Kortversjonen
- Statens kostnader for tjenester til utviklingshemmede har økt kraftig over 20 år.
- Ecura får minst 18 millioner i året for tjenester til Marita og Anita.
- Helsedirektoratet krever at refusjoner kun dekker direkte brukerkontakt, men kontrollen er mangelfull.
VG har fortalt om utviklingshemmede Anita fra Siljan og Marita fra Herøy, som begge ble flyttet fra familiene sine.
Det private selskapet Ecura får minst 18 millioner i året for å levere tjenester til de to kvinnene.
Fredag avslørte VG at Marita ikke alltid har fått den hjelpen hun har krav på.
Den største delen av lønnsutgiftene får hjemkommunene refundert gjennom en tilskuddsordning styrt av Helsedirektoratet.
En viktig forutsetning er at lønnen må være knyttet til direkte brukertid og interaksjon mellom Ecuras assistenter og Marita og Anita.
Nå kan VG avdekke at Herøy kommune ikke har undersøkt om dette har skjedd.
Det fremkommer i refusjonskravet til Helsedirektoratet i 2024.
«Vi kan ikke uttale oss om ressursbruk i interaksjon med brukeren, da det ikke foreligger noe system om dette», skriver revisoren til Herøy kommune i rapporten.
– Umulig å dokumentere
Ecura bekrefter overfor VG at de ikke loggfører eller måler direkte interaksjon mellom tjenesteyter og mottaker, som underlagsmateriale for kommunens refusjonskrav. Dermed er det i praksis umulig for kommunen å dokumentere kravet, mener kommunedirektør i Herøy, Trond Arne Rossi Aglen til VG.
– Men vi har tillit til at Ecura leverer de tjenestene som Herøy kommune betaler for, sier Aglen.
Helsedirektoratet er likevel klare på at det er nødvendig at kommunene beregner at refusjonsbeløpet kun dekker direkte brukerkontakt.
– Beregningen er krevende for kommunene, men nødvendig for å avgrense statens betalingsansvar, sier fungerende avdelingsleder Øyvind Alseth.
– Helsedirektoratet må støtte seg på kommunens beregninger, og de kontrollhandlinger kommunerevisor gjennomfører i henhold til oppdraget.
Men heller ikke Siljan kommunes revisor har gjennomført disse kontrollhandlingene, går det frem av rapporten som ble sendt Helsedirektoratet i 2024.
– Vi er bedt om å utføre et sett med kontrollhandlinger av direktoratet, men på det punktet kan vi ikke uttale oss, sier revisor Ingebjørg Nordby Vibeto til VG:
– I mange tilfeller gjør kommunene skjønnsmessige vurderinger og korrigerer kravet selv, men det finnes ikke tidsregistreringer hos dem eller tjenesteleverandøren som dokumenterer hva som faktisk er direkte interaksjon.
Førsteamanuensis Tarjei Ellingsen Røsvoll ved Universitetet i Innlandet mener Helsedirektoratets refusjonsordning er uheldig utformet – og peker på dette:
– Ordningen forutsetter egentlig relativt inngående kontroll med hvordan tjenesten faktisk leveres. Imidlertid har ikke det leddet som skal kontrollere tjenesten noen økonomisk oppfordring til å føre slik kontroll, mener Røsvoll:
– Da blir det lett for kommunen å velte kostnadene av ikke å føre tilsyn over på staten – ved å la være.
Fører til økte kostnader
Røsvoll understreker at kommunene har en forpliktelse til å føre slik kontroll uansett, men at det er staten som har ansvar for både kommunenes økonomiske situasjo og de insentivstrukturene som skapes.
– Ordningen er ikke bare uheldig på grunn av risikoen for økte kostnader. Kontroll med hvordan brukerens tjenester blir levert og i hvilket omfang, vil også sikre kvalitet og rettssikkerhet på en bedre måte.
Øyvind Alseth i Helsedirektoratet påpeker at staten kun dekker deler av kommunenes kostnader gjennom tilskuddsordningen: 80 prosent av deres lønnsutgifter.
– Kommunen har dermed et insentiv for å sikre god kostnadskontroll, sier han.
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet. Ordningen er tillitsbasert.
Avdelingsleder Alseth erkjenner at kravet om direkte brukerkontakt er utfordrende for kommunene og revisorene.
– Helsedirektoratet har dialog med departementet om muligheten for forenkling og eventuelt andre endringer, sier han.
– Ønsker Helsedirektoratet endringer i refusjonsordningen?
– Vi ser helt klart forbedringsmuligheter. Men som delegert tilskuddsforvalter må Helsedirektoratet ta denne diskusjonen med ansvarlig departement.