Holes kjepphester og stråmenn

I et skarpt innlegg viser Glenn Agung Hole at han ikke har lest innlegget mitt særlig godt. Isteden bruker han anledningen til å fremme sine (halte) kjepphester og fremsette stråmenn.

Dette er et leserinnlegg

Jeg har påpekt at Holes påstand om at nullskattytere er en teknisk umulighet, er feil. Slik jeg er det et empirisk faktum. De siste tallene fra Skatteetaten er også interessante: 8 av de 96 milliardærene på lista har null i inntekt. 27 har om lag den inntekten som skal til for å betale formuesskatt. Hvordan tror Holes deres skatteregning ville vært uten formuesskatt?

Hole kommenterer ikke dette, men vil nå isteden diskutere at kapitalbeskatningen er skjerpet «dramatisk» og viser til en samlet skatt på selskap og utbytte på 51,5 prosent. Det er imidlertid ikke slik at formelle skattesatser er fasit på hva norske eiere faktisk betaler i skatt. Det har denne ukas heftige debatt om Menons rapport for NHO om norsk eierbeskatning vist. Slik for eksempel NHH-økonom Ole Andreas Næss og BI-økonom Espen Henriksen, samt NHH-forskerne Guttorm Schjelderup, Petter Bjerksund og Floris Zoutman har pekt på, gir det ikke mening å summere skattesatser for å vise norske eieres skattebelastning. Hvis ikke målet er å gi inntrykk av at skattetrykket er høyere enn det faktisk er, da.

Det er flere grunner til at effektive og formelle skattesatser avviker. Jeg har ikke skrevet, slik Hole beskylder meg for, at dette skyldes skatteunndragelse. Tvert imot pekte jeg på at flere av årsakene skyldes et regelverk som er politisk ønsket og bestemt. Et av dem er det ganske særnorske skjermingsfradraget som i dag utgjør hele 3,2 prosent. Det skal kompensere for risikoen ved å ikke plassere pengene i banken, men reduserer altså den effektive skatten på eierinntekt og er for øvrig et tydelig eksempel på hvorfor det er vanskelig å sammenligne lands skattesystemer. Fritaksmetoden er et annet eksempel. Målet er å hindre dobbeltbeskatning og gjøre det attraktivt å reinvestere kapital. Fritaksmetoden gjør imidlertid også at mange eiere selv kan velge når de vil realisere gevinster og derfor også når de vil betale skatt. Det ligger altså en betydelig opsjonsverdi knyttet til det tilbakeholdte overskuddet. Endringene i skattesystemet i 2005/2006 gjorde holdingselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedrifter eid av landets rikeste og deres personlige bankkonti, der utbytte og gevinst kan stå skattefritt i all evighet. Dette har ført til at norske aksjonærer har latent aksjeinntekt på ca. 3100 milliarder kroner (Skatteutvalgets tall fra 2022, antageligvis høyere i dag) og en skatteregning på 1000 milliarder.

Til sammen gjør dette, selv uten at ulovligheter har skjedd, at prinsippet om skatt etter evne i dag er sterkt utfordret. Skattesystemet er regressivt i toppen og ulikhetene større enn vi tror, slik både SSB-forskning har vist og nylig NHH-forskning også illustrerer. Driverne bak resultatene i den fagfellevurderte NHH-studien som Hole avviser som irrelevant, er at de rikeste har ca. 2/3 av formuen i unoterte aksjer (som verdsettes langt under markedsverdi), har neglisjerbar lønnsinntekt og kun tar ut skattepliktig utbytte for å betale formuesskatt. Bildet de tegner er slik jeg forstår ikke vesentlig endret i 2024. At resultatene fra denne casestudien ligger svært nært dem i SSB-studiene til Aaberge mfl. (2020) viser at resultatene er viktige når vi diskuterer de rikestes faktiske skattebelastning i dag. Metodene er ulike, men konklusjonen lik: De rikeste betaler en mindre andel av sine inntekter i skatt enn lønnsmottagere. Fjernes formuesskatten blir systemet enda mer regressivt, illustrert også i årets Prop 1LS (fig. 2.16).

Det er ingen hemmelighet at denne regjeringen har økt skattene for de rikeste og slik gjort skattesystemet mer omfordelende. Jeg vil likevel minne om skattenivået fremdeles er lavere enn under Stoltenbergs rødgrønne regjering. Det gjelder også formuesskatten, som ville gitt nesten to milliarder mer i proveny dersom den var basert på reglene fra 2013. Det har altså ikke vært en dramatisk omlegging av det norske skattesystemet over tid. Det er en ærlig sak å mene at landets rikeste bør ha lavere skatt, men man bør gjengi både kunnskap og meningsmotstandere korrekt.