Hotellservice frigjør tid for helsepersonell

2 hours ago 3

6 av 10 sykepleiere mener de gjør oppgaver andre burde utføre.
På Oslos nyeste sykehjem tar hotellinspirert service over slike oppgaver.
Dette gir helsepersonell mer tid til å fokusere på pasientene.
Modellen vurderes nå for alle kommunens sykehjem.

Sykepleiere og helsefagarbeidere på sykehjem bruker en betydelig del av vakten sin på ikke-faglige oppgaver som renhold, klesvask og matlaging. Undersøkelser fra Norsk Sykepleierforbund viser at så mange som 85 % av sykepleierne på norske sykehjem ukentlig og oftere utfører oppgaver som faller utenfor deres egentlige kjernekompetanse.

På Tåsenhjemmet, som er et av Oslos nyeste sykehjem, blir ikke-helsefaglige oppgaver løst av ansatte i en egen avdeling. Leder for Facility-avdelingen kom fra jobben som husøkonom ved Hotel Continental.

Driftsmodellen sørger for at helsepersonell kan bruke mer tid på beboerne. Konseptet skal videreutvikles, ifølge byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg (H).

– Vi skal skape en fremtidsrettet og bærekraftig driftsmodell der ikke-helsefaglige oppgaver samles i en egen avdeling på alle byens kommunale sykehjem, sier han.

Eirik Lae Solberg

Byrådsleder Oslo

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall innbyggere over 80 år vil dobles fram mot 2040.

Perspektivmeldingen anslår at Norge vil trenge over 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren innen 2060, dersom arbeidet er organisert slik som i dag. Kommuner over hele landet leter etter og prøver ut nye driftsmodeller.

– Da må vi ta alle gode krefter i bruk, sier Lae Solberg.

712 nye plasser innen 2033

Han og Oslos avtroppende helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) mener Tåsenhjemmet er modellen det skal satses på i sykehjemssektoren.

Sykehjemsetaten har nylig fått i oppdrag å forberede en konkurranse for bygging og drift av minst 400 nye sykehjemsplasser. Prosjektet skal være en OPS, som er et Offentlig-Privat-Samarbeidsprosjekt.

I tillegg er byrådets boligplan, som omfatter etableringen av 712 nye sykehjemsplasser innen 2033, avgitt til bystyret, men ikke vedtatt ennå.

Erfaringer fra prosjektperioden har bekreftet at helsepersonell utfører altfor mange oppgaver de ikke skal. Sykepleiere og helsefagarbeidere rydder, vasker, rer senger og serverer mat.

Konklusjon: Dette spiser av verdifull tid og gjør arbeidsbelastningen ekstra stor.

Servicepersonell har allerede overtatt oppgaver på Oslos nyeste sykehjem.

– Dette er beboernes hjem. Vi skal ha rene, fine rom. Det skal være god kvalitet. De skal ha muligheter for mange aktiviteter. Her skal beboerne ha det bra, sier Kaia Skarnes Gregory.

Hun er avdelingsleder for facility i sykehjemmet.

Gregory er hentet fra hotellbransjen, med erfaring fra kjente hoteller. På en omvisningsrunde med VG, rister hun på en pute i en av de moderne, nye sofaene.

Hun hørte om ambisjonsnivået i den nye driftsmodellen.

– Jeg tenkte at det har jeg lyst til å være med på. Jeg føler at vi prøver veldig. Det er gode verdier i bunn, og det er høye ambisjoner som vi strekker oss etter hver dag. Det fine i denne modellen er at man ikke trenger en helsebakgrunn for å kunne jobbe på et sykehjem. Vi har ansatte med mange ulike bakgrunner. Sammen blir vi dynamitt, sier facility-lederen.

Tåsenhjemmet

Sykehjemmet har 130 beboerrom fordelt på tre etasjer. 23 plasser er tilpasset for personer med demens, med behov for noe skjerming. Det er også 107 ordinære plasser.
Servicemedarbeiderne er en ny type ressurs i sykehjemmet. De skal ikke erstatte helsepersonell, men avlaste dem og løfte kvaliteten rundt beboeren. Det handler om alt det praktiske og sanselige som påvirker hverdagen, men som lett kan bli nedprioritert når helsepersonell står i pleie, medisiner og tidspress, forklarer facilityleder.
Tåsenhjemmet er tegnet av arkitekt Gunnar Kind AS i samarbeid med Morim Hummitzsch Arkitekter AS.

