«Thomas» trår varsomt inn i det lyserosa rommet på Romerike Krisesenter.
Han smiler vennlig, setter seg ned i stolen og fikler med mobilen.
Rolig og kontrollert begynner «Thomas» med å fortelle.
En historie preget av redsel, utrygghet og ustabilitet.
– Jeg klandret meg selv mye. Når man elsker noen så prøver man alt man kan.
«Thomas» har i AirPods når han kommer inn i rommet. Man kan så vidt høre musikken som spilles.
Foto: Bård Nafstad / NRKVisste ikke at han skulle bo med kvinner
Det var i november 2024 at «Thomas» tok kontakt med senteret.
Kjæresten hjemme mishandlet han fysisk og situasjonen var blitt uutholdelig.
Omtrent to måneder etter den første telefonen fikk han plass på krisesenteret.
Når NRK møter «Thomas» har han allerede bodd en måned på krisesenteret på Romerike.
Foto: Bård Nafstad / NRKMen da han ankom visste ikke «Thomas» at han skulle bo med kvinner.
Det samme kjønnet som hjemme, der han skulle føle seg trygg, representerte vold og frykt.
– Et par ting iblant har jo vært triggende for meg.
Vil gi menn et bedre tilbud
Siden 2022 har Romerike krisesenter hatt et felles botilbud for menn og kvinner.
Senteret er det første og eneste i landet som har hatt prøveordningen.
Loven sier nemlig at alle krisesentre skal holde kjønnene strengt adskilt.
Det fører til at menn og barn ikke får en like god tjeneste, slår ledelsen ved krisesenteret fast.
– De ble ofte isolert og falt utenfor fellesskapet, sier fagleder Silje Vold Løwe.
Ifølge Løwe viser forskning at tjenestene til menn og deres barn ikke er gode nok.
Foto: Bård Nafstad / NRKI dag er det flere kvinner enn menn som bor på senteret.
Og flesteparten av dem har hatt en mannlig voldsfigur i hjemmet.
Så hvordan er det for disse kvinnene å bo med menn?
– Menn vil være rundt meg resten av livet
For omtrent fire måneder siden så «Lene» seg nødt til å forlate hjemmet.
Volden eskalerte da kjæresten hennes fant ut at hun var gravid.
– Det føltes som jeg var alene i skogen og jeg fant ikke veien ut.
«Lene» sier hun har følt seg trygg rundt mennene på krisesenteret.
Foto: Bård Nafstad / NRKI likhet med «Thomas» hadde hun ingen anelse om at hun skulle bo med menn.
– Jeg ble sjokkert da jeg først så en mann her.
– Har det vært vanskelig for deg å bo med menn etter dine opplevelser?
– Nei, menn vil være rundt meg resten av livet, og det er jo ikke alle menn sin feil at jeg har blitt utsatt for det jeg har.
Sjeldent trigget av kjønn
Ledelsen mener at skjerming mot kjønnet som har utøvd vold ikke er nødvendig.
På krisesenteret har de derimot muligheten til å sørge for at sosialiseringen skjer innenfor trygge rammer.
Fagleder Silje Vold Løwe og daglig leder Hege Edvardsen mener blanding av kjønn på krisesentre bør være opp til hver enkelt institusjon.
Foto: Bård Nafstad / NRKSamtidig erfarer krisesenteret at voldsutsatte sjeldent blir trigget av kjønnet som de forbinder med volden.
En trigger kan være en farge, en lukt, et kroppsspråk.
– Ting som minner om voldsutøver, men det er sjelden kjønn i seg selv, forteller Løwe.
Lettere å åpne seg for menn
«Lene» mener en blanding av kjønn på krisesenteret kan være positivt.
– Men jeg hadde nok følt meg utrygg om det ikke var for at vi var flertallet kvinner.
For «Lene» eskalerte volden hjemme etter hun ble gravid.
Foto: Bård Nafstad / NRK«Thomas» beskriver tiden på krisesenteret som trygg og miljøet som godt.
Samtidig har han har slitt med å åpne seg.
– Det hadde kanskje vært lettere om jeg bodde med menn som var i samme situasjon.
Uproblematisk for kvinnene
En evaluering av prosjektet viser at de fleste har hatt en positiv opplevelse.
De fleste kvinner har ikke hatt problemer med å dele fellesarealer med menn.
Sikkerheten til beboerne har heller ikke vært et problem.
Lovkrav må bort
Krisesenteret er tydelige: lovkravet om kjønnsdeling må bort.
– Loven gjør tjenesten lite fleksibel og vanskelig å tilpasse til individuelle behov, sier Løwe.
Hun mener også at man må skape et større bilde av vold i relasjoner.
– Det er ikke alltid mann mot kvinne i en heterofil relasjon, som er det krisesenteret er bygd opp for.
Løwe håper krisesentre kan være mer åpne for at vold skjer i ulike former og relasjoner.
Foto: Bård Nafstad / NRKVeien videre
Tilbake på krisesenteret står «Thomas» igjen på hybelen sin.
Rommet er stort med hvite vegger og på gulvet står det bagger og kasser.
En del klær ligger henslengt på møblene.
På nattbordet står det en pakke kjeks.
– Jeg er glad i en late night snack.
For «Thomas» har hans tro vært viktig i den vanskelige perioden.
Foto: Bård Nafstad / NRKEtter en måned på senteret føler han seg klar for det neste steget:
Sitt eget trygge hjem.
– Er det noe du ønsker å si til menn der ute som har vært i samme situasjon som deg?
«Thomas» tar litt betenkningstid.
– Menn må snakke om deres problemer, og ikke alltid dytte det ned i magen.
– Det finnes steder for oss å få hjelp også.
Publisert 31.03.2025, kl. 13.16