Her har den truede norske sjøfuglen for mye kvikksølv

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Krykkjer på Svalbard har så mye kvikksølv i kroppen at det kan gå ut over forplantningsevnen.

Krykkje er den mest tallrike måkefuglen i verden. Men arten er klassifisert som Sterkt truet på fastlandet og Nær truet på Svalbard. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Forskerne har målt kvikksølv i sjøfugl på Svalbard. De fant nivåer som antas å ha negativ helsemessig effekt på fuglene. 

– Vi vet ikke hvilken effekt dette har på bestandene, men vi vet at kvikksølv påvirker reproduksjon, adferd og overlevelse, sier Silje Lundgren.

Kvikksølv er giftig for både mennesker og dyr selv i små konsentrasjoner.

– Det påvirker hormon- og immunsystemet og kan gi skader på nervesystemet, sier professor i miljøtoksikologi ved NTNU, Veerle Jaspers.

Aldri før har forskerne funnet så høye nivåer av kvikksølv i krykkje. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Strever med å overleve

Jaspers var veileder da Lundgren studerte forekomsten av en rekke tungmetaller og miljøgifter i Svalbardfugl som del av sin masteroppgave ved NTNU.

I juli 2017 tok hun prøver av fjær fra voksne krykkjer og polarlomvi i Kongsfjorden på Svalbard, samt prøver av blodplasma hos krykkjene.

Resultatene, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment, viste høye nivåer av kvikksølv i begge fugleartene. Nivået i krykkjene var over grenseverdien for det som kan gi negativ effekt på forplantningsevnen.

I krykkjene var nivået av kvikksølv høyere enn det man har funnet tidligere i studier av sjøfugl i Arktis.

– Det er ikke slik at høye konsentrasjoner av kvikksølv nødvendigvis har negativ effekt på det enkelte individ. Men sjøfugl generelt strever med overlevelse og reproduksjon. Da kan kvikksølv være en faktor som bidrar til nedgang i bestanden, sammen med andre ting, forklarer Lundgren.

Klimaendringer og fugleinfluensa

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt har fulgt norske sjøfuglbestander med argusøyne gjennom flere tiår. Han er enig med Lundgren i at høye kvikksølvnivåer kan være en av flere uheldige faktorer for sjøfuglene.

– Sjøfuglbestandene går fortere ned enn andre fuglebestander. På norsk fastland har det vært en drastisk nedgang i en rekke sjøfuglarter de siste årene, sier han.

35 arter av sjøfugl følges av det nasjonale overvåkingsprogrammet for norske sjøfugler, SEAPOP. 

Av disse har 13 arter blitt redusert med mer enn 50 prosent de siste 20 årene.

Klimaendringer, forurensning, tap av hekkeområder, jakt og sykdommer som fugleinfluensa, får skylden.

I Arktis, der temperaturøkningen er høyest i verden, smelter nå den landfaste isen. Det gjør at metaller og miljøgifter, lagret i snø og is, frigjøres og kommer inn i næringskjeden.

– Brorparten av forurensningen i Arktis kommer fra Asia der de har høyt forbruk av kull som blant annet i industriproduksjon. Når luftmasser som blåser nordover møter nordlige vinder, deponeres forurensningen i snø og is, forklarer Gabrielsen.

Endringer i matfatet

På Svalbard er 57 prosent av landområdet dekket av isbreer og over 900 kilometer av kystlinjen har isbreer som brekker av, kalver, ut i sjøen. 

Totalt gjør dette at 45 milliarder tonn smeltevann blandet med sedimenter renner ut i kystvannet hver år.

I fjordene på Svalbard forsvinner den landfaste sjøisen. Samtidig gjør klimaendringene at varmt, atlantisk vann strømmer nordover og bringer med seg dyr og andre organismer fra lavere breddegrader.

Krykkjer skiller seg fra andre sjøfugl ved at den ikke dykker, men henter næring fra overflaten. (Foto: Geir Wing Gabrielsen)

Sjøfugl som krykkje og polarlomvi, som tidligere levde av polartorsk, har gått over til å spise atlantiske fiskeslag, som sild, lodde og krill.

Dette har hatt en positiv virkning for noen sjøfuglarter på Svalbard. Mattilgangen har vært god. Samtidig finner forskerne en sammenheng mellom hva fuglene spiser og hvilke kvikksølvnivåer de har.

Kull og industri i Asia

Forskere ved polarinstituttet har nemlig sett hvordan kvikksølvnivået i krykkjene på Svalbard gikk opp etter at fuglene endret dietten fra arktiske til atlantiske fiskeslag.

– Dette henger i hovedsak sammen med at temperaturen i omgivelsene og i havet øker, sier Gabrielsen.

Polarlomvi. (Foto: Per Harald Olsen / NTNU)

Svalbard varmes nå opp dobbelt så raskt som resten av Arktis og fem ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

– Når isbreene smelter, vil forurensningen som ligger lagret i breene, skilles ut og renne ut i sjøen. Kvikksølvet tas opp av næringsorganismer i fjorden. Det gjør at krykkjer som beiter i fjorden, får økt kvikksølvnivå, sier forskeren.

Haster å få Asia til å redusere utslipp

Asiatiske land står for halvparten av verdens kvikksølvutslipp til atmosfæren i 2015 ifølge AMAP (The Arctic Monitoring and Assessment Programme). Mye skyldes bruken av kull som energikilde.

Forskerne mener det haster med å få asiatiske land som Kina til å redusere utslippene sine.

– I dag produserer industrien 250.000 ulike miljøgifter som slippes ut i naturmiljøet via i atmosfæren, elver og havstrømmene. Kjemisk industri er den raskest voksende i verden, sier Gabrielsen.

Nylig bevilget Norges forskningsråd midler til prosjektet ClimACTox der forskerne vil studere hvordan effektene av forurensning og klimaendringer sammen påvirker sjøfugl i Arktis.

– I dette prosjektet ser vi særlig på kvikksølv. Her vil vi følge med nivåene i flere sjøfuglarter og se på sammenhengen med bestandsutviklingen både på Svalbard og på fastlandet, sier Jaspers.

Referanse:

Silje S. Lundgren mfl.: Metals and other trace elements in plasma and feathers of seabirds breeding in Svalbard. Science of The Total Environment, 2024. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2024.175895