Høyre-politiker: – Bygging i strandsonen er for rikfolk

– Det koster jo en halv million før spaden er satt i jorda. Det har ikke folk flest råd til.

Høyre-politiker Haagen Poppe peker på et 60-talls hus nær Kilsund i Arendal kommune.

Som svært mange andre hus langs Norges kyst, ligger også dette i et uregulert område.

Det betyr at kommunen ikke har bestemt nøyaktig hva området skal brukes til.

Det gjør ønsket om oppgradering vanskelig for tusenvis av huseiere, ifølge Poppe.

– De som får lov til å gjøre noe med hus i strandsonen, er de som har råd til å påkoste privat reguleringsplan til minst en halv million i saksomkostninger. Bygging i strandsonen er for rikfolk, sier han.

Boligen ligger i tredje husrekke fra sjøen, rundt 90 meter fra nærmeste brygge.

Utsikten til holmer og skjær er der.

Men standarden er ikke moderne.

Eieren søkte nylig om å få sette opp et påbygg og en yttergang på baksiden av huset.

Begge deler ble kontant avslått fra kommunen.

Ikke rettferdig

– Strandsoneloven er blitt så streng at omtrent alle får avslag på all form for oppussing om dagen. Det er skrivebordspolitikk og ikke rettferdig, sier Poppe.

Politikeren, som ligger an til å bli valgt inn på Stortinget til høsten, ser ut til å ha ganske rett når det gjelder egen kommune.

Avdelingsleder Frank Olav Gauslå i Arendal kommune opplyser til NRK:

Vedtatte byggesøknader for områder med restriksjoner ble kuttet med to tredjedeler fra 2021 til 2023. Antall søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet gikk ned fra 11 til null i samme periode.

Andre kommuner virker å godkjenne en langt høyere andel av søknadene.

Flekkefjord er kommunen som mottok og innvilget flest søknader om nye bygninger i strandsonen i 2023, ifølge SSB.

I 2023 fikk de 50 søknader og innvilget samtlige.

NRK skrev nylig om hvordan areal tilsvarende 9000 fotballbaner er nedbygd i strandsonen, bare de siste 20 årene.

– Forbudt å bygge i strandsonen

Statsforvalteren er en slags vaktbikkje i strandsonesaker.

Det er en grunn til at lovene er strenge, mener statsforvalter i Agder Gina Lund.

– Så lenge der er en lov som heter strandsoneloven, som sier det skal være forbudt å bygge i strandsonen, så forholder vi oss til det.

Hun sier videre at det er et ressursspørsmål å få fulgt opp gjeldende lover og regler.

Arkitekt kvier seg for oppdrag

Arkitekt Bjørn Barexstein har hjulpet sørlendinger med byggesaker i strandsonen i 30 år.

– Jeg har begynt å kvie meg for å ta sånne oppdrag. Ofte sier jeg til kunden at det ikke er noe vits å prøve.

Han står bak byggesøknaden på 60-tallshuset ved Kilsund.

Han sier det har blitt mye strengere å få gjort noe i 100-metersbeltet etter at lovene ble strammet inn i 2021.

Kommunene fikk da beskjed om å praktisere en strengere linje, der dispensasjoner fra strandsoneloven skulle gis svært sjelden.

Mye tyder på at de nye reglene har påvirket tjukkelsen på søknadsbunken.

Det ble nemlig sendt inn 23 prosent færre søknader om nye bygninger i strandsonen i 2023 sammenlignet med 2022, ifølge SSB.

Barexsteins erfaring er at de aller fleste søknader nå får avslag.

– Det må differensieres bedre. Sunn fornuft er ute av bildet og erstattet med regelrytteri ned til millimeteren.

– Men hva tenker du selv om viktigheten av å bevare strandsonen?

– Jeg har vært medlem av Naturvernforbundet i mange år. Jeg syns det er kjempeviktig, men det må gjøres på en smartere måte enn i dag, sier Barexstein.

Trenger en ny modell

Haagen Poppe poengterer at han vil ha et meget strengt vern av de uberørte naturområdene.

Men han synes dagens regler for bevaring av strandsonen fungerer dårlig.

– For det første er det fortsatt store forskjeller fra kommune til kommune hva som blir tillatt. For det andre kan vi ikke behandle et gammelt industriområde likt som et uberørt svaberg.

Han mener det kan være en god idé å bygge i 100-meters beltet enkelte steder, og at en løsning er mer detaljerte kommunale reguleringsplaner.

– I Arendal kommune er vi nå i gang med en slik jobb. Det skal tegnes inn på kartet nøyaktig hvor man skal verne, hvor man skal bygge, og hvor man skal kunne gjøre mindre inngrep.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er litt under en tredjedel av strandsonen i Norge påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark.

Det er gitt mellom 3000 og 4000 tillatelser til bygging i strandsonen hvert år mellom 2018 og 2023.

Det er reist nesten 100.000 bygninger i 100-meters beltet siden millenniumsskiftet.

Tilgang til sjøen

Statsforvalter Gina Lund peker på at det har foregått en enorm fortetting av 100-meters beltet i de rundt 50 årene loven har eksistert.

– Det handler om å sikre tilgang til sjøen for alle, sier hun.

På spørsmål om dagens system favoriserer rikinger, svarer hun:

– Reguleringsplaner er kostbart, og vi ser noen velger private reguleringsforslag og bruker dem.

Poppe vil denne praksisen til livs.

– Vanlige folk som har lyst til å bygge en kvist eller mindre tiltak som ikke er til sjenanse må i større grad få lov til det.