Prinsesse Ingrid Alexandra (22) gjør nå sin første offisielle tur alene i Norge.
Sammen med følget sitt forlot hun Jegul utenfor Karasjok søndag rundt klokka 17.25, etter å ha inntatt et varmt måltid med reinkjøtt.
Prinsessen har en 2,5 timer lang scootertur foran seg inn til leirstedet inne i Anárjohka nasjonalpark – og kjører scooteren selv. Ute er det fine forhold, med en temperatur på rundt 12 minusgrader.
Prinsessens første stopp er et besøk til en reindriftsfamilie ute på vinterbeite, to timer inn på Finnmarksvidda. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Prinsessen er invitert med ut av en reindriftsfamilie på vinterbeite, hvor hun skal få en innføring i den samiske kulturen og hvordan livet som reindriftssame er i dag.
Der skal hun også overnatte i en gamme, en tradisjonell samisk jordhytte.
Reisen nordover er «for å lære Finnmark bedre å kjenne». Prinsessen reiser både til Karasjok og Kirkenes, under det tre dager lange besøket til Finnmark. På turens siste dag skal hun kjøre hundeslede mot grensen til Russland.
Kaller det et strategisk grep for å markere norsk suverenitet
Forsker Kristin Haugevik tror det er flere grunner til at besøket legges opp på denne måten.
forskningssjef i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Hva signaliserer det at hun gjør dette som del av sin første større reise alene?
– Sett med utenrikspolitiske briller tenker jeg også at det reflekterer de litt usikre tidene vi lever i. Nordområdene er tilbake øverst på den politiske dagsorden her hjemme, og denne typen reiser og besøk brukes aktivt i det diplomatiske arbeidet, sier hun til VG.
Haugevik jobber blant annet med internasjonalt diplomati, transatlantiske relasjoner og utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Historiker og TV 2s kongehuskommentator Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen mener prinsessens tur til Finnmark er et strategisk grep for å markere norsk suverenitet.
– Det er akkurat sånn som da kongen var på Svalbard. Det er for å ta eierskap til nordområdene og det som tilhører Norge, forklarer han.
historiker og forfatter
Det er under ett år siden at kong Harald (88) og dronning Sonja (88) dro til Svalbard og Bjørnøya.
« ... de her for å markere norsk overhøyhet i en urolig tid» skrev VGs kommentator Astrid Meland, om var med på turen.
«Amerika har gått amok i Arktis og Russland respekterer ikke nabolands selvstendighet» skrev hun videre.
– Høyst relevant
Haugevik forteller at kongelige aktiviteter kan ha diplomatisk og sikkerhetspolitisk betydning.
– De inngår jo også ofte i en større og planlagt helhet. Det kan være en effektiv form for diplomatisk kommunikasjon og signalisering, nettopp fordi rammen rundt et slikt besøk er formell og ordnet.
Hun trekker frem at informasjonen om slike besøk blir mye omtalt, noe som gjør at flere får det med seg.
Hvordan brukes de kongelige for å markere suverenitet og territorium?
– Her er det jo snakk om en innenlandsreise, og sånn sett ikke en utenrikspolitisk aktivitet. Men det er selvfølgelig høyst relevant for utenriks- og sikkerhetspolitikken, sier hun og legger til:
– Monarken – og i forlengelsen monarkens familie og tronarvinger – har en viktig funksjon i diplomatiet. På statsbesøk til Norge er det for eksempel kong Harald som er vertskap, og kongens deltagelse bidrar til å ramme inn, anerkjenne og gjøre stas på relasjonen mellom to land. På samme måte kan kongelige reiser og besøk være et diplomatisk verktøy for å markere hva som er viktig for staten akkurat nå.
– Lurt å bruke kongehusene
Schulsrud-Hansen trekker paralleller til hvordan Grønland blir knyttet til Danmark gjennom kongedømmet.
I flere kommentarer har europeiske ledere den siste tiden uttalt at Grønland er en del av Kongeriket Danmark.
– President Trump er en mann som ser på kongelige som politiske skikkelser. Det kan derfor være lurt å bruke kongehusene for å vise et standpunkt og si «hit, men ikke lenger», sier han.
Haugevik tror det har mindre med kongen å gjøre, og mer med det juridiske.
– Betegnelsen Kongeriket Danmark er den offisielle betegnelsen på Riksfelleskapet mellom Danmark, Færøyene og Grønland – og sånn sett den riktige betegnelsen når Danmark snakker på hele fellesskapets vegne.
Schulsrud-Hansen er spent på hva prinsessen vil si under Finnmark-turen.
– Hun studerer jo internasjonale relasjoner i Australia, påpeker han.
– Viktig del
Fra søndag til mandag skal prinsessen møte en reindriftsfamilie, og overnatte på vidda.
Store deler av besøket er knyttet til samisk kultur og reindrift.
Hvilken rolle spiller besøket hos Sametinget og samiske miljøer i Norges tilknytning til nordområdene?
– Det er en viktig del av nordområdepolitikken, og ikke minst også i det forsterkede nord-nordiske samarbeidet mellom Sverige, Finland og Norge de siste årene, sier Haugevik.
Historiker Schulsrud-Hansen foreslår at kongene av Sverige, Norge og Danmark kan samarbeide for å møte utfordringene fra både USA og Russland.
– Gjerne sammen med den finske og islandske presidenten for å diskutere hvordan de skal møte trusselen sammen, sier Schulsrud-Hansen.
Han viser til at dette har historiske røtter.
I begynnelsen av 1900-tallet møttes de tre kongene av Sverige, Norge og Danmark flere ganger sammen med utenriksministere for å samarbeide og vise vennskap og stabilitet.
Bastian Lunde Hvitmyhr
Journalist

1 week ago
14










English (US)