patruljer i mer enn 20 byer.

I en annen video gruppen har publisert, innledes en slåsskamp med flere deltagere. Rundt står folk og ser på:

VG har fulgt gruppens aktivitet gjennom sosiale medier over en lengre periode.

Gjennom materialet de publiserer, tegnes et bilde av hvem de sikter seg inn på: innvandrere, muslimer og LHBTQ-personer.

Russkaya Obsjtsjina

metoder og voldshendelser

Ryazan og Chita: Tvang frem «Unnskyld» på video

I Ryazan tvang de en lokal mann til å spille inn en unnskyldningsvideo etter at han angivelig hadde «fornærmet en russisk jente».

I en lignende hendelse i Chita tvang de frem en unnskyldning fra en «migrant-taxisjåfør», ifølge en lokalavis.

Medlemmer av «Det russiske samfunnet» sporet opp taxisjåføren og gjennomførte det de beskriver som en «oppdragende samtale» med ham, ifølge lokalavisen.

Kovrov: Grov vold mot tenåring

I mai åpnet etterforskere i Vladimir-regionen en straffesak mot tre Russkaya Obsjtsjina-medlemmer, anklaget for å ha angrepet en 18-åring i byen Kovrov. Trioen skal angivelig ha dratt offeret til skogen, hvor de bandt ham, banket ham i flere timer og truet ham med drap og voldtekt.

Vsevolozhsk: Dødsbrann

Flere medlemmer skal ha stormet en leilighet utenfor St. Petersburg. Hendelsen utløste slagsmål og en brann som tok livet av en 37 år gammel armensk statsborger.

En kvinne ble alvorlig skadet da hun hoppet ut av vinduet for å unnslippe flammene. Medlemmene ble kun avhørt som vitner, ifølge den uavhengige avisen Fontanka.

– Migranter fra Sentral-Asia lever nå i et klima av frykt – presset både ovenfra av myndighetene og nedenfra av slike grupper, sier Borchgrevink og viser til hvordan frykten økte etter terrorangrepet på Crocus-senteret i Moskva.

– Samtidig lukker politiet øynene når slike grupper går løs på folk. For sårbare grupper som allerede var utsatt, føles situasjonen enda mer utrygg enn før.

FSB står bak

Ifølge kilder nær Putins administrasjon er Russkaya Obsjtsjina et «prosjekt fra byrået» – med andre ord beskyttet av FSB.

– I slike organisasjoner er to av ti informanter, og to av hundre er FSB-ansatte, hevder en FSB-kilde til Meduza.

Flere medlemmer har vært åpne om koblingen til sikkerhetsmyndighetene. I juni 2024 fortalte Pavel Omelnitsky fra gruppens Yaroslavl-celle til BBC Russian at han «koordinerer aktiviteter» med både FSB og etterforskningskomiteen.

En annen FSB-kilde sier til Meduza at tjenesten ikke bare kontrollerer gruppen, men også overvåket etableringen av den. Gruppen skal ha vært del av et korrupsjonsnettverk knyttet til FSBs antiterroravdeling, den såkalte «Andre Tjenesten».

Når staten gir grupper som Russkaja Obsjtsjina støtte eller beskyttelse, er det et tydelig signal om at utsatte grupper ikke kan forvente rettssikkerhet, påpeker Borchgrevink:

– Folk har dødd under razziaer uten at gruppen er holdt ansvarlig. Det som før var en dårlig skjult sannhet, er nå tydelig: De får operere fritt.

Økt fremmedfiendtlighet

Russkaya Obsjtsjina har eksistert i flere år, men fikk økt oppmerksomhet etter terrorangrepet på Crocus City Hall i 2024.

Angrepet bidro til økt hets og vold mot sentralasiatiske migranter, ifølge menneskerettighetsgrupper og medier.

Samtidig har russiske myndigheter strammet inn overfor fremmedarbeidere – til tross for at landet er avhengig av migranter i møte med befolkningsnedgang og arbeidskraftmangel.

Ifølge Meduza er Russkaya Obsjtsjina et «nisjeprosjekt» underlagt sikkerhetstjenestene.

Hensikten skal være å aktivere nasjonalister som «vil handle», men uten å tiltrekke offentlig oppmerksomhet.

– Den største risikoen er økende etnisk polarisering. Mister staten kontrollen, kan gruppen handle uavhengig og utfordre myndighetene – som Wagner-gruppen gjorde. Hva Kreml anser som «for langt», er uklart, sier Borchgrevink.

Read Entire Article