Heitt og sveitt på tvers av landet: – Dette skjer ikkje kvart år

5 hours ago 2


Statsmeteorolog Bente Wahl tar seg ein is og serverer siste nytt:

– Det er 30 grader i nesten alle fylke. Unntaket er Troms og Finnmark, der det «berre» er opp mot 27, seier ho.

Det er hetebølge i Noreg, og torsdag seglar opp som enda ein sveitt sommardag.

Kva er dei beste tipsa dine for å takle sommervarmen? Del dei med oss!

Skyfritt frå sør til nord

Tidlegare i veka har vi måtta dele på finvêret på tvers av landet. Mens nokon har bada i sol, har andre søkt ly for lyn.

Det som er spesielt no, er at sola skin over alt.

– Du kunne vore kvar som helst i Noreg, og uansett hatt sommarvêr. Det er varmt alle stader, seier Wahl.

en kvinne som sitter i en stol

Kule kart, ingen skyer.

Foto: Johanna Hauge / NRK

Meteorologen vis fram eit kart som ser ganske annleis ut enn det pleier. Torsdag er det nemleg ikkje ei einaste sky i sikte over det langstrekte landet vårt.

Slikt kan sjokkere ein vêrsjuk journalist:

– Dette kan da ikkje vere vanleg?!

– Det er unormalt fint når ein tenker heile Noreg under eitt, seier Wahl.

Tvilar på rekord

I dagevis har det blitt spekulert i om Nesbyens 55 år gamle varmerekord kan stå for fall. Den gongen, ein junidag i 1970, blei det registrert heile 35,6 grader.

– Kan rekorden ryke torsdag?

– Eg ville ikkje sett feriepengane mine på det, sjølv om vi sannsynlegvis er tette opp under. Det kan skje, men eg tippar vi hamnar rundt 34 i dag igjen, seier Wahl.

Kva tenkjer du om vêret?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Årets rekord er det Meråker som står for. Der blei det nemleg registrert 34,3 grader onsdag ettermiddag.

Varmen har fleire ulemper enn brennmaneter og solbrente skuldrer. Det unormale finvêret kjem med ein bismak:

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Publisert 17.07.2025, kl. 12.41 Oppdatert 17.07.2025, kl. 12.59

Read Entire Article