1 hour ago
3
Meninger
Kommentar
Avstandene på kvinnenes første OL-femmil minnet om 1948.
Sportsreporter siden 1984. Har fortsatt ikke publisert min beste sak. Tips meg.
Foto: MAXIM THORE / Bildbyrån– Bare tull, kaller Heidi Weng distansen som ga hennes beste individuelle OL-plassering noen gang. Sølvet avsluttet tidenes norske OL med medalje nummer 41.
Weng er erklært motstander av 50 km for kvinner. Hun får støtte av flere.
Hun mener løpstiden er for lang og avstandene for store på langdistansen. Den har det siste året gitt henne sølv både i VM og OL.
Hun har et poeng. Uten tvil.
- Ebba Anderssons seiersmargin til Weng var to minutter og 16 sekunder. Vi må tilbake til 1980 for å finne en større seiersmargin på herrenes femmil. Gullvinner Nikolaj Zimjatov slo nummer to, Juha Mieto, med 2,56. Og da var det individuell start.
- Avstanden fra Andersson til Nadja Kälin på bronse var seks minutter og 43 sekunder. Vi må faktisk 78 år tilbake for å finne en større avstand på 50 km for menn i OL. Vinneren Mora-Nisse, Nils Karlsson, hadde nesten 10 minutter ned til bronsen i 1948.
Men Heidi Wengs utsagn står i rak motsetning til all utvikling i utholdenhetsidrett for kvinner.
I friidrett har maraton vært på OL-programmet siden Grete Waitz tok sølv for 42 år siden. Også i andre idretter har kvinnenes lengste distanser nærmet seg de mest ekstreme for menn.
Det finnes neppe fysisk grunnlag for å si at kvinner ikke kan konkurrere på samme distanser og like lenge som menn. Ebba Anderssons løpstid var nesten 10 minutter lenger enn det Johannes Høsflot Klæbo vant sitt sjette OL-gull på lørdag. Men den svenske gulljenta gikk i snitt ikke mer enn 11 sekunder saktere på kilometeren.
Det er høyt nivå.
Underholdningsverdien?
Den var god. Men ikke fantastisk. Kristin Austgulen Fosnæs (nummer fire) kjempet om bronsen med fire andre helt inn mot oppløpet. Mye sto på spill. Det øker dramatikken.
Men avstandene mellom løperne er forhistorisk. Da Weng kom i mål hadde Andersson jublet med flagget lenge. Avstanden til bronsen hører ikke hjemme i moderne olympisk idrett.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VGEbba Andersson trynet også i OL-avslutningen, men slo så knockout på Weng i løpet av de neste kilometerne. I Frida Karlssons sykefravær vant hun et gull veldig mange unner henne. Særlig etter saltoen på stafetten.
Klisterblandingen Heidi Weng gikk på etter skibyttet var langt fra ideell. Heller det motsatte.
I siste akt gikk Norge på OLs første smørebom.
Den kunne ikke ta fra Weng sølvet, men ødela alt for Astrid Øyre Slind. NRK brukte ordet hjerteskjærende. Det var en god beskrivelse den 38-årige OL-debutantens sorti.
Hun hadde sin store sjanse til gull, men kapasiteten forsvant ut i håpløse glipptak. Etter en mil var det slutt.
Hvorfor byttet hun ikke ski allerede inne på stadion på 7,2 km?
Det spør alle vi som ikke sto oppe på de håpløse skiene til Slind.
Hun gjorde en feilvurdering, men det er ikke sikkert skipar nummer to var noe bedre. Det vet vi ikke sikkert.
Kanskje var dette et olympisk farvel med Heidi Weng og Astrid Øyre Slind.
Kanskje ikke.
Det er ikke umulig for Weng og Slind å hevde seg i OL i Frankrike som 38- og 42-åring.
Alt kommer an på motivasjon.
Det er grunn til å merke seg at NRK-reporter Ida Nysæter Rasch gjentatte ganger spurte NRK-ekspert Therese Johaug (37) om hun skal gjøre comeback under VM i Falun neste år. Hun melder fortsatt til dopingjegerne om hvor hun befinner seg.
Alt er mulig.
For den som har lyst til å gå femmil.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)