Her skal det være plass til 90 personer

NRK er på besøk i et helt vanlig borettslag i Østfold.

I kjelleren befinner det seg et offentlig tilfluktsrom beregnet for 90 personer.

I dag brukes plassen til boder. Det er hull i veggene, ventilasjonssystemet er foreldet, og det finnes ikke lovpålagt utstyr i tilfelle krise.

– Det er ikke forsvarlig, det er helt krise, mener tidligere ordfører Knut Herland.

Han reagerer kraftig på at Stortingets totalberedskapsmelding fra april i fjor som påpeker at det skal være plass til 45 prosent av Norges befolkning i tilfluktsrom.

– Det er rett og slett helt umulig, det forutsetter at alle tilfluktsrommene i landet er i orden. Det er de ikke.

Borettslaget ønsker ikke å bli navngitt på grunn av mulige brudd på regelverket.

144 tonn søppel

Invasjonen av Ukraina i 2022 førte til at tilfluktsrom fikk økt oppmerksomhet i norske kommuner.

I april gikk også DSB ut og ba kommunene «skjerpe seg om beredskap».

Likevel er 75 prosent av Norges 20.000 tilfluktsrom ikke i kommunale eller offentlige bygg, men i private bygg.

– Det hjelper ikke at kommunene tar tak, når de fleste tilfluktsrommene er ikke-kommunale, sier Knut Herland.

Etter å ha sett tilstanden til Indre Østfold sine tilfluktsrom, ønsker han nå skape en bevisstgjøring rundt det han mener er svært dårlig organisert beredskap i landet.

Frem til januar var det nemlig han som har hadde ansvar for å oppgradere kommunens 28 tilfluktsrom.

Dette kostet dem 25 millioner kroner. Kommunen brukte tre år på oppgraderingen og kastet totalt 144 tonn søppel.

Hvem har egentlig ansvaret for tilfluktsrommet i toppen av saken?

Det har det ikke vært like lett å finne ut av.

Rommet er det man kaller et offentlig tilfluktsrom, som vil si at det er beregnet for mennesker som oppholder seg i området rundt bygget.

De skal være tilgjengelig for alle med skilting utenfor, og synlig på Sivilforsvarets egne kart, i motsetning til private tilfluktsrom.

På Sivilforsvarets sine nettsider står det: «slike rom eies av kommunen, og at det er kommunen som har ansvaret for vedlikeholdet.»

Men Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyser til NRK at én tredjedel av alle offentlige tilfluktsrom ikke eies av kommunene.

– Dersom et offentlig tilfluktsrom er i et privat bygg, må det utarbeides en avtale mellom kommunen og bygningseier, forklarer Mona Brygard, seksjonssjef i Sivilforsvaret, til NRK.

Disse avtalene ble ofte inngått året tilfluktsrommene ble bygget, som i mange tilfeller er flere tiår siden

Siden den gang har det vært kommunesammenslåinger- og oppløsninger, og bygget har endret eier flere ganger.

Til slutt sitter man igjen uten å helt vite hvem som har ansvaret for oppgraderingen.

NRK har kartlagt at denne oppgraderingen koster alt fra noen hundre tusen, opptil flere millioner kroner per tilfluktsrom.

Flere kommuner opplever det samme

NRK har vært i kontakt med flere kommuner i landet, som blant annet Bærum, Lillestrøm og Stavanger, som alle melder om det samme:

Ansvarsfordelingen i disse tilfellene oppleves uklar.

Brygard i DSB har forståelse for at regelverket kan være utfordrende å tolke, men er likevel tydelig på at det er kommunene som har det juridiske ansvaret.

– Jeg mener vi må ta på alvor de områdene innenfor dette regelverket hvor det kan være usikkerhet knyttet til roller og ansvar, skriver hun i en e-post til NRK.

– Dette er et regelverk få har hatt inngående kunnskap om etter den kalde krigen, og da er det naturlig at det oppstår avklaringsbehov som det dere løfter her.

Herland er derimot tydelig på hva han mener forskriftene sier:

– I forskriftene står det at det er byggeier som har ansvar, helt og holdent. Om det ikke er tilfelle, så kan ikke Indre Østfold kommune være de eneste som ikke er klar over dette, sier Herland.

Mener at det er nødvendig med innstramminger

Sivilforsvaret gjør tilsyn på rundt 200 tilfluktsrom i året. Hvis det oppdages mangler, får de ansvarlige opptil fem år til å rette opp.

Blir dette ikke gjort, kan man få gebyr. Sist det ble gitt gebyr var i 2013.

Rådgiver for beredskap og samfunnsutvikling i Stavanger kommune, Geir Skjærvø Nødland, mener det er helt nødvendig med innstramminger slik det er i dag.

– Det bør komme insentiver for private byggherrer å faktisk gjøre et løft på standarden på tilfluktsrommene de har ansvar for, sier Nødland.

Han er også enig med Knut Herland om at det ikke er 45 prosent dekningsgrad i dag.

– Trengs et løft

I Stortingets totalberedskapsmelding la regjeringen fram et forslag om å innføre plikt til å bygge tilfluktsrom i bygg over 1000 kvadratmeter.

Herland mener derimot at man først bør sikre at de tilfluktsrommene man allerede har, faktisk holder mål, før man begynner å bygge nye.

– Her trengs det et løft for å få fortgang. Her må staten inn å hjelpe til. Dette koster for mye penger og fikse i stand, sier Herland.

– Det finnes ingen gulrøtter som gir insentiver til å ta tak. Det er heller ingen konsekvenser om ingenting blir gjort.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristine Kallset (Ap), skriver i en e-post til NRK at regjeringen har gitt Sivilforsvaret oppdrag i å intensivere opplæringen om forvaltning av tilfluktsrom.

– I forbindelse med det pågående arbeidet på dette området vil regjeringen vurdere om kontrollen bør intensiveres ytterligere, opplyser Kallset.