Høyre-strid: Vil kutte ut obligatorisk 10. klasse

– Elevenes motivasjon på skolen har falt veldig de siste årene. Samtidig er det vanskelig å se hva vi egentlig har tjent på at skolen har blitt mer omfattende med flere år og flere timer, sier Unge Høyre-nestleder Nicolai Østeby til VG.

Han viser til at tallene på elevenes motivasjon i 10. klasse har falt betydelig på flere områder siden 2018, ifølge Elevundersøkelsen. Det er færre elever som sier at de liker å lære, gleder seg til skolen og liker skolearbeidet, på tross av at tallene viste litt fremgang i fjor.

– Vi bør heller gå i motsatt retning, ved å gå ned på antall år på skolen. Da kan vi få folk raskere ut i arbeidslivet og kanskje heve motivasjonen til elevene, sier han.

Høyre skal vedta ny skolepolitikk på landsmøtet sitt den 13.–15. februar.

Unge Høyres nestleder, Nicolai Østeby, sitter i resolusjonskomiteen, men vil gå lenger enn resten av komiteen på ett punkt:

Han mener at Høyre må vurdere å kutte ut obligatorisk 10. klasse, og la skoleåret være frivillig for de som trenger det.

– Det er ganske vanlig med en niårig grunnskole i land vi liker å sammenligne oss med. Det er klokt for Norge å følge etter og bruke færre år på å ferdigutdanne folk, sier han. 

Han trekker frem FinlandFinlandNiårig grunnskole, men videregående er obligatorisk, Estland, Østerrike og Sveits som land hvor grunnskolen varer i ni år.

– Hvorfor vil dere kun vurdere å kutte obligatorisk 10. klasse, og ikke si at dere går inn for det?

– Vi må vite mer om hvordan vi skal gjennomføre det i praksis, men intensjonen vår er veldig klar. Vi vil gjennomføre dette og håper vi får med oss Høyre på det, sier Østeby. 

LANSERTE SKOLELØFTE: Unge Høyre-leder Ola Svenneby, nestleder Tina Bru og Høyre-leder Erna Solberg lanserte Høyres løfte om mer skole for de minste i valgkampen. Foto: Lars Martin Hunstad / VG

Så sent som i valgkampen i fjor høst lovet Høyre én ekstra time på skolen for de minste barna. Østeby mener det nå trengs et større skoleoppgjør.

– Noe av utfordringen til Høyre i skolepolitikken handler ikke bare om at vi har vært for sent ute i noen debatter, men også at vi ikke tør å ta i de større systemdebattene og snakke om reform av skolen. Det tror jeg Høyre hadde hatt godt av å gjøre, sier han.

– Hvorfor et så radikalt brudd med Høyres tidligere politikk?

– Det er en erkjennelse av at det ikke har gitt resultater etter intensjonen. Norske elever går stadig flere timer på skolen, men resultatene blir dårligere og motivasjonen blir dårligere. Da må vi erkjenne at politikken har vært feilslått og heller gå i den andre retningen. Høyre må gå i seg selv, sier han. 

Tror på flertall

Østeby understreker at grepet med å kutte ut 10. klasse kommer på toppen av en rekke nye grep i resolusjonen som går på innholdet i skolen, både for å gjøre den mer praktisk og gjøre barna bedre til å konsentrere seg.

 Han tror et kutt i antall skoleår vil hjelpe både skoleflinke og skoletrøtte elever:

– Hvis elever ikke er motiverte for å gå på skolen, er det heller ikke lett å prestere godt. Skoleresultatene har falt sammen med motivasjonen. Leseferdighetene er dårligere, mange sliter med realfagene. Jeg tror motiverte elever gjør det bedre på skolen, sier Østeby.

– Jeg tror elever som trenger ekstra utfordringer trenger dette vel så mye. Sjansen for å kjede seg fort er ganske høy. Dette vil være en god løsning på tvers av ulike elevgrupper, sier han.

Han tror de har en god sjanse til å få flertall på Høyre-landsmøtet. 

– Jeg tror sannsynligheten for flertall er høy. Vi skal i alle fall jobbe for det.

Får motstand

Høyres nye skolesjef, Mathilde Tybring-Gjedde, har flertall i komiteen på å beholde 10. klasse som i dag. Nå må hun overbevise landsmøtet.

– Jeg er opptatt av mer kvalitet i de timene vi allerede har. At skolen blir mer fleksibel og praktisk for alle elever. Derfor går vi inn for utsatt skolestart for flere elever, mer tilpasset undervisning, og flere alternative opplæringsarenaer for ungdomsskoleelever som trenger et annet tilbud. Vi vil også at flere skal rett inn i bedrift på yrkesfag, istedenfor å gå tilbake til skolebenken, sier Mathilde Tybring-Gjedde til VG. 

PÅ KATTA: Mathilde Tybring-Gjedde leder utdanningskomiteen på Stortinget. Foto: Frank Ertesvåg / VG

– Jeg tror det vil gi en skole der flere lærer å lese og regne, opplever flere mestringsøyeblikk og fullfører. Det å kutte et skoleår tror jeg vil føre til større frafall, særlig blant guttene, sier hun.

– Hvorfor det?

– Mange elever som starter på videregående i dag er ikke modne og forberedt nok allerede i dag. Det ender med at de går på skole i mange år uten å fullføre. Guttene modnes senere og får dårligere karakterer i alle fag i grunnskolen, utenom gym. Ved å kutte et skoleår tvinger man dem til å velge retning tidligere og gjør grunnskolen om til ni intensive år, sier Tybring-Gjedde.

– En feilslutning

– Jeg tror vinningen går opp i spinningen, og at forskjellene kan øke. Vi må starte i riktig ende med en mer fleksibel skolestart, og mer tilpasset og praktisk undervisning i lesing og regning, sier hun.

Tybring-Gjedde sier at de går langt i å endre skolen med den nye skolepolitikken de nå foreslår. Flertallet i komiteen går inn for å ikke øke timeantallet i skolen nå.

Hun forsvarer samtidig behovet for dagens antall skoletimer. 

– Antall skoletimer er ikke det eneste avgjørende, men resultatene har ikke gått ned fordi elevene har for mye kvalitetstid med dyktige lærere. Det er en feilslutning når Arbeiderpartiet vil ha flere timer på SFO og Østeby vil kutte et skoleår. Jeg er uenig i at du får mer læring ved å kutte 10. klasse, sier hun.