Helsedirektoratet anbefaler kortere antibiotikakurer

Nylig fortalte NRK at antibiotikabruken i Norge har økt med 19 prosent siden 2021, på tross av helsemyndighetenes anbefalinger.

Nå varsler Helsedirektoratet nye råd til landets leger.

Helsedirektoratet endrer retningslinjene for å sikre riktig antibiotikabruk i Norge og dermed hindre at bakterier blir motstandsdyktige og resistente.

Legene skal heretter skrive ut mindre doser antibiotika for de største infeksjonssykdommene som lungebetennelse, KOLS-forverring og urinveisinfeksjon hos gravide.

I tillegg skal fastlegene vente lengre enn i dag før de tyr til antibiotika.

I dag er kuren for lungebetennelse på sju dager, men myndighetene anbefaler nå fem dager.

Antibiotikakurene har de siste årene blitt kortere for en rekke infeksjonssykdommer.

Sigurd Høye, som er allmennlege og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo, jobber sammen med Helsedirektoratet for å få ned antibiotikabruken utenfor sykehusene.

– Man skal få den behandlingen som vi vet virker, men det er nok fremdeles sånn at mange får antibiotika når det ikke er nødvendig, og det må vi unngå.

Hanna Hagenes er mamma til August (5) og selv akkurat ferdig med en antibiotikakur.

– Det er fint at en kan bruke minst mulig antibiotika og likevel bli frisk, for det kan jo være farlig å ikke bruke det også.

Pappaene Kjartan Haugen og Knut Pelerud har et ulikt forhold til bruk av antibiotika og legemidler.

Pelerud har studert homøopati og har tro på alternativ medisin, mens Haugen er opptatt av mer tradisjonell medisinbruk. Men datteren deres på fem år har foreløpig ikke brukt antibiotika.

Haugen sier han tenker mer på konsekvensene nå enn tidligere

– Jeg skal jo dø en gang. Ikke i nær fremtid, men i hvert fall nærere fremtid enn det min datter skal. Så hvordan blir det i 2050 eller 2060, når hun blir voksen? Det er jo et scenario som man tenker mer om, da.

Pelerud tror foreldre lett tyr til antibiotika.

– Det er jo mange foreldre som tyr til antibiotika hele tiden. Hvis barnet får feber, litt forkjølelse eller en blærekatarr, så er det i gang med antibiotika. Disse situasjonene går jo over av seg selv.

Begge mener at man i tilfeller med alvorlig infeksjon må bruke antibiotika.

Flere land har endret retningslinjene

Også i Sverige og Danmark anbefales det å gi kortere antibiotikakurer ved de samme sykdommene som i Norge, sier Høye.

Grunnen er at ny kunnskap tilsier at kurene kan forkortes, og det er viktig å redusere unødvendig antibiotikabruk for å bremse resistensutviklingen.

Det sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp.

– Jo mer antibiotika vi bruker, jo mer motstandsdyktige eller resistente blir bakteriene. Og vi ønsker at kurene skal virke. Vi vil ikke ha motstandsdyktige bakterier.

– Vi har hørt at hvis du ikke går ut antibiotikakuren din, så kan det være farlig, og da kan bakteriene begynne og blomstre opp igjen. Hvordan kan jeg da vite at det dere foreslår nå er trygt?

– Det er fordi det er forskningsbasert. Så det er en gammel fortelling som vi alle har vokst opp med, men forskning viser at vi kan forkorte.

– Hva håper dere nå blir konsekvensen av dette?

– Vi håper at vi får mindre antibiotikaresistens, altså at antibiotika virker når vi først bruker det.

Dag Berild er professor, pensjonert lege og har forsket på antibiotikabruk i over 30 år. Han sier en stor misforståelse er at langvarige antibiotikakurer er best.

– Det har kommet flere studier i det siste som har tatt hull på det dogmet med at man absolutt skal fullføre en antibiotikakur, ellers blir bakteriene resistente.

Han sier forskningen viser at en klarer seg med kortere kurer både for lungebetennelse, streptokokker, halsbetennelse og nyrebekkenbetennelse,

– Da kan vi sannsynligvis også redusere resistens. For jo lenger du behandler, jo mer resistente blir bakteriene.

Helsedirektoratet ønsker at legene følger retningslinjen og tar stilling til om pasienten virkelig trenger antibiotika. Høye, som har vært med å lage retningslinjene, tror ikke dette blir et problem.

– Tidligere var det gjerne sånn at pasientene gjerne ville ha antibiotika, kanskje for alle mulige plager. Nå hører vi fra fastlegene at stadig flere pasienter og foreldre blir fornøyde hvis de slipper å ta antibiotika. Det er jo en veldig fin situasjon.

Berild som har jobbet med antibiotikaresistens i over 30 år, tror fortsatt det er noen som har litt å gå på.

– Vi har mange leger som følger våre nasjonale retningslinjer, men så har det også noen som åpenbart ikke er klar over at vi har retningslinjer, og absolutt ikke følger dem, og det er veldig trasig, syns jeg. Fordi retningslinjene er bygd på den resistensprofilen vi har i Norge, og bør absolutt brukes.

Også leder i allmennlegeforeningen Marte Kvittum Tangen har tidligere sagt til NRK at de ønsker mer kursing av legene.