Hjemmefødsler: – Må forstå hva dette handler om

1 week ago 8

Kortversjonen

To forskere og tidligere jordmødre påpeker svakheter med omsorg i fødselsomsorgen.
Jordmor Carina Vedeler har skrevet doktorgrad om kvinners erfaringer med fødsel i Norge, og fremhever behovet for å lytte til deres opplevelser.
Ellen Blix, professor i jordmorfaget, understreker viktigheten av omsorg i fødsel.

– Vi må forstå hva dette handler om. Vi må lytte til kvinnene og deres erfaringer. Det er skummelt om vi bare avviser det og ikke prøver å forstå.

Det sier jordmor og universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge Carina Vedeler.

Mens debatten om uassisterte hjemmefødsler raser – mener hun diskusjonen er polarisert og unyansert.

I sin forskning ser hun en fødselsomsorg med svakheter.

Hun har skrevet doktorgrad om erfaringene til 8400 kvinner som har født i Norge.

En annen studie hun har gjort, viste at mens 68 prosent var fornøyde med fødselsomsorgen, hadde 20 prosent blandede opplevelser og 12 prosent var utelukkende negative.

– Det er kvinner som beskriver at de ikke får fødselsomsorgen de har behov for, i en situasjon hvor de føler seg veldig sårbare, sier Vedeler.

Det innebærer blant annet:

De følte seg ikke sett og hørt
De følte seg overkjørt
De følte seg som på et samlebånd
De følte seg objektivert og fremmedgjort
De opplevde mangel på omsorg
De opplevde mangel på informasjon, deltagelse i beslutningstaking og samtykke før undersøkelser
De opplevde manglende ivaretagelse i eller etter akutte situasjoner

Fødselsdebatten

Dette har skjedd

Stadig flere er interessert i å føde hjemme uten helsepersonell. Barnelegeforeningen har advart mot dette.
Jordmødre ser en økende «trend» med at flere motsetter seg undersøkelser i svangerskapet og under fødsel.
I mars ble det kjent at en baby døde og at fødselen etterforskes. Doulaen ble anmeldt av sykehuset for forsømmelse av hjelpeplikt.
I fjor døde en baby i en uassistert hjemmefødsel. Politiet har henlagt den saken.

Må tas på alvor

– Vanskelige opplevelser må vi ta på alvor.

Vedeler er sterkt uenig i at kvinner i dag er mer kravstore til fødselsopplevelsen.

Copyright Morten Falch Sortland / Getty Images

– De som beskriver dårlige opplevelser prøver å forstå og skape mening i opplevelsene sine. De ser også at helsepersonell gjør så godt de kan. De ser at de ikke har rammene som trengs for å gi omsorgen de skal, at helsevesenet er presset på tid og ressurser.

Vedeler mener også kritikken må tolkes som en kritikk mot systemet, ikke den enkelte jordmor eller fødselslege.

Hjemmefødsler

Uassistert hjemmefødsel

En uassistert hjemmefødsel er en fødsel uten kvalifisert helsehjelp. Dette er ikke ulovlig, men frarådes av leger, jordmødre og Helsedirektoratet.
Tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI) viser at det var 20 planlagte uassisterte hjemmefødsler i tidsperioden 2020–2023.
Disse tallene inkluderer ikke uassisterte hjemmefødsler som ble overført til sykehus underveis i fødselen eller like etterpå, og gir dermed ikke svar på det totale omfanget.

Assistert hjemmefødsel

Assisterte hjemmefødsler er derimot planlagte hjemmefødsler med jordmor. Forskning viser at det er trygt, så lenge en jordmor påser at den gravide kvinnen oppfyller en rekke kriterier satt av Helsedirektoratet.
Å føde hjemme med jordmor er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, men gis av privatpraktiserende jordmødre. Man må betale for det av egen lomme.
I 2023 fødte 140 kvinner hjemme med jordmor.

VG vil gjerne snakke med kvinner som har erfaring med uassisterte eller assisterte hjemmefødsler. Interessert? Ta kontakt med VGs journalist her.

– Dreier seg om mer enn medisinske utfall

Ellen Blix er tidligere jordmor, nå professor i jordmorfaget ved OsloMet.

Hun mener fødselsomsorgen trenger mer fokus på omsorg.

– Vi har verdens beste fødselsomsorg i lys av medisinsk utfall, men mange opplever fødselen som noe eksistensielt, som en livsovergang, at det dreier seg om mer enn medisinske utfall.

Er du fornøyd med fødselsomsorgen i Norge? aJa!bNei!cVeldig blandet. dDette har jeg ingen mening om.

Studert kvinner som føder hjemme

Blix har blant annet utført en studie på kvinner som føder hjemme, uassistert.

Den kvalitative studien, fra 2020, har et utvalg på 12 kvinner.

I studiens konklusjon står det:

«Denne studien viste at motivasjon for frifødsel var innebygd i generell misnøye med dagens barselomsorg, det mangelfulle hjemmefødselstilbudet og dyp tillit til kvinnenes egen kapasitet til å føde»

– Det må være et mål om at fødselsopplevelsen skal bli så positiv som mulig. Men helsevesenet kan ikke alltid garantere det, for akutte ting og opplevelser skjer.

– Men å bli møtt med omsorg, det kan man gjøre noe med.

Hun understreker at det er en del av lovverket, at pasienter skal møtes med omsorg.

I studien ønsket majoriteten å føde med jordmor, opplyser Blix. Men fordi det for noen ikke var mulig på grunn at det ikke var jordmor tilgjengelig – eller de var utenfor seleksjonskriteriene – ble det altså uassistert.

– Også negative fødselsopplevelser på sykehus spilte inn i avgjørelsen om å føde hjemme uten helsepersonell, sier hun.

– Jordmødre i skvis

Blix understreker at jordmødre har det travelt og slik sett står i en skvis.

– De står også i en skvis i møte med kvinner som nekter undersøkelser, med tanke på å gi faglig forsvarlig fødselsomsorg, sier hun.

Les også: Flere gravide nekter undersøkelser: Jordmødre advarer

Hun sier at vi ikke må glemme at en kvinne i fødsel er sårbar:

– Det er nakenhet, hun er helt avhengig av andre, det er undersøkelser av kjønnsdeler. For noen er det uproblematisk, men for noen kan en slik setting være mer skadelig enn helsefremmende.

Behov for en endret fødselsomsorg

Vedeler, som har forsket på kvinners erfaringer, mener det er på tide å snakke om endring i fødselsomsorgen med mer fokus på det emosjonelle og relasjonelle.

– Det er behov for en fødselsomsorg som kan ivareta ulike typer kvinner med ulike behov og erfaringer.

– Er det realistisk med de ressursene vi har? Også med tanke på for eksempel jordmormangel.

– Ja, men vi må kanskje prioritere annerledes. Vi må klare å møte kvinner på deres ønsker og behov for omsorg og trygghet, og tilrettelegge for at jordmødre ønsker å bli i jobben.

Og negative fødsler har også en kostnad for samfunnet, understreker hun.

– Samfunnet kan ikke ta seg råd til å ikke investere i en god fødselsomsorg. Dersom vi ønsker at det skal fødes flere barn – må vi investere i god omsorg for de fødende og i den første fasen av livet.

Vedeler peker på at det i dag mangler kvalitetsindikatorer på omsorg i fødselstilbudet.

– Det bidrar til at den viktige omsorgen jordmødre gir forblir usynlig.

Alvorlige følger

Negative fødselserfaringer «har store konsekvenser» for kvinnen og barnets helse, sier hun. Det kan ha betydning for tilknytning, føre til problemer med amming, kan gi fødselsdepresjon, fødselsangst og så videre.

– Dette er alvorlige konsekvenser, sier Vedeler.

Read Entire Article