Helseministeren: – Har sluppet mobilen inn i barns liv uten å vite konsekvensene

Der det er politisk vilje, er det mulighet: Uken etter at lege og skuespiller Anders Danielsen Lie uttrykte bekymring for barns mobilbruk, tar helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ham på ordet.

Nå krever ministeren nye og klarere råd fra Helsedirektoratet om barns mobilbruk.

– Vi skal ha tydelige råd på plass før sommeren. Jeg tror mange foreldre kjenner seg igjen i det du sa til VG, og jeg deler din bekymring for hva overdreven skjermbruk og sosiale medier og smarttelefoner gjør med barn og unge. Jeg tror vi har sluppet dette altfor mye inn i livene deres uten å vite konsekvensene av det, sier Vestre til Lie når de møtes utenfor kontoret til Lie, som for tiden jobber som assisterende bydelsoverlege i Oslo.

Selve instruksen til Helsedirektoratet har Vestre ennå ikke ferdigskrevet, men han lover den skal komme i løpet av kort tid (dette intervjuet ble gjort mandag, tre dager før Senterpartiet gikk ut av regjering).

– Jeg forstår godt at foreldre er frustrert over at det ikke er tydelige råd fra myndighetene å forholde seg til, fortsetter Vestre.

Foto: Helge Mikalsen / VG

– Det jeg gjør nå, er å be Helsedirektoratet om å lage faglige råd. De skal være konkrete om tre ting, sier helseministeren og holder tre fingre i været:

1. Klare og tydelige råd om alder.
2. Klare og tydelige råd om hvor mye skjermbruk.
3. Klare og tydelige råd om hva som vises på skjermen.

– For det er forskjell på Netflix og TikTok versus skolearbeid, mener Vestre.

Les også: Skole-Norge: Flere lærere strever med mobilforbudet

Norge har allerede råd om skjermbruk for barn, gitt av Skjermbrukutvalget så sent som i fjor høst. De er ikke gode nok, mente Lie i VG forrige uke – og får støtte fra Vestre. Derfor skal Helsedirektoratet nå instrueres fra Vestre om å lage nye råd.

– Barn og unge blir i dag utsatt for et psykologisk eksperiment vi ikke vet utfallet av, sa Lie til VG forrige uke.

I dag sier han det samme til Vestre. Han mener myndighetenes råd bør ta utgangspunkt i føre-vár-prinsippetÅ være «føre var» betyr at man heller er godt forberedt i tilfelle noe galt skulle skje, enn at man reparerer skaden etterpå. Derav ordtaket «Heller føre var enn etter snar»..

Foto: Helge Mikalsen / VG

– Helseråd skal normalt ha et godt solid kunnskapsgrunnlag. Men dette handler om barna våre. Ingenting tilsier at det er skadelig å vente med smarttelefon og sosiale medier. Mange foreldre føler at de mister barna sine i et tidssluk av skjerm og mobil.

Vestre er enig med Lie om å være føre vár.

- Det kan ikke være slik at hvis noe ikke er forsket på, så kan vi ikke gi råd om det. Spesielt når så mange foreldre faktisk ber oss om råd. Så la oss derfor lage konkrete råd. Nå rådes foreldre til å unngå for mye passivtid, men hva betyr egentlig det, sier Vestre.

- Rådene er for generelle. Det betyr ganske mye hvilken aldersgrense du setter for mobil og sosiale medier, sier Lie.

Han er glad for Vestres initiativ.

– Jeg er spent på hva dette blir i praksis. Når forskningen på feltet ennå er så vag som den er, må politikerne være tydelige. Det jeg etterlyser fra dere nå, er tydelige råd om aldersgrenser. Jeg håper dere kan sette aldersgrensen for sosiale medier i hvert fall 15 år, sier Lie til Vestre.

Han nevner Frankrike og Danmark som land som har gitt langt klarere råd og grenser, som han mener er verd å kopiere.

De franske mobilrådene

Dette er mobilrådene fra den franske ekspertgruppen:

• Barn under 3 år: Ingen skjerm, heller ikke TV.
• Barn under 6 år: Ingen eller sterkt begrenset skjermtid
• Opp til 11 år: Kun tilgang til «dum» telefon
• Fra 13 år: Tilgang til smarttelefon uten sosiale medier
• Fra 15 år: Tilgang til sosiale medier, men ikke de mest vanedannende algoritmestyrte
• Fra 18: Tilgang til de mest vanedannende algoritmestyrte sosialemediene (Snapchat, Instagram, TikTok)

Kilde: The Guardian

Han ønsker også et tydelig råd til foreldrene om tidsbruk.

– Det burde være et tydelig råd om å begrense bruk av all skjerm for barn mellom for eksempel klokken 20 og 08. For det vi helt sikkert vet, er at det er en sammenheng mellom skjermbruk på kvelden og søvnkvalitet.

– Dette har det vært forsket mye på, nikker Vestre.

– Nemlig. Dette vil være et konkret råd som er lett å følge, sier Lie.

– Ja, svarer ministeren.

Vestre er ikke eneste politiker som mener det er på tide å se nytt på barns tilgang til smarttelefon og sosiale medier. Også MDGs nestleder Ingrid Liland har fulgt mobildebatten over tid. Hun er frustrert over det hun mener er manglende handling fra regjeringen.

<-Ingrid Liland

Nestleder Miljøpartiet De Grønne

– Retningslinjer er ikke nok: vi må rett og slett se på et forbud mot mobiler for barn. I første omgang opp til de er ferdige med barneskolen. Hvis dette gjaldt et hvilket som helst annet produkt, hadde det blitt forbudt på rappen, sier Liland.

Også forfatteren Maja Lune skrev en kronikk i NRK denne uken, med flere konkrete råd hun mener myndighetene bør gi. Hun var i høst aktuell med boken «Skjerm barna».

<-Maja Lunde

Les også: Maja Lunde: - Jeg er svært urolig

I fjor høst leverte skjermbrukutvalget sine råd. Likevel mener Vestre at han må instruere Helsedirektoratet for å komme opp med bedre og klarere råd.

– Jeg mener det er det rette å gjøre nå. Utvalget har gjort sine vurderinger og forslag, men jeg mener at det er mer enn gode nok grunner til å få på plass disse råd.

Foto: Helge Mikalsen / VG

- Skal da Helsedirektoratet opprette et nytt skjermbrukutvalg for å gi deg rådene du etterspør?

– Vi må har de foreløpige rådene klar før sommeren. De må sette sammen råd som er konkrete og tydelige ut fra forskningen som finnes.

– Men som Lie sier: Det finnes ikke forskning på alt som kan være problematisk med mobilbruk. Skal du instruere dem om å bruke førevar-prinsippet?

- Ja, det kan ikke være slik at vi blir handlingslammet bare fordi vi ikke vet alt.

- Har Helsedirektoratet sagt at de vil gjøre det, spør Lie.

- De kommer til å gjøre det. Vi sender dem oppdraget så raskt instruksen er ferdigskrevet fra oss, sier Vestre.