Hils på verdenssensasjonen «Baby Blue»

– De sa det var umulig. Og dette ble egentlig triggerpunktet for oss, at vi skal klare det.

Slik forklarer Asbjørn Drengstig på Finnøy grunnen til at de har klart å holdt ut i mer enn 25 år.

Helt siden 1999 har Norwegian Lobster Farm jobbet intenst for å lykkes med å oppdrette hummer i anlegg på land, og gjøre det så smart at de kunne tjene penger.

Etter en svært kronglete vei, er de endelig kommet i mål.

Med pengestøtte fra EU, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (nå Innovasjon Norge), og en god slump med penger fra egen lomme, har det vært mulig å stå løpet ut.

– Det har vært en reise som har bestått av mye oppturer, men enda flere nedturer. Men oppturene oppveier alltid nedturene. Det er snakk om å få den teknologiske utviklingen til å fungere slik hummeren vil ha det, sier Drengstig, som også er marinbiolog.

Mater en og en hummer

I testlokalene på Judaberg på Finnøy finner vi hele produksjonskjeden. Villhummer med rogn sikrer yngel.

Datteren til Asbjørn, Kari Drengstig, er en av dem som passer godt på de små hummerne, og mater dem, en for en.

– Jeg syns det er veldig stilig. Jeg har fulgt med på denne prosessen siden jeg var liten. Jeg blir veldig stolt som datter når jeg ser at det ordner seg, og at hardt arbeid lønner seg til slutt.

Hummeren er kannibal, derfor flyttes de til enmannsrom når de er blitt et par centimeter store. Matingen for hånd fortsetter til de er store nok til å plasseres i større leiligheter.

Vokser i ett år

Her er det roboter som tar over jobben.

Kassene med hummerleilighetene er plassert i reoler, hittil har reolene sju etasjer. Et egenutviklet matingssystem med robot gir hummeren akkurat nok mat.

I løpet av 12 måneder har hummeren vokst seg stor nok til å kunne tilbys et eksklusivt restaurantmarked.

– Hummeren spiser sitt eget skall når den bor i leiligheten. Vi stopper foringen når den har skallskifte. Vi sparer fôr og utslipp til miljøet, og ikke minst sparer vi penger på fôr, sier Drengstig.

Varmt vatn fra datasenter

Norwegian Lobster Farm har avtale med datasenterselskapet Green Mountain på Rennesøy.

Gjenbruk av restvarme fra datasenteret skal brukes til det som blir verdens første kommersielle oppdrettsanlegg for porsjonshummer på land.

Produksjonen er fullautomatisert med datasystemer, roboter, og kontinuerlig overvåking av hver enkelt hummer.

– Det er enkelt å øke produksjonen. Du trykker på de samme knappene, som gjør at roboten gjør jobben, uansett om du fôrer 10.000 eller 100.000 hummer, forklarer Drengstig.

300.000 hummer

Går siste innspurt som planlagt, er hummerfarmen snart i gang med full produksjon. Dette skjer i de leide lokalene til datasenteret Green Mountain på Rennesøy.

Og det er nesten ufattelige mengder med hummer som skal komme ut av anlegget.

Hvert år skal det produseres 30 tonn. Eller 300.000 hummer på ca. 100 gram hver.

Dette tilsvarer nesten like mye som det fanges av villhummer i sjøen i Norge på ett år.

Og veien videre?

Ifølge Asbjørn Drengstig i Norwegian Lobster Farm, er det i dag 20.000 tonn for lite hummer i Europa. Dette blir i dag fylt opp med hummer fra Amerika.

– Men de fleste som er i restaurantbransjen, tror jeg vil foretrekke europeisk hummer over amerikansk. Undersøkelsene vi har gjort fram i tid viser at behovet vil ligger på 150.000 til 200.000 tonn, sier han og legger til:

– Da lakseoppdrett startet for 30 år siden var anslaget at det maksimalt kunne produsere 300.000 tonn i året. Nå produserer de 1,6 -1,7 millioner tonn. Så du vet ikke hvor det kan ende med oppdrett av hummer.

Har troen på norsk hummeroppdrett

Lars-Erik Kristiansen, daglig leder for Fisketorget Stavanger, bekrefter at etterspørselen etter hummer er stor.

– Man kan spise kanadisk og skotsk hummer hele året, men kvaliteten er ikke like god som den norske. Smaksmessig er det ikke helt det samme, sier Kristiansen.

Kristiansen sier han heier på lokale initiativer, enten det er kveite fra Hjelmeland eller krabbe fra Sveio.

Fisketorget-sjefen mener det helt klart er et marked for hummeroppdrett i Norge, og at Fisketorget står klar til å smake når alt er klart.

– Vi liker godt å prøve nye ting, og dette er absolutt noe vi vil vurdere å ta inn, sier Kristiansen.

«Baby Blue»

Og hvorfor har verdens første hummer produsert i et anlegg på land, fått navnet Baby Blue?

– De er nydelige dyr. De har kjempeflott farge, asurblå. Da falt det naturlig for oss å falle ned på Baby Blue.

– De er mye mindre enn det som er tillatt å fange i sjøen, og de minner mer om en sjøkreps?

– Det er riktig, men smaken er mye bedre, mener Asbjørn Drengstig.