I løpet av neste år lyser Oslo kommune ut byggeprosjekter for minst 400 sykehjemsplasser. De skal bygges av private.

– Ett, snart tre sykehjem er under bygging. Vi skal også bygge flere kommunale sykehjem. Vi har mange planer. Her må vi rett og slett ta alle krefter i bruk, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

– Hvordan ser du på oppgaven?

– Vi blir stadig flere eldre og de er heldigvis friskere enn før. Det betyr også at de lever lenger. En av de store utfordringene er at vi kommer til å mangle helsepersonell. Flere av våre innbyggere kommer til å ha behov for omsorgstjenester, og også sykehjemsplass. Da må vi bygge ut kapasiteten fremover, sier Lae Solberg.

Hvis vi i Norge fortsetter med dagens bemanning og organisering, vil vi trenge 200 000 flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene, sier han.

– Det går ikke. Vi trenger folk i Forsvaret, politiet, i privat næringsliv og mye annet. Da må vi tenke nytt og annerledes, sier Lae Solberg.

Budskapet er svært tydelig: Dagens bruk av helsepersonell kan ikke fortsette.

– I mange ulike deler av omsorgstrappen, er vi nødt til å styrke kapasiteten fordi vi får en eldre befolkning. Når helsepersonell bruker 30 % av tiden sin på å tørke støv, ta ut oppvaskmaskin og servere mat, er det feil bruk av knappe ressurser, sier byrådslederen.

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc mener arbeidsdelingen mellom helsepersonell og serviceansatte, har vært så vellykket at konseptet skal innføres i alle Oslos sykehjem.

– Tåsenhjemmet har vært i drift i halvannet år. En av tre ansatte jobber i «facility». Det frigjør tid for helsepersonell, slik at de kan jobbe med det de er utdannet til, sier helsebyråden.

– Hva defineres som servicefunksjoner?

– Alle oppgaver man ikke trenger helsepersonell til. For eksempel er Ayla og Cathrine ansvarlige for alt som handler om mat, aktiviteter og renhold av beboerrom. Alle beboere har et eget bad med egen vaskemaskin. Det blir som de har hatt det hjemme, sier Kaia Skarnes Gregory.

– Jobb med mening

– Jeg har ikke helsefaglig utdanning, men har hatt lyst til å jobbe i eldreomsorg på et sykehjem, for det gjorde jeg da jeg var ung, sier Kathrine Haugen Nordhuus, som jobber i facility.

Hun fanget opp at det skulle åpnes et sykehjem med annerledes drift.

– Da var det jo en mulighet for meg å komme inn i denne veldig meningsfulle jobben, sier hun.

Hun er utdannet på filmskolen på Lillehammer.

– I voksen alder studerer jeg teologi. Jeg er student på fjerde året og må jo tjene penger. Jeg har lyst til å gjøre noe som gir mening. Og det gjør det absolutt her, sier Kathrine.

På vei inn til rommet til Per (78), som har en ALS-diagnose som utvikler seg langsomt, peker facility-lederen på det hun mener kan gjøre en forskjell i sykehjemshverdagen: Lukten i huset, rommenes innredning og menneskemøtene. Etter 25 år i hotellbransjen forsøker hun å gjøre Tåsenhjemmet til mer enn et sykehjem.

Arina har jobbet i helse i ti år og flyttet med da Tåsenhjemmet flyttet.

– Jeg fikk velge jobb innen facility eller helse. Jeg valgte facility, sier Arina.

Hun kjenner beboer Per godt. Han fikk ALS-diagnosen i 2015. Per har tidligere jobbet både som sjømann og i Skatteetaten. Sykdommen har først og fremst har rammet kroppen, ikke hodet.

På rommet har Per plass til rullestolen. Det hadde han ikke før. Han kan selv styre stolen og tar seg rundt i sykehjemmet på egne hjul.

– På det gamle sykehjemmet var rommet så lite at jeg ikke fikk snudd rullestolen når møblene var på plass, sier Per.

Nå kan han kjøre rullestolene i de brede korridorene.

– Det er et annet liv, sier Per.