Harvard-kravene: – Et klassisk autoritært trekk

2 days ago 10

Kortversjonen

Harvard nekter å bøye seg for Trump-administrasjonens krav og mister dermed 2,3 milliarder dollar i statsstøtte.
Professor Jarle Møen mener det ville vært en tragedie om Harvard lot seg diktere av Trump.
Møen tror at europeiske universitetet nå vil se en strøm av studenter og forskere.

Fredag la Trump-administrasjonen frem en rekke krav som Harvard universitet måtte oppfylle for å beholde statsstøtten.

Natt til tirsdag kom svaret fra universitetet, som «ikke vil gi fra seg sin uavhengighet eller sine konstitusjonelle rettigheter».

Nå mister Harvard 2,3 milliarder dollar – i overkant av 24 milliarder kroner – i statsstøtte. Det utgjør omkring en tredjedel av universitetets budsjett.

Trumps krav

Trump-administrasjonen har levert en lang rekke med krav. Dette er noen av de mest omtalte:

Eliminering av universitetets programmer for mangfold, likestilling og inkludering.
Forbud mot masker under demonstrasjoner på campus
Meritbaserte reformer for ansettelser og opptak
Redusert makt til fakultetsmedlemmer som er «mer opptatt av aktivisme enn akademisk arbeid»
Rapportering av utenlandske studenter som bryter regler direkte til føderale myndigheter

Her finner du hele listen med krav.

– Det er en dramatisk hendelse utenfor normalen, sier professor og instituttleder Jarle Møen ved Norges handelshøyskole (NHH).

Han var selv gjesteforsker ved Harvard under doktorgradsstudiene og har sittet i hovedstyret i Norges forskningsråd.

– Vil vært en tragedie

Møen peker på flere grunner til at universiteter bør få statsstøtte:

– Det mest grunnleggende er at kunnskap skiller seg fra andre varer og tjenester. Når man ha utviklet ny kunnskap, kan alle bruke den samtidig uten at den enkeltes bruk går utover andres bruk. Derfor bør kunnskap være mest mulig fritt tilgjengelig. Hvis det skal fungere, må kunnskapsutviklingen finansieres av fellesskapet. En annen hovedgrunn går på fordeling: Hvis foreldrenes inntekt gjør at noen ikke har råd til utdanning, går hele samfunnet glipp av disse talenter, sier Møen.

Møen understreker at Harvard er verdens rikeste universitet med fond på omkring 50 milliarder dollar.

– Så om noen har ressurser til å stå opp mot Trump-administrasjonens angrep på den frie forskningen, er det dem. Om de ikke tar denne kampen for akademisk frihet, vil det trolig gjøre enorm og langvarig skade på deres omdømme, sier han.

Harvards fond gir universitetet en sterk stilling og uavhengighet utover statsstøtten.

– Hvis et universitet som Harvard ville latt seg diktere av Trump, ville det vært en tragedie, sier Møen.

Kravene kommer etter en rekke demonstrasjoner ved amerikanske universiteter til støtte for palestinerne, og mot Israels krigføring på Gaza.

Trump-administrasjonen begrunner kravene blant annet i å bekjempe antisemittisme på Harvard.

– At Harvard skal ha spesielt store utfordringer med antisemittisme er absurd. Det er et stort innslag av jøder i fagstaben på Harvard og et stort miljø blant studentene. Begrunnelsen fremstår konstruert, sier Møen.

– Klassisk autoritært trekk

Harvard er ikke det første amerikanske universitetet som har fått krav fra Trump-administrasjonen.

Prestisjetunge universiteter som Princeton og Cornell har mistet statsstøtte, mens Columbia har gått langt i å innfri Trumps krav.

– Det er litt overraskende at det ikke har vært en bredere front og større protester mot Trumps forsknings- og kunnskapsfiendtlige politikk, sier Møen.

Han trekker også frem at det å få barna gjennom høyere utdanning generelt står sterkt i USA.

– Jeg ville tenkt at så systematiske angrep på utdanningssektoren ikke kan få bred støtte. Det er et klassisk autoritært trekk å gå etter de frie institusjonene som har som rolle å være kritiske, sier han.

Møen tror at selv om Trump-administrasjonen og Harvard finner en løsning, har skaden allerede skjedd:

– Det er helt åpenbart at det veldig raskt vil ha konsekvenser for attraktiviteten for forskere å reise til USA for samarbeid. De talentene vil nå ta andre veier.

Uforutsigbarheten og budsjettkuttene i USA vil få forskerne og studenter til å strømme til Europa, tror Møen.

Er Trump-administrasjonens krav til Harvard innafor?aNei, ingen bør hindre akademisk frihetbJa, myndighetene bør gripe inn ofterecJeg vet ikke

– Dramatisk effekt

Harvard har høstet mye ros for å være det første universitetet som ikke innfrir Trumps krav, blant annet fra tidligere president Barack Obama på X.

– Harvard har satt et eksempel for andre høyere utdanningsinstitusjoner, skriver han.

Harvard has set an example for other higher-ed institutions – rejecting an unlawful and ham-handed attempt to stifle academic freedom, while taking concrete steps to make sure all students at Harvard can benefit from an environment of intellectual inquiry, rigorous debate and

“No government—regardless of which party is in power—should dictate what private universities can teach, whom they can admit and hire, and which areas of study and inquiry they can pursue.” - President Alan Garber hrvd.me/GarberRespond3…

– Hvorfor er det viktig å stå opp mot Trump?

– For det første: Universitetenes kritiske rolle er viktig for samfunnsutviklingen. Hvis du kveler institusjoner som står for den kritiske tenkningen, kvelder du et perspektiv, sier Møen.

Han trekker også frem Trumps forsøk på å hindre den frie forskningen, blant annet gjennom å ville legge all klimaforskning på is.

– Det har en dramatisk effekt for kunnskap som samfunnet trenger. Det vil være opplagt for mange at det vil være direkte skadelig, sier Møen og fortsetter:

– Et moderne samfunn er drevet av fakta, og når man angriper fakta svekker det ikke bare kvaliteten på utdanning, men det er også alvorlig for samfunnsstyring.

Read Entire Article