Havvind blir trolig aldri lønnsomt

Istedenfor å subsidiere en teknologi som ikke vil bli lønnsom, bør det heller satses på utvikling av ny havvindteknologi.

ULØNNSOMT? – Hywind Tampen og er et stykke stolt norsk ingeniørkunst. Det er bare et stort «men», skriver forfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mandag 17. mars kl. 12:38

<-JONAS KRISTIANSEN NØLAND

professor, Institutt for elektrisk energi, NTNU

<-SINDRE LORENTZEN

førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, Universitetet i Stavanger

Norge har lagt mye prestisje i et storstilt havvindeventyr i Nordsjøen i håp om å doble norsk strømproduksjon. Dette toppet seg i 2023 da vi hadde bygget verdens største flytende havvindpark.

Den heter Hywind Tampen og er et stykke stolt norsk ingeniørkunst. Prosjektet viderefører våre aktiviteter til havs ved å bygge på kompetanse fra olje og gass.

Det er bare et stort «men».

Flytende havvind koster over 3 kroner per kilowattime (kWh), men vil ikke få en pris på mer enn 0,5 kroner per kWh i markedet. Derfor vil det kreves betydelige statlige subsidierØkonomisk støtte fra staten for å hjelpe en industri eller virksomhet..

For at flytende havvind skal bli lønnsomt kreves betydelige kostnadskutt. Det er ikke lett med dagens teknologi.

Det er lite å hente på å bygge havvindturbinene mer effektivt. De totale kostnadene domineres av prisen på råmaterialer som stål, bly, betong og kobber. Disse er det vanskelig å gjøre noe med.

Regjeringens eget finanspolitikkutvalg foreslo nylig å sette hele havvindsatsningen på pause.

Det tenker vi er smart. Pengene kan bedre brukes på forskning og utvikling av helt ny teknologi enn å subsidiere en teknologi som antageligvis aldri vil bli lønnsom.

Det er vanskelig å spå fremtiden. Men å vedta vinnere på forhånd har vist seg å være en svært risikabel strategi.

STORSATSNING: Regjeringen, LO og NHO hos Equinor Hywind Tampen i 2022. Fra venstre: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, statsminister Jonas Gahr Støre og NHO-direktør Ole Erik Almlid. Foto: Frode Hansen / VG

Tar vi høyde for de faktiske materialbehovene til dagens havvindteknologi, vil kostnadene aldri kunne komme under 1,5 kroner per kWh.

I dette scenariet antar vi at utbyggerne sier seg villig til å jobbe gratis, noe som selvsagt er helt urealistisk.

Samtidig kan råvarekostnadene like gjerne dobles i fremtiden, noe som vil bety en minstekostnad på 2,5 kroner per kWh for flytende havvind.

Vi skaffer i dag råmaterialer gjennom gruvedrift. Over tid avtar kvaliteten på ressursene i gruva. Ny teknologi kan derimot motvirke dette. Men det er vanskelig å få til store forbedringer i en allerede moden gruvedriftsnæring.

Prisen på råmaterialer er prisgitt globale markedspriser. De har historisk vist seg å være ustabile og synker sjelden over tid. Det internasjonale energibyrået anslår også at materialetterspørselen kan seksdobles innen 2050. Denne formidable utviklingen vil gjøre det vanskelig å kutte i råvareprisene over tid.

Samtidig er det vanskelig å kutte i materialforbruket for eksisterende havvindteknologi. Dette skyldes at forbedringer i materialbruk krever omfattende forskning og utvikling og følgelig større endringer i design.

I science fiction-boka «Atlas Shrugged» finner de opp et nytt supermetall som er ti ganger sterkere enn stål, og samtidig langt lettere og mye billigere.

Dette beskriver vår anbefaling. Sats heller pengene på radikal teknologi- og materialutvikling.

Det vil være en mye smartere strategi enn subsidier til dagens havvindteknologi, som sannsynligvis aldri blir lønnsom.