Her bor menn på samme krisesenter som kvinner

4 days ago 5


«Thomas» trår varsomt inn i det lyserosa rommet på Romerike Krisesenter.

Han smiler vennlig, setter seg ned i stolen og fikler med mobilen.

Rolig og kontrollert begynner «Thomas» med å fortelle.

En historie preget av redsel, utrygghet og ustabilitet.

– Jeg klandret meg selv mye. Når man elsker noen så prøver man alt man kan.

En anonym mann sitter ved et svart bord. På bordet står en svart kaffekopp og airpods ligger ved siden av.

«Thomas» har i AirPods når han kommer inn i rommet. Man kan så vidt høre musikken som spilles.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Visste ikke at han skulle bo med kvinner

Det var i november 2024 at «Thomas» tok kontakt med senteret.

Kjæresten hjemme mishandlet han fysisk og situasjonen var blitt uutholdelig.

Omtrent to måneder etter den første telefonen fikk han plass på krisesenteret.

Mann står med henda i lomma. Han har på seg en grå boblejakke og står utendørs.

Når NRK møter «Thomas» har han allerede bodd en måned på krisesenteret på Romerike.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Men da han ankom visste ikke «Thomas» at han skulle bo med kvinner.

Det samme kjønnet som hjemme, der han skulle føle seg trygg, representerte vold og frykt.

– Et par ting iblant har jo vært triggende for meg.

Vil gi menn et bedre tilbud

Siden 2022 har Romerike krisesenter hatt et felles botilbud for menn og kvinner.

Senteret er det første og eneste i landet som har hatt prøveordningen.

Loven sier nemlig at alle krisesentre skal holde kjønnene strengt adskilt.

Det fører til at menn og barn ikke får en like god tjeneste, slår ledelsen ved krisesenteret fast.

– De ble ofte isolert og falt utenfor fellesskapet, sier fagleder Silje Vold Løwe.

Kvinne med skulderlangt og blå skjorte står i en lang korridor. Hun ser mot kamera og smiler.

Ifølge Løwe viser forskning at tjenestene til menn og deres barn ikke er gode nok.

Foto: Bård Nafstad / NRK

I dag er det flere kvinner enn menn som bor på senteret.

Og flesteparten av dem har hatt en mannlig voldsfigur i hjemmet.

Så hvordan er det for disse kvinnene å bo med menn?

– Menn vil være rundt meg resten av livet

For omtrent fire måneder siden så «Lene» seg nødt til å forlate hjemmet.

Volden eskalerte da kjæresten hennes fant ut at hun var gravid.

– Det føltes som jeg var alene i skogen og jeg fant ikke veien ut.

To hender som er foldet sammen.

«Lene» sier hun har følt seg trygg rundt mennene på krisesenteret.

Foto: Bård Nafstad / NRK

I likhet med «Thomas» hadde hun ingen anelse om at hun skulle bo med menn.

– Jeg ble sjokkert da jeg først så en mann her.

– Har det vært vanskelig for deg å bo med menn etter dine opplevelser?

– Nei, menn vil være rundt meg resten av livet, og det er jo ikke alle menn sin feil at jeg har blitt utsatt for det jeg har.

Sjeldent trigget av kjønn

Ledelsen mener at skjerming mot kjønnet som har utøvd vold ikke er nødvendig.

På krisesenteret har de derimot muligheten til å sørge for at sosialiseringen skjer innenfor trygge rammer.

I et lyserosa rom sitter en kvinne i blå skjorte og skulderlangt hår. Hun ser bort på en blond dame med briller og svart skjorte.

Fagleder Silje Vold Løwe og daglig leder Hege Edvardsen mener blanding av kjønn på krisesentre bør være opp til hver enkelt institusjon.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Samtidig erfarer krisesenteret at voldsutsatte sjeldent blir trigget av kjønnet som de forbinder med volden.

En trigger kan være en farge, en lukt, et kroppsspråk.

– Ting som minner om voldsutøver, men det er sjelden kjønn i seg selv, forteller Løwe.

Lettere å åpne seg for menn

«Lene» mener en blanding av kjønn på krisesenteret kan være positivt.

– Men jeg hadde nok følt meg utrygg om det ikke var for at vi var flertallet kvinner.

På bildet ser man skulderen til en kvinne. Hun har på seg en grønn genser og har blondt hår.

For «Lene» eskalerte volden hjemme etter hun ble gravid.

Foto: Bård Nafstad / NRK

«Thomas» beskriver tiden på krisesenteret som trygg og miljøet som godt.

Samtidig har han har slitt med å åpne seg.

– Det hadde kanskje vært lettere om jeg bodde med menn som var i samme situasjon.

Uproblematisk for kvinnene

En evaluering av prosjektet viser at de fleste har hatt en positiv opplevelse.

De fleste kvinner har ikke hatt problemer med å dele fellesarealer med menn.

Sikkerheten til beboerne har heller ikke vært et problem.

Lovkrav må bort

Krisesenteret er tydelige: lovkravet om kjønnsdeling må bort.

– Loven gjør tjenesten lite fleksibel og vanskelig å tilpasse til individuelle behov, sier Løwe.

Hun mener også at man må skape et større bilde av vold i relasjoner.

Det er ikke alltid mann mot kvinne i en heterofil relasjon, som er det krisesenteret er bygd opp for.

Kvinne med blå skjorte og skulderlangt hår. Gestikulerer og prater.

Løwe håper krisesentre kan være mer åpne for at vold skjer i ulike former og relasjoner.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Veien videre

Tilbake på krisesenteret står «Thomas» igjen på hybelen sin.

Rommet er stort med hvite vegger og på gulvet står det bagger og kasser.

En del klær ligger henslengt på møblene.

På nattbordet står det en pakke kjeks.

– Jeg er glad i en late night snack.

Bilde av en manns hender som blar i en bibel. Ved siden av står en blå vannflaske.

For «Thomas» har hans tro vært viktig i den vanskelige perioden.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Etter en måned på senteret føler han seg klar for det neste steget:

Sitt eget trygge hjem.

– Er det noe du ønsker å si til menn der ute som har vært i samme situasjon som deg?

«Thomas» tar litt betenkningstid.

– Menn må snakke om deres problemer, og ikke alltid dytte det ned i magen.

Det finnes steder for oss å få hjelp også.

Publisert 31.03.2025, kl. 13.16

Read Entire Article