«Hoppsportens egen doping. Bare utført med en annen type nål»

Det hele var egentlig i mål.

Et vanvittig vellykket VM i Trondheim manglet bare et siste smøredrama i kvinnenes femmil på søndag før vi kunne puste smilende ut, klemme alle rundt oss og være enig om at det var mulig å skape skifest også 2025.

Men så smalt det i høyttaleren, og det ble stille. Festen var plutselig over. Og det eneste som hørtes, var stemmer som snakket tysk.

Hoppledere fra Østerrike, Slovenia og særlig Polen kunne ikke snakke høyt nok om hvordan Norge hadde forsøkt å lure regelverket ved å sy om hoppdressene.

Da sjokket, vantroen og den umiddelbare motstanden mot alle utenlandske beskyldninger mot våre helter hadde lagt seg, gikk det opp for oss at de sannsynligvis har helt rett.

En bejublet gjenoppstandelse av hoppgiganten Norge kan være basert på juks.

Den brutale realitet i bilder

Bildene vi husker fra VM i Seefeld i 2019 er dessverre ikke av Martin Johnsrud Sundbys etterlengtede gull, Mari Eides emosjonelle bronse eller Maren Lundbys første VM-gull.

I stedet er det avsløringen av den østerrikske langrennsløperen Max Hauke som sitter igjen i minnet. Det tomme blikket mot politiet idet kameraet viser ham sittende og motta en ulovlig blodinjeksjon.

Og ingen beskyldninger om skittent spill eller ufin snikfilming i bakkant.

Fordi det var den ubehagelige og brutale realitet vi fikk avslørt.

Og ikke for å sammenligne alvorsgraden, men slik var det også denne lørdagen i Granåsen.

Nå er det faktisk en reell risiko for at dét som blir husket fra et frem til nå vanvittig VM i Trondheim ikke først og fremst er Johannes Høsflot Klæbos magiske triumfer eller Jarl Magnus Riibers unike mesterskapsfarvel.

Eller for den del det oppsiktsvekkende og historiske gullet i kvinnenes laghopp.

I stedet er det 50 sekunder med en snikfilmet video fra det norske utstyrsrommet på utøverhotellet på Lerkendal som kanskje vil sitte sterkest igjen.

Scener fra en symaskin

Umiddelbart er det ikke lett for utenforstående å skjønne hvorfor bildene filmet fredag kveld er særlig oppsiktsvekkende.

De viser først en konsentrert, men tilsynelatende avslappet landslagstrener Magnus Brevig som ser bort på en av sine medarbeidere, Adrian Livelten, som sitter ved en symaskin.

Så er det nærbilder, filmet gjennom en glippe i det svarte forhenget som skal tildekke hva rommet inneholder, som viser at det sys.

Og det er mer enn nok. Ingen bestrider nemlig lenger hva videoen viser:

Norge manipulerer bevisst hoppdresser som allerede er godkjent for VM-konkurranse.

Norge bryter ikke bare reglene, som var så langt Brevig og hoppsjef Jan Erik Aalbu til slutt gikk i sin erkjennelse etter at tre norske hoppere sjokkerende var disket fra storbakkerennet lørdag kveld.

Norge jukser.

Det er hoppsportens egen doping.

Det er ingen injeksjoner som kan hjelpe på utholdenheten eller styrken. I stedet påvirker man det som er viktigst av alt i hoppsporten, nemlig flyveevnen.

De mye debatterte draktene er på vei til å bli hele sportens svøpe.

Hoppsportens egen doping. Bare utført med en annen type nål.

Én viktig forskjell må likevel nevnes: Ved utstyrsdoping kan utøverne være helt uskyldige.

Ubehaget i kulturen

Hele Norges renommé som hoppnasjon står på spill. Beskyldningene om utstyrsdoping krever mye bedre svar.

Det hjelper ikke å fly forbi bakkerekorden når alt går galt i nedslaget.

Og i hvert fall ikke beskyldninger mot hva andre nasjoner eventuelt har gjort eller ikke gjort.

Det er helt uvesentlig.

Det samme er å anklage noen for å ha snikfilmet inn på det norske utstyrsrommet på utøverhotellet på Lerkendal.

Alt Norge har gjort galt, slår kun tilbake på Norge.

Og de som har avslørt det bør takkes.

Denne siste VM-lørdagen kan ende opp med å definere VMs ettermæle i like stor grad som dopingavsløringene av russiske langrennsløpere sist det var VM i Trondheim.

Og setter alle de norske fremgangene i et nytt lys. Uten at vi vet om det er rettferdig eller ikke.

Men bevisbyrden er nå hos den norske landslagsledelsen.

Som allerede har hatt to diskvalifikasjoner av 17-årige Ingvild Synnøve Midtskogen på grunn av feil ved dressen å svare for. Da endte det hele i sympati. Nå er dommen mye mer usikker.

Vi har heller ikke bare sett kontroverser i hopp. Også i kombinert har Norge endt i problemer. Jørgen Graabak ble diskvalifisert i lagkonkurransen fredag. Til FIS-sjef Lasse Ottesens åpenbare vrede.

For det er den tilsynelatende viljen til å jukse Norge nå skal forklare – ikke bakgrunnen for den unike suksessen.

Og gi oss alle en troverdig forklaring på hvorfor disse ulovlige endringene på hoppdressene inne på det lukkede utstyrsrommet skal ha vært første gang i et særdeles vellykket VM at vertsnasjonen har prøvd seg på noe slikt.

Bevisbyrden er snudd.

Og VM avsluttes med følelsen av det reneste ubehag i hele den norske hoppkulturen.

Diskusjonene om hoppbakkene i Granåsen har fått nytt liv.

Og en ny form for enighet.

Om at uansett hva slags suksess de ble rammen for, så var prisen til slutt for høy.