- Hotelleier mener frontfagsrammen på 4,4 prosent i lønnsøkning rammer reiselivet hardt på grunn av lave marginer.
- Han sier sier de ikke har økonomi til å møte kravene og oppfordrer NHO til å stå mer samlet samlet i lønnsforhandlingene.
Ansatte i hotell- og restaurantnæringen har streiket siden 19. april.
Det er særlig kravet om at bedriftene skal forskuttere sykepenger som har fått oppmerksomhet.
Men også rammen på 4,4 prosent i lønnsøkning som ble fastsatt i frontfagsoppgjøret, skaper reaksjoner:
– Hvis industrien gir fire prosent, forventer jo våre ansatte fire prosent også. Og vi kan jo nesten ikke gi noe mindre enn fire prosent for at de skal ha en akseptabel lønn, sier hotelleier og styreleder i NHO Reiseliv Oslo og Viken, Tony André Eide.
– Rammer vår næring mer enn dobbelt så mye
Han mener dette er mer enn reiselivet har marginer til.
Nylig presenterte han et regnestykke for lønnskostnader på Linkedin:
– Hvis jeg tjener 100 kroner, går førti av dem til ansatte. I Norsk Industri går bare 17 kroner – altså 17 prosent av inntektene – til de ansatte.
Med bakgrunn i dette anslår han at en lønnsøkning på 4 prosent for reiselivet tilsvarer en lønnsøkning på rundt 10 prosent for industrien.
– Det sier seg selv at det rammer vår næring mer enn dobbelt så mye.
Han mener industrien aldri hadde gått med på en slik lønnsøkning.
– Da hadde det aldri skjedd, sier Eide.
Dette er regnestykket
Tall hentet fra SSB viser at industrien hadde en lønnskostnad tilsvarende 17 prosent av omsetning, mens overnattingsvirksomheter hadde 36 prosent i 2024.
For Oscarsborg Hotel & Resort AS, ett av hotellene Eide er daglig leder ved, utgjorde lønnskonstnaden 41 prosent av driftsinntektene i 2024.
Hotellet hadde en omsetning på omtrent 48,5 millioner kroner i 2024.
- 17 prosent av dette er 8.2 mill. En lønnsøkning på 4 prosent vil tilsvare omtrent 330.000 kroner.
- 40 prosent av dette er 19,8 mill. En lønnsøkning på 4 prosent vil tilsvare omtrent 800.000 kroner.
Belastningen av en lønnsøkning på 4 prosent er derfor cirka 2,4 ganger så stor for reiselivsbedriften som for industribedriften, gitt samme omsetning.
Oppfordrer til oppgjør
Eide er ikke alene i sin frustrasjon over lønnsrammen til frontfaget.
Tidligere Glava-sjef Jon Karlsen har også tatt til tastaturet på Linkedin, noe Dagens Næringsliv har omtalt.
I innlegget oppfordrer han til oppgjør med frontfaget:
«På nytt har vi fått et helt ubegripelig høyt lønnsoppgjør. På nytt skal alle de små og mellomstore bedriftene forsøke å begrense skadene etter beste evne. En umulig oppgave når «alle har fått 4,4%» sentralt.»
«Arbeidsgivernes forhandlere sa umiddelbart etter å ha avsluttet forhandlingene at «dette var altfor høyt, men alternativet, dvs. streik, ville vært verre». For meg høres dette mest feigt ut», skrev han på Linkedin.
Han mener frontfagsmodellen er feil i «disse tider», skriver han:
«Den ble en gang laget for at de som var mest konkurranseutsatte skulle forhandle først. Nå er det motsatt. De som er nesten minst konkurranseutsatte og tåler et høyt lønnsoppgjør best, forhandler først.»
Les også
Fare for frontfaget
– Har ikke alternativet
Eide mener at den største utfordringen for reiselivet er rammebetingelsene, med regler, skatter og avgifter, og viser til overnattingsavgiften – «turistskatten» – som det siste tilskuddet.
Han understreker at det hadde vært langt lettere å leve med frontfagsmodellen om reiselivsbransjen hadde hatt bedre marginer.
– Problemet er at fra frontfagsmodellen ble introdusert og frem til i dag, har rammebetingelsene blitt strammet inn.
Samtidig er han tvilende til en annen løsning enn frontfagsmodellen:
– Hadde det hjulpet om vi gikk ut av frontfagsmodellen? Egentlig ikke – vi har ikke alternativet.
Han mener derimot NHO må «tørre å stå sammen»:
– Fellesforbundet er nok mye flinkere til å stå samlet enn det vi i NHO er. Vi må også være lojale til hverandre. De må forstå at når de er inne og aksepterer noe, så vil det ramme andre.
– Og det er viktig at NHO sentralt ser dette, og er med og styrer i riktig retning.
– Mener du det ikke har vært tilfelle i år?
– Nei, altså, nei, de er vel redde for streik da, og aksepterer fire prosent.
– Ønsker å betale det vi kan
Eide sier at de forsøker å føre egne forhandlinger med Fellesforbundet, men at Fellesforbundet krever det samme som i frontfaget.
– Hvis bedriften ikke klarer en lønnsøkning på linje med resten av samfunnet, er kanskje ikke bedriften liv laga?
– Nei. Og det er litt av problemet ikke sant. Man kan lure på hvorfor ikke flere er organisert lenger. Det er en grunn til at denne streiken ikke rammer bedrifter slik som tidligere. Ansatte kommer til meg og er fortvilet fordi de ser hvordan vi har det. De ønsker at jeg skal få bedre rammevilkår, fordi de skjønner at de da vil få bedre lønn.
Han understreker at næringen ønsker å betale de ansatte «gode, akseptable lønninger», og at de ikke ønsker å være et lavlønnsyrke.
– Vi ønsker å betale det vi kan, men når pengene rett og slett ikke er der da.
Han mener at det heller ikke er enkelt å øke prisene for å få bedre marginer.
– Det er veldig mange som synes et glass vin koster mye på restaurant allerede, ikke sant.
– Men jeg kan jo ikke tilby de ansatte en lønnsøkning på to prosent. Samfunnet rundt oss er i såpass stor endring og de fortjener mye mer enn det.
Les også

21 hours ago
3








English (US)