Horneland med klar beskjed: – Der er jeg nådeløs

For å redde en av Frankrikes aller mest tradisjonsrike klubber fra nedrykk, er en voksen og tidkrevende oppgave.

– Det er vel den største trenerovergangen i norsk målestokk, hvis man ser bort fra Ole Gunnar Solskjær. Jeg vet ikke om du kommer på noen andre? spør Horneland.

Her kunne man kanskje slengt inn Ronny DeilaSom dro fra Strømsgodset til Celtic i 2014. eller Ståle SolbakkenKöln i Bundesliga (nivå én i Tyskland) eller Wolverhampton i Championship (nivå to i England) som mulige kandidater, men det får bli et sidespor i denne omgang.

VG fikk være med på innsiden hos Saint-Étienne i døgnet før Eirik Hornelands drømmestart. Og etter 3–1-seieren mot Reims blir han hyllet i Frankrike.

Storavisen L’Equipe skriver at «Horneland-revolusjonen er i gang» og kårer ham til rundens trener i Frankrike.

SUKSESS: Eirik Horneland ble avbildet i triumfrende positur allerede før sin første kamp. Foto: JEFF PACHOUD / AFP / NTB

Med høyt press, offensiv innstilling og «intensitet» som et nøkkelord, har Horneland gjort det han kan for å få laget til å spille slik han vil, til tross for at han bare har hatt én uke på feltet.

Etter å ha feiret jul i Frankrike ble kona pent nødt til å reise hjem i påvente av et fast bosted i Frankrike. Foreløpig bor Horneland på treningsanlegget. Familielivet må vente.

– Nå er jeg alene her, og det er jeg glad for. Det har vært jobbing fra tidlig morgen til sent om kvelden, sier Horneland.

Det startet allerede før han fikk jobben.

«Ferien» Eirik Horneland var på i London, var i virkeligheten to lange dager med møter med de nye eierne i Saint-Étienne.

I sommer tok kanadiske Kilmer Sports Ventures over eieransvaret i klubben. De ledes av Ivan Gazidis, som tidligere har hatt ulike topproller i både Milan og Arsenal.

– Supporterne våre forventer at vi har engasjerende lag som spiller med intensitet. Jeg er overbevist om at Eirik Horneland besitter den intensiteten som trengs. Vi har som mål å spille progressiv, teknisk fotball. Og Horneland er et langsiktig valg, uttalte Gazidis om ansettelsen.

NY SJEF: Ivan Gazidis (til høyre) har det sportslige ansvaret for eierne som i sommer kjøpte Saint-Étienne. Han har tidligere jobbet med blant andre Arsène Wenger i Arsenal. Foto: Lai Seng Sin / AP / NTB

Horneland sier han har hatt «ekstremt mange timer med eierskapet» allerede. Eierne har selv anslått at de hadde 40 timer med møter før ansettelsen.

– Jeg må forstå klubben, forstå det som har vært før og prøve å sette det inn i fremtiden, forteller han.

Etter å ha vært nær å forlate Brann hver eneste sommer og vinter i to år, var det til slutt ikke mulig for Horneland å gjøre noe annet enn å søke nye utfordringer.

FARVEL: Branns sportssjef Per-Ove Ludvigsen og Eirik Horneland på den siste pressekonferansen hvor sistnevnte annonserte sin avskjed. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Spesielt i sommer var han ekstremt nær å dra da den belgiske serietoeren Union St. Gilloise, som skulle ut i Champions League-kvalifisering, ville ha Horneland som ny hovedtrener.

– Det har vært veldig nært flere ganger, sier Horneland, og nevner alle somre og vintre de siste to årene.

– Brann var også veldig informert, så valget lå hos meg selv til slutt. Men jeg er glad jeg datt ned på den rette siden, for timingen synes jeg var god nå. Jeg gikk til Per-Ove Ludvigsen tidligere i høst og sa at «dette blir min siste sesong», for jeg orker ikke å stå i flere sånne valg. Nå hadde jeg lyst til å ta et sånt steg, sier Horneland.

Valget falt på en tradisjonsrik klubb i et land hvor han ikke snakker språket.

– Jeg føler ikke at det har vært en kjempeutfordring. Det var litt i starten, for da var de litt skeptiske til engelsk. Jeg snakket litt for fort, så jeg har justert tempoet i engelsken min. Etter hvert bringer man mange videobilder inn, og vi får også et felles språk på engelsk. Jeg begynner etter hvert å lære meg noen franske gloser også.

Under treningsøkten dagen før kamp var «allez allez»Kom igjen! blant de korte, franske frasene man hørte tydelig.

– Det er spesielt på trening og i garderoben at han bruker stemmen sin. Og når vi ikke hører ham, så føler vi nærværet hans. Energien smitter over på spillerne, vi merker det overalt, sier spissen Lucas Stassin.

INTENS: Eirik Horneland vekket oppsikt i franske medier med lederstilen sin på sidelinjen. Foto: JEAN-PHILIPPE KSIAZEK / AFP / NTB

Og etter én uke med Horneland forstår nok selv de ikke-engelsktalende spillerne uttrykk som «be active» og «intensity».

– Fotballen er et ganske universelt språk: Kroppsspråk, lidenskap og intensitet. Det klarer folk å lese. Det handler mye intensitet og om å holde folk på tå hev. Det er nok en litt ny måte for dem å trene på enn de har gjort før.

– Er det en fordel for deg at du er 80 prosent kroppsspråk fra før av?

– Ja, jeg tror nok det. Og jeg tror at folk etter hvert blir trygge på at jeg vil deres beste. Jeg kan pushe hardt, men jeg har alltid en menneskelig side ved meg hvor jeg bryr meg veldig om de jeg jobber sammen med.

Også franske medier plukket opp Hornelands intense stil på sidelinjen. Storavisen L’Equipe omtalte ham som «ustoppelig på sidelinjen» etter 3–1-seieren mot Reims.

Horneland tror også at å forstå franske medier blir nøkkel for lykkes.

– Det må være et tydelig og godt budskap som er godt forankret. Det tror jeg er viktig, for det er et massivt fotballand med masse sterke profiler og helt sikkert masse sterke profiler i media også, sier han.

– Det er mye lettere å få deg til å forstå, enn å få en fransk journalist til å forstå. Språket har masse følelser i seg også, så å gjøre seg forstått blir en viktig del av min oppgave. Så er det noen som skal tolke meg over på fransk også, så det er den største utfordringen.

Men det er ikke den eneste utfordringen.

– Jeg må forstå forskjellen på kulturen i Norge og Frankrike. Det er nyanser der, og egentlig en del større forskjeller enn jeg trodde.

– Hva da?

– Det er en mer flerkulturell garderobe enn i Brann, hvor det var en veldig skandinavisk og lokalforankret gruppe med en svenske og noen dansker. Her kommer folk fra litt forskjellige utgangspunkt, og det er interessant med tanke på å lære seg mennesker. Man må vite hvor de kommer fra og hva slags bakgrunn de har for å lede de på en effektiv måte.

– Hvordan tilpasser du deg?

– Man må først bli veldig kjent med menneskene og forstå dem. Man må forstå hva som motiverer dem, hva som holder dem tilbake, hvordan de tenker og prøve å finne ut hvordan man skal lede dem på den aller beste måten. Det handler om å forstå deres tankesett, fordi det må ikke være helt identisk med mitt.

Men å vike fra prinsippene sine, er ikke aktuelt for Eirik Horneland.

– Der er jeg nådeløs.

Han utdyper:

– Vi må bygge på det tankegodset som vi tror på, og den spillestilen som vi tror på og måten å lede mennesker på. Det tror jeg det er fullt mulig å flytte over til Frankrike, så får vi se om det er mulig eller om jeg tar helt feil.

– Hva er den største fallgruven når man går inn i en sånn jobb?

– Man må forstå kulturen og tilpasse kommunikasjonen slik at man når frem med budskapet. Men det er også en fallgruve å ikke være seg selv. Man må være veldig tro mot seg selv. Jeg er veldig bevisst på at her skal det være Eirik Horneland fullt og helt ut. Hvis det ikke fungerer, så fungerer det ikke.

Eirik Horneland i prat med VG på hotellet til Saint-Étienne kvelden før 3–1-seieren mot Reims. Foto: Mats Arntzen, VG

– Hva tenker du om tålmodigheten her med tanke på tabellsituasjonen og at det er en så stor klubb?

– Jeg tenker ikke så mye på det. Resultatene blir litt underordnet for meg, for det får vi ikke gjort noe med. Det eneste jeg får gjort noe med er å skape en utvikling på individuelt og kollektivt nivå.

Et godt tegn er at den nye presidenten Ivan Gazidis har lovet «betydelige investeringer for å få Saint-Étienne til å bli en av toppklubbene i Frankrike igjen».

– Men det skjer ikke over natten. Vi må bli værende i Ligue 1, men vi må også bygge grunnlaget for fremtidig suksess. Ikke bare de to-tre neste årene, men de neste 25 årene. Hvis vi tar dårlige avgjørelser nå, kan vi få svi for det senere, uttalte Gazidis før nyttår.

Saint-Étienne er et fotballag med stolte tradisjoner. Hele ti ganger har de blitt ligamestere. For to og et halvt år siden rykket de ned fra øverste divisjon for første gang på 18 år. Før årets sesong rykket de opp igjen etter to sesonger nede.

Mens nabobyen og erkerivalen Lyon er kjent som en høykulturell gastroperle med en rik historie helt fra romertiden, gjennom middelalderen og renessansen, er Saint-Étienne en typisk arbeiderklasseby.

– Det aller viktigste er å spille med engasjement, sier Loïc Perrin.

Få kjenner klubben og byen bedre enn ham. Han kom som 12-åring, forble i Saint-Étienne hele karrieren og er i dag sportssjef i klubben.

– Vi er en liten by sammenlignet med andre byer, som for eksempel Lyon. Dette er en industriby, som er en del av byens sjel. Folk forventer at spillerne skal være hardtarbeidende. Vi vil gjerne spille vakker fotball, men aggressivitet og hardt arbeid er veldig viktig, sier Perrin.

Under den franske revolusjonen ble Saint-Étienne kalt «Våpenbyen» på grunn av fabrikken som gjorde byen til et viktig sted. Senere har gruvedrift etter kull blitt en viktig del av næringen.

Fotballaget er byens store stolthet og kan romme over 40 000 tilskuere på Stade Geoffrey-Guichard.

Og å møkk under neglene er en grunnverdi som sitter i bymurene.

– Hardt arbeid det klarer vi alle å legge ned. Tydelig, offensivt kroppsspråk klarer vi alle å legge ned. Tydelige overganger og tydelige reaksjoner i spillet, de klarer vi alle å legge ned.

– Så kommer kvaliteten og timingen sakte, men sikkert. Men vi må være nådeløse på de enkle tingene i fotball. Det er det enkleste å få til.

HØYTFLYGENDE: Saint-Étiennes tre mål i Eirik Hornelands første kamp utgjør 20 prosent av målene de har scoret på 16 kamper i Ligue 1 denne sesongen. Foto: JEAN-PHILIPPE KSIAZEK / AFP / NTB

I debutkampen mot Reims sto begge kortsidene på tribunen tomme. Slik er det vanligvis ikke.

De fleste klubber har én kortside med ultras. I Saint-Étienne er begge endene fylt med gale supportere.

– Når jeg er på stadion så kjenner jeg på at dette har jeg lyst å gi næring til. Den intensiteten og energien som er på stadion har man lyst å gi tilbake til i form av et fotballag som viser voldsom aggressivitet, som er kvikk i kombinasjonene og som skaper mye i motstanderens sekstenmeter. Det håper jeg at vi skal få til.

FYR OG FLAMME: Den mest ihuga Saint-Étienne-fansen fyrte opp røykbomber i hjemmekampen mot Marseille, og ble utestengt i to hjemmekamper. Her fra kampen mot Rennes. Foto: DAMIEN MEYER / AFP / NTB

Akkurat dét kan bli en av de største omstillingene for spillergruppen i Saint-Étienne. Horneland tar nemlig over et lag som er vant til å ligge lavt med mange spillere bak ballen – og satse på kontringer.

Før Horneland tok over hadde laget kun scoret 12 mål på 15 kamper. Det var nest verst i ligaen

Tre mål, tre poeng og opp på trygg plass var derfor en stor opptur.

– Det er steg for steg. Å lage et med et fotballag med fornuftig timing offensivt og defensivt, det tar seks måneder. Så får vi prøve å vinne nok fotballkamper til at folk ser at «her er det en utvikling».

Foto: Sofascore

Grafikk: Sofascore

Men etter 3–1-seier i første kamp, legger ikke Horneland skjul på at drømmestarten kommer godt med.

– Jeg tror det var viktig. Nå skal vi spille borte mot PSG, som er en vanskelig oppgave for et bunnlag i Ligue 1. Da er det greit å ha med seg tre poeng inn i kampen. Da kan vi bare gå for det og bruke den kampen til å utvikle laget, sier Horneland.

Den kampen spilles søndag kveld klokken 20.45.

Men først venter nok en hektisk uke på treningsfeltet